Skredfjellet med mer (04.08.2017)

Etter et par dager med mye ut og lite inn startet denne turen på en skikkelig bedriten måte. Kuene på Ugelstadsetra så rart på meg, men jeg hadde heldigvis med meg papir. Vel, litt lettere og lettere til sinns startet jeg klokka og turen opp mot Gongrøra.

18 grader, overskyet og akkurat passe med vind for å holde fluene unna, sørget for at jeg optimistisk dro på oppover den tørre fine stien. Jeg tenkte sikkert at høyt tempo fra start ville kompensere for sommerens manglende treningsgrunnlag. Vel, det var lengre opp på Gongrøra enn hva jeg husket. Rett under toppen lettet det 11 ryper rett ved stien, det var jo hyggelig!

© John Henrik Mork

Turen bort på Hjulnebba gikk som en lek. Tørr fin sti derfra også, før det bar 200 høydemeter ned før oppstigningen til Skardføra. Her var stien så som så. Skardføra ga en vakker utsikt over Herskedalen. Jeg staket opp kursen videre mot Skredfjellet. Mye ur der og jeg vurderte en liten omveg for å unngå det meste av ura. Men, rett opp er nå en gang korteste vei, så også i dag. Her oppe var det også ryper.

© John Henrik Mork

Mens jeg fortærte litt mat begynte det faktisk å regne, så jeg hastet tilbake samme veg som jeg hadde kommet. Eller, ikke helt. Jeg valgte lia nedom Skardføra bort til ryggen ned mot Kjølavatnet. Dette er en rute for spesielt interesserte. Klyving for å komme opp på ryggen. I krattskogen fikk jeg følge av noen fluer. Spiste den ene. Smakte ikke allverdens, men sikkert et bedre valg enn en vesp eller trost for den sakens skyld.

© John Henrik Mork

© John Henrik Mork

Vel nede på myra bort mot Storvasshaugen dukket slekt og venner av den oppspiste fluen opp, og det ble rett så trivelig. Jeg registrerte en "Stikk-ut" og fant stien opp lia.

© John Henrik Mork

Nå kjente jeg at den harde starten virkelig hadde lønt seg. Beina var blytunge og jeg oppdaget at det sirklet en rovfugl over meg. For å ikke bli forvekslet med en skadet rådyrkalv eller noe annet spiselig, satt jeg opp farten.

Jeg fortsatte deretter på fin sti opp mot Seterfjellet. Ryktene om det skadde dyret må ha spredd seg, for plutselig så jeg 4(!) ravner faretruende nært. Pulsen steg og motet sank mens høydemeterne sneglet seg av gårde. Men, en nøttebar fra Wasa reddet trolig livet mitt og det var jeg som kunne le best da jeg endelig så toppen på Seterfjellet.

© John Henrik Mork

Fullt av ny energi og livsgnist jogget jeg lett og ledig bort på Skarven og ned fin sti og bort til bilen igjen.

Klarte nok en gang å unngå å bryte den evinnelige 1000-metersgrensa, og med en PepsiMax i ene hånda og litt New Energy i den andre, konkluderte jeg med at det hadde vært en fin tur!