Drømmetur til Timios Stavros - høyest på Kreta (24.05.2019)
Written by Stigun
Start point | Mount Ida parkering (1,553m) |
---|---|
Endpoint | Samme (1,553m) |
Characteristic | Hillwalk |
Duration | 5h 46min |
Distance | 11.2km |
Vertical meters | 1,097m |
GPS |
Ascents | Agathias (2,424m) | 24.05.2019 13:25 |
---|---|---|
Mount Ida (2,456m) | 24.05.2019 13:55 | |
Visits of other PBEs | Mount Ida parkering (1,554m) | 24.05.2019 10:55 |
Kreta kan ikke besøkes uten en eller flere fjellturer, og blikket falt naturlig nok på det (marginalt) høyeste; Psiloritis eller Timios Stavros (eller Mount Ida; kjært barn har mange navn), som vi kunne se fra stranden i Rethymnon hvor vi hadde innlosjert oss (Hvor i Norge kan man se så mange 2400m-topper fra havnivå som her på Kreta??). Det slo oss imidlertid hvor mye snø det fortsatt lå langt nedover fjellsidene både her og over Lefka Ori lenger vest! Jeg hadde vært på Psiloritis/Timios Stavros i 2001 fra sør/sørvest, men husket fint lite bortsett fra toppen og kapellet som var bygget på toppen. Ingen bilder hadde jeg hjemme heller.. Gode tanker til Peakbook som "tvinger" oss til å ta vare på fjell-minnene!
Vi valgte å forsøke oss fra nordsiden, som hadde beskrevet god sti og godt kjørbar vei til vel 1550 moh. Med helt nødvendig GPS/Google Maps kjørte vi til Levadia på svingete og smale veier og videre herfra oppover på bra asfaltert vei til Parkering Mount Ida, hvor det var anlagt en "refugio". Kjølig da vi steg ut av bilen, men ultraklar "navy blue" himmel, turforholdene kunne knapt bli bedre. En kjølig bris fra nordvest gjorde at T-skjorte og shorts bare så vidt var nok til å holde varmen.
Flott sti oppover, som for en stor del var steinlagt og lettgått med unngåelse av de bratteste kleivene. Fra ca 1800 moh solide snøfonner/flanker i de bratte fjellsidene til høyre for stien. Lenger oppe lå stien mer i le for nordvestbrisen, og det ble riktig så trivelig temperatur. Mange fremmedartede blomster, men også noen kjente og kjære; over 2000m "bugnet" det for eksempel av krokus i blomst!
Traff en tysker på vei ned på ca 2100, han kunne fortelle at det var en småbratt "quite exhausting" snøflanke idet ruten svinger fra sørøstlig til vestlig, opp mot Agathias 2424 moh. En brite vi traff like etterpå hadde ikke våget seg på toppen, han mente man trengte stegjern opp snøflanken, og tok ikke notis av at vi hadde nettopp snakket med tyskeren som sa at det var greit ("he looked like a professional, and even "skied" on his shoes down the snowflank…") Matbit i trivelige og lune omgivelser like etterpå før vi begav oss inn på snøflanken.
Og snøflanken gikk greit, med myk snø; selv med myke sko, på det bratteste ikke mer enn ca 25 grader helning. Traff kun en ung dame, i tillegg til tyskeren; på vei ned fra Mount Ida, flere så ut til å ha snudd før snøflanken. På grunn av all snøen gikk vi lenger sør/nærmere Agathias enn sommerruten som ligger lenger nede i nordflanken av denne toppen, her oppe var det atskillig mer snøbart. Jeg tok en par hundre meters avstikker til Agathias, som hadde panoramautsikt mot den vel 30 meter høyere Mount Ida.
Bente ankom toppen litt før meg. Her var kjølig, og medbrakt tøy kom godt med. Inne i det lille kapellet på toppen kunne vi beundre vakre ikoner. Dessverre var det et par steder skader med tendenser til utrasing av stein fra kapellet; flere ramlet ned da vi oppholdt oss i toppområdet.
I god avstand fra ustabile kapellvegger inntok vi resten av nisten i le for vestavinden, og kunne nyte en storslått utsikt over sentrale og vestlige deler av øyen, med både Egeerhavet i nord og Det Libyske Hav i sør godt synlige.
Litt tung oppstigning tilbake over Agathias før vi forsiktig begynte nedstigningen i snøflanken, etterhvert "sliding on our shoes"... Spredte tåkeskyer kom og gikk på vei ned, en av oss brukte noe tid på fotografering av lokal flora.
