Snøkjennskap og redning med Nortind (08.01.2018)

Written by 500fjell (Sondre Kvambekk) GSM

Characteristic Randonnée/Telemark
Map
Ascents Biskehyrna (1,472m) 11.01.2018 not summited
Grøndalseggi (1,423m) 12.01.2018 not summited
Molden (1,120m) 12.01.2018 not summited
Dugurdskulen (1,330m) 13.01.2018 not summited

8.-14. Januar var det duket for årets første kurs og samling for kull 17 i Nortind. På dagsorden stod temaet snøkjennskap og redning i Sogn/Jostedalen med tindeveglederne Markus Landrø og Jørgen Aamot. Kurset skal kvalifisere for vegledning i snøkjennskap og vegvalg i lende med skredutsatte områder på alle aktuelle nivå. Kurset skal også kvalifisere for vegledning i den helhetlige og balanserte fjellredningstjenesten vinterstid med vekt på snøskred.

Med en flott gjeng og flinke vegledere med variert kompetanse ble dette en veldig bra uke med mye dager og lange dager fra omtrent kl. 08-22 på det mest ekstreme. Oppsummert bestod dagene av følgende:

Mandag: Kursåpning, arbeidsmåter, presentasjon. Hvordan vi legger opp dagene på kurset. Hva forventer vi av deltakerne. Teori om s/m, funksjon og ulike søkemønstere. Deltagertema.

S/M-trening på jordet utenfor campingen.
S/M-trening på jordet utenfor campingen.

Møtte Markus og Jørgen i hytta på Jostedalen camping og hadde en trivelig presentasjonsrunde. Det å være litt utleverende/personlig i presentasjonsrunden for en vegleder tror jeg er hensiktsmessig for å skape et sterkere samhold i gruppa og vise at selv en vegleder har sine ”normale” og ydmyke sider. Vi ble oppfordret til å ”bli med på leken” for å skape et godt og blomstrende læringsmiljø den kommende uken.

Teori i kjelleren på hotellet.
Teori i kjelleren på hotellet.

Etter noen lenger sidespor/diskusjoner trakk vi opp til hotellet der vi snakket i teorien om søkemønstre og ulike sender/mottakere. Deretter ble det en lenger økt ute på flata sør for campingen der vi trente på bruk av ulike s/m med en, to og tre antenner og fordeler/svakheter med de ulike merkene. Vi holdt på helt til det ble mørkt, og erfarte at øvelse i mørket i og for seg er fin trening for å trene på isolert bruk av s/m. Snakket også om bruk av søkestang, og bruk av skredredningsutstyr for oss som vegledere, samt krav til deltakernes kjennskap til utstyret i forbindelse med kurs og føring. På kvelden gikk vi også igjennom bruk av ulike typer ballongsekker.

Ulike typer ballongsekker.
Ulike typer ballongsekker.

Tirsdag: Sender/mottaker utstyr. Funksjonstest og kameratsjekk. De tre søkefasene. Det blir ulike poster med forskjellige søkemønstre og praktisk trening på ulike situasjoner. Kveldsøkt med oppsummering av dagen i dag. Om søk og redning, hvordan gjennomføre gode kameratredningsøvelser. Deltakertema.

Dagen i dag begynte vi tidlig ute i mørket på flata utenfor campingplassen. Det ble en fortsettelse av temaene fra i går. Bruk av ulike s/m, søk og flagging av flere skredtatte og i ulike moduser. Avslutningsvis skulle alle gjennom en internasjonal tindevegledertest der man skal kunne søke opp og markere tre skredtatte på et område på 50x50 meter på under 10 minutter. Alle bestod! På kvelden hadde jeg et deltakertema om den organiserte redningstjenesten i Norge.

Onsdag: Søk i snøskred, prioritering, søkelinjer, utgraving, transport. Kameratredningsøvelse. Organisering av søk i snøskred. Snøskred i alpint lende. Redningstjenesten i Norge. Kveldsøkt med oppsummering av dagen. Deltakertema.

Mikrosøkelinjer.
Mikrosøkelinjer.
Provisorisk skikjelke.
Provisorisk skikjelke.
Skikjelke-kitet til Jørgen.
Skikjelke-kitet til Jørgen.
Hull i skituppene er ikke dumt hvis man vil lage en robust skikjelke.
Hull i skituppene er ikke dumt hvis man vil lage en robust skikjelke.

