Rombakstøtta (30.07.2002)

Rombakkstøtta

En flott tur med familien, langt og til tider veldig bratt. Startet kl 15:00 og var nede i igjen 24:00.
Siden søsknene til Øyvind bodde i Narvik/Bjerkvik området hadde vi snakket om fjelltur til denne toppen en stund.
Dette året hadde vi kjørt nordover med ungene så da ble de også med på tur. Tone, Roger, Marius, Torstein, Asbjørn, Øyvind og jeg var med på turen.

Turen startet ved å kjøre om Reinvegen opp til Taraldsvik vannverk og parkerte der.
Vi fulgte vegen og etterhvert sti opp til et tjern, Førstevann, som var populært badevann. Stien fulgte rundt fjellet og oppover mot Førnesvatnet, Andrevann, men krysser dalen før vannet og går videre opp til Isvatnet, Tredjevann. Derfra jevn stigning opp siden på Tøtta og så kommer en opp slik at en ser ned i Rombaken. En føler at hele toppen bikker over og ikke noe sted å være for dem som har høydeskrekk.
Asbjørn ville ikke gå lengre her og Tone ville være lojal med han og ble igjen. Vi andre begynte å gå mot toppen og i et parti der så er det en oppstigningen på ca 5 høydemeter vi måtte klyve rett opp. Fine tak og ikke utsatt, så det gikk greit. Da vi var på tur opp så stod det to svensker og kikket ned på oss der, den ene med tau i handa. Bruker ni inte tau? var spørsmålet fra svensken. Det hadde vi ikke tenkt på, og det gikk jo greit uten.

Vi spaserte bort til toppen. Der var Marius og Torstein i full gang med konkurranse om hvem som klarte å kaste lengst utenfor kanten. Det fikk vi fort stoppet.

Det ble en kort seanse på toppen for at de som ventet ikke skulle ventet så lenge. På tilbaketuren fant vi et annet sted å gå ned enn klyvepunktet, bratt der også, men litt mer oversiktlig enn å gå rett ned.
Så var det samme veg tilbake til bilen.
På tilbaketuren blir det uvennskap mellom Torstein/Marius og Asbjørn. Ingen vet helt hva som skjer, men Asbjørn blir sint og setter opp en fart nedover fjellsiden og Øyvind må småspringe etter. Han synes det ble for lang tur og ville anmelde Øyvind og meg til barnevernet. Det er i hvert fall sikkert at han var det sprekeste av alle for