Blåhatten og Nord for Kvitfjell (23.07.2017)
Written by GeirL (Geir Lie)
| Start point | Vatnastølsvatnet 415 moh (415m) |
|---|---|
| Endpoint | Ænes (70m) |
| Characteristic | Hillwalk |
| Distance | 26.4km |
| Vertical meters | 1,549m |
| GPS |
|
| Ascents | Blåhatten (1,318m) | 23.07.2017 |
|---|---|---|
| Nord for Kvitfjell (1,355m) | 23.07.2017 |
Blåhatten og Nord for Kvitfjell
Etter en god natts søvn i teltet, våknet jeg opp til flott vær. Regnet med at dette kom til å bli en lang og tung tur, så jeg satte tidlig i marsj. Bakset meg gjennom vier og annet kratt før jeg kom inn på en sti fra stølen ved vannet. Fulgte stien et stykke før jeg mistet den på et åpent område. Fant den heldigvis igjen i et nytt vierkratt og kunne følge den helt inn i Botnen. Brukte 1 time inn hit og det er ikke mer enn 1,5 km i luftlinje!
Tok en god pause i Botnen mens jeg vurderte alternativene mine. Fjellsiden rett opp til sadelen mellom Blåhatten og Juklavasskruna så grei ut, så jeg gikk for den. Det var bratt, men greit de første 300 høydemeterne. Så ble det brattere og jeg måtte både klyve og til tider klatre i eksponert terreng for å komme meg opp. Det er mulig at det er en lettere vei til høyre for kammen jeg klatret opp, men det var ikke mulig å se ovenfra. Vel forbi det bratte partiet (og pulsen hadde senket seg til normalt nivå), var det greit å komme seg opp i sadelen. Jeg tok en god og velfortjent lunsj 100 meter nedenfor Blåhatten. Været var strålende og terrenget spennende. Etter pausen var det enkel klyving opp til toppen av Blåhatten. Her var det flott utsikt mot resten av Rosendalsalpene, om enn fra en vinkel som er mindre vanlig å se dem fra.
Jeg studerte ruten videre mot mitt neste mål og kom frem til at dette så greit ut. Litt bratt, men helt greit, å passere den navn- og høydeløse toppen rett sør for Blåhatten. Det gikk også helt greit å passere pkt 1189, samt komme seg ned i sadelen mot Nord for Kvitfjell. Videre var relativt greit å finne gode veivalg helt opp til toppen. Jeg satte sekken fra meg før siste stigning og kom meg raskt opp til det høyeste punktet. Ikke like god utsikt som fra Blåhatten, men flott utsyn likevel. Spesielt mot den ganske så nærme Folgefonna. Jeg sklei på snø nesten hele veien ned til sekken og tok meg nok en god rast i ly for vinden her nede.
Jeg returnerte greit til sadelen ved pkt 1189 og fikk tatt nedstigningen i øyesyn. Jeg ønsket ikke å gå ned samme vei som jeg kom opp, så jeg tenkte at dalen ned mot Rundavatnet ville være en grei rute. Kanskje jeg var så heldig at det var snø nesten hele veien ned! Og det begynte bra. De første 400 meterne gikk det fort på snøen, men så ble det litt mer sketchy. Jeg valgte å gå opp i fjellsiden og det var lurt. For 30 meter lenger nede, forsvant snøen i et 20 meter langt og 10 meter dypt hull rett ned i elven. Jeg kløv langs fjellsiden og kom meg over en liten kam og kunne skli ned en ny snøflekk. Her så jeg spor etter en sau, og tenkte "kan han, kan nok jeg". Videre nedover gikk det greit helt til kammen smalnet inn. Nå ble det skikkelig bratt, men jeg fant en rute ned to smale og litt småskumle parti. Etter dette var det heldigvis greit terreng og jeg kunne følge et svakt sauetråkk ned til utløpet av Rundavatnet.
Jeg har har hatt som opsjon å bestige Kråkenibba fra Ænesdalen, men det har jeg slått fra meg nå. Det ser svært vanskelig ut å krysse elven her oppe ved Rundavatnet, i alle fall med den vannføringen det var denne dagen. Og i tillegg er Ænesdalen laaang...
Videre ned fra Rundavatnet var også kronglete. Her er det bratt og mange tversgående fjellhyller som man ikke ser ovenfra. (Er nok på langt nære like vanskelig hvis man kommer nedenfra.) Klokken 14:30 var jeg endelig nede i Botnen igjen og kunne ta en pust i bakken. Videre ned til Vatnastølsvatnet klarte jeg å følge stien hele veien og ankom teltet 1 time senere. Her tok jeg en matpause før jeg pakket ned alt sammen og satte kursen videre ned dalen.
Turen ned dalen er en fin tur og denne gangen klarte jeg å følge stien hele veien. Men, jeg var nokså sliten i beina og dalen er lang. Det var derfor en ganske så fornøyd kar som fikk øye på sykkelen ved Ænessetra rundt 2,5 timer senere. Herfra tok de tre siste kilometerne knapt 20 minutt og jeg var nede ved bilen litt før kl 1900. Det ble både "urge" og is på fergen, før jeg godt fornøyd kjørte inn på tunet til hytten på Reksteren like før klokken 21.
User comments