Startet dagen med en lenger inneøkt med deltakertema og teori om snøkjennskap. Videre ble det en tur på Myri med trening på redning, mikrosøkelinjer og skikjelke før vi på kvelden hadde turplanlegging og ferdråd for turen vi skulle ut på neste dag.

Torsdag: Fjellferd med snøkjennskap og vurderingsøvelser. Vindtegn, le- og losider, alarmtegn, måling av helninger og utløp.

V-utgraving i brøytefonna.
V-utgraving i brøytefonna.
Opp mot Store Sandhaugedalen.
Opp mot Store Sandhaugedalen.
Snøprofil og snøkjennskap.
Snøprofil og snøkjennskap.
Er det blankt eller hvitt?
Er det blankt eller hvitt?
Gruppearbeid i de sene nattetimer.
Gruppearbeid i de sene nattetimer.
Mer robust skikjelke.
Mer robust skikjelke.

Startet dagen med en inneøkt med blant annet teori om snøskredvarslingen i Norge og skredfarevurdering. Presenterte dagens tur, og målet med turen var i hovedsak å finne og analysere skredproblemet som er varslet for regionen Indre Sogn. Nemlig nedføyket nysnø i fokksnøen. Det ble en tur fra Fåberg og opp mot Store Sandhaugedalen der vi i munningen av nevnte dal gravde en bred snøprofil. På turen gikk vi gjennom v-utgraving, trepunkts grovsøk på søkelinje med søkestang, løpende vurdering av snødekket og gjennomgang av snøtyper og skissering av en snøprofil til felthåndboken (hardhet, fukt og temp i snødekket). Avslutningsvis fikk vi en fin nedkjøring til bilen. Vinden har tatt en del i snøen over tregrensa, men lenger nede fikk vi fin og ubunden snø selv om den har fått satt seg en god del pga fire dager siden forrige snøfall.

Fredag: Den organiserte redningstjenesten (skredøvelse). Organisering av en større øvelse med mannskap.

Dagen begynte med at vi ble sendt ut på en observasjonstur uten vegledere i Leirdalen. Vi hadde litt begrenset tid, men jeg, Håkon V og Stian rakk en tur opp til 1000 moh der vi gravde en snøprofil og registrerte observasjoner som skulle føres ned til en ”Regobs” senere på kvelden. Generelt virker det som at fokksnøen har fått stabilisert seg godt i leområdene og har lite evne til bruddforplantning. Lite snø tilgjengelig for vindtransport over tregrensa. Har observert kantkorndannelse rundt skarelag rundt en halvmeter nede i snødekket, men dette viser ingen umiddelbare tegn til bruddforplantning (trolig pga at det svake laget enten er for tykt, eller at det er for små/få utviklede kantkornkrystaller). Se regobs.no for mer info, og last ned appen til din neste skitur!

Tidlig morgen i Leirdalen.
Tidlig morgen i Leirdalen.
Håkon og Stian på vei opp mot Gråmerri.
Håkon og Stian på vei opp mot Gråmerri.
Hest i morgenrødmen.
Hest i morgenrødmen.
Tunsbergdalsdammen og Leirdalen.
Tunsbergdalsdammen og Leirdalen.
Snøprofil rundt 900 moh.
Snøprofil rundt 900 moh.
Sol!
Sol!

Kl. 11 fikk jeg en melding fra Jørgen om at vi skulle møte opp på Krossen, parkeringsplassen sør for Molden. Vi kjørte dit og skulle gjøre oss klar til en skredredningsøvelse i samarbeid med statister fra Sogndal Folkehøgskule. Vel framme på parkeringsplassen ringte vi ”Sigrid”, en av de overlevende fra skredet. Det var Vegard som tok telefonen og ble varslingsansvarlig siden han var den med mest skrantende helse av oss denne dagen (les: forkjølet). Vi fikk informasjon om at det var minst seks skredtatte nordøst for Svarthiller oppunder Molden, omtrent 400 høydemeter opp fra parkeringsplassen. Meldingen videreformidlet vi til nødetatene ved 112 der vi forklarte situasjonen, hvilken kompetanse vi hadde og at vi trenger bistand fra offentlige og frivillige aktører.