Vi valgte å forsøke oss fra nordsiden, som hadde beskrevet god sti og godt kjørbar vei til vel 1550 moh. Med helt nødvendig GPS/Google Maps kjørte vi til Levadia på svingete og smale veier og videre herfra oppover på bra asfaltert vei til Parkering Mount Ida, hvor det var anlagt en "refugio". Kjølig da vi steg ut av bilen, men ultraklar "navy blue" himmel, turforholdene kunne knapt bli bedre. En kjølig bris fra nordvest gjorde at T-skjorte og shorts bare så vidt var nok til å holde varmen.
Flott sti oppover, som for en stor del var steinlagt og lettgått med unngåelse av de bratteste kleivene. Fra ca 1800 moh solide snøfonner/flanker i de bratte fjellsidene til høyre for stien. Lenger oppe lå stien mer i le for nordvestbrisen, og det ble riktig så trivelig temperatur. Mange fremmedartede blomster, men også noen kjente og kjære; over 2000m "bugnet" det for eksempel av krokus i blomst!
Traff en tysker på vei ned på ca 2100, han kunne fortelle at det var en småbratt "quite exhausting" snøflanke idet ruten svinger fra sørøstlig til vestlig, opp mot Agathias 2424 moh. En brite vi traff like etterpå hadde ikke våget seg på toppen, han mente man trengte stegjern opp snøflanken, og tok ikke notis av at vi hadde nettopp snakket med tyskeren som sa at det var greit ("he looked like a professional, and even "skied" on his shoes down the snowflank…") Matbit i trivelige og lune omgivelser like etterpå før vi begav oss inn på snøflanken.
Og snøflanken gikk greit, med myk snø; selv med myke sko, på det bratteste ikke mer enn ca 25 grader helning. Traff kun en ung dame, i tillegg til tyskeren; på vei ned fra Mount Ida, flere så ut til å ha snudd før snøflanken. På grunn av all snøen gikk vi lenger sør/nærmere Agathias enn sommerruten som ligger lenger nede i nordflanken av denne toppen, her oppe var det atskillig mer snøbart. Jeg tok en par hundre meters avstikker til Agathias, som hadde panoramautsikt mot den vel 30 meter høyere Mount Ida.
Bente ankom toppen litt før meg. Her var kjølig, og medbrakt tøy kom godt med. Inne i det lille kapellet på toppen kunne vi beundre vakre ikoner. Dessverre var det et par steder skader med tendenser til utrasing av stein fra kapellet; flere ramlet ned da vi oppholdt oss i toppområdet.
I god avstand fra ustabile kapellvegger inntok vi resten av nisten i le for vestavinden, og kunne nyte en storslått utsikt over sentrale og vestlige deler av øyen, med både Egeerhavet i nord og Det Libyske Hav i sør godt synlige.
Litt tung oppstigning tilbake over Agathias før vi forsiktig begynte nedstigningen i snøflanken, etterhvert "sliding on our shoes"... Spredte tåkeskyer kom og gikk på vei ned, en av oss brukte noe tid på fotografering av lokal flora.
Vel nede ble vi møtt av en stor flokk sauer med gjetere som vi slo av en (meget) kort prat med, mest på grunn av språklige barrierer.
Bortsett fra litt tråkking i snø, som bød på pent lite problemer annet enn våte sokker, var dette en aldeles strålende tur, uten sommerens kvelende varme, med klar himmel og ditto utsikt og fjellblomster trolig på sitt beste. Staver en fordel (jeg hadde ikke...), og kanskje litt stivere sko enn vi hadde på grunn av snøen (men det er begrenset hva man har med seg på badeferie..) En soleklar sekser!
User comments
Herlig!
Written by Gråbein 27.05.2019 12:46Gleder meg til sommeren når jeg ser slike bilder. Lett utstyr og behagelige temperaturer. Måtte det bli noe godvær i Jotunheimen også i år :0)
Sv: Herlig!
Written by Stigun 27.05.2019 17:45Takk for kommentar, Helge! Ja, fantastisk tur som hadde mange likhetstrekk med sommertur i Jotunheimen midtsommers! Slutter meg til ønsket om fineværsperioder i sentrale sørnorske fjell til sommeren!
Ultratopp!
Written by knutsverre 25.05.2019 09:39Gratulerer med flott ultratopp, Stig! Nydelige bilder av fjell og blomster!
Sv: Ultratopp!
Written by Stigun 25.05.2019 18:37Takk for det Knut! Ja, det ble en aldeles strålende tur; for mitt vedkommende et gjensyn, for Bente en "førstebestigning". Kan absolutt anbefales, denne fikser du og Astrid med glans, men unngå juli/august!