Skredredningsøvelse med Sogndal FHS oppunder Molden.
Skredredningsøvelse med Sogndal FHS oppunder Molden.

Øvelsen var i gang, og vi gikk i vei oppover så fort vi kunne til skadestedet. Jeg var først framme og ble møtt av en hel gjeng fra folkehøgskolen som hadde overlevd skredet. De uttrykte både panikk, sjokk og et ønske om å hjelpe til. Jeg ba samtlige om å skru av sine s/m siden jeg ikke visste hvor øvet de var på kameratredning. I ettertid burde jeg fysisk sjekket at alle hadde skrudd av, da flere ikke gjorde det, eller skrudde den på senere (noe som forstyrret søket). Dog fikk jeg aktivert en del av gruppa til å bidra med utgraving og trøst/overvåking av overlevende som ble gravet ut eller funnet i overflaten. Noen var lettere skadet, mens andre var bevisstløse (pustende) og kraftig nedkjølt. Fra vi ankom skadestedet tok det omkring en halvtime til samtlige var gravd ut (hele 9 personer). Mye var bra, men utfordringen var utvilsomt kommunikasjon siden dette var et middels stort skred. Å ha en oversiktsperson som kunne skissert en tegning om hvor folk hadde blitt funnet, hvor det hadde blitt søkt osv kunne nok ha vært fordelaktig. En person ble funnet til sist i en skredbane der ingen hadde søkt. Det å aktivere gruppa enda mer kunne vært bra, og det viser seg ofte i ettertid at det har vært prisverdig for de overlevende å få tildelt en eller annen form mot oppgave ved slike hendelser (utgraving, trøste, eller bare gå opp og ned til et tre osv.). En strategi for transport og utgraving av egnet landingsplass med lite trær kunne vi også vært flinkere på, men ellers var dette oppsummert en helt super øvelse både for oss og folkehøgskoleelevene. Tusen takk!

Hele gjengen samlet!
Hele gjengen samlet!

På kvelden ble det gjennomgang av observasjonene fra dagen, og felles gjennomgang av regobsing, samt ferdråd for neste dag.

Lørdag: Snøkjennskap, stabilitetstester, skredfarevurdering. Grunnleggende reduksjonsmetoder, gruppedynamikk og den menneskelige faktor.

I dag ble det avreise fra campingen kl. 8 før vi kjørte til Bakken gård. Ruslet opp til Bakkedalen der vi snakket om terrenget, gravde snøprofil, gjennomførte stabilitetstester, systematisk snødekkeundersøkelse osv. Nede i dalen observerte vi overflaterim på mjuk snøoverflate, men lite av dette i høyden. Årsaker kan være tilgjengelig fukt (i luft eller i snødekket), inversjon (temperatur) og evt vind. Avslutningsvis ruslet vi et stykke videre og snakket litt om vegvalg og sporvalg ut ifra enkelthengvurdering og generell risikoredusering. Snakket også om hvor vi mente det ville være best å kjøre ned igjen ut ifra både terreng og snø. Vi fant god snø og lekent terreng!

Vangsen sett fra Bakkedalen.
Vangsen sett fra Bakkedalen.
Mer graving. Ulike stabilitetstester.
Mer graving. Ulike stabilitetstester.
Her ser man tydelig ulike lag i snøen med hardhetsforskjellene.
Her ser man tydelig ulike lag i snøen med hardhetsforskjellene.
Propagation Saw Test.
Propagation Saw Test.
Opp mot sørøstryggen til Dugurdskulen.
Opp mot sørøstryggen til Dugurdskulen.
Stan the Man.
Stan the Man.
På vei ned mot dalen igjen.
På vei ned mot dalen igjen.

Kveldsøkta holdt vi ut fram til kl. 18.30 før både vegledere og deltakere holdt på å sovne i stolen. Åpenbart at dette har vært en lang og innholdsrik uke. Resten av kvelden ble felles pizzamiddag på hotellet og sosialt samvær og skrøner fram til leggetid.

Søndag: Gjennomgang / Oppsummering / Kursvurdering / Avslutning.

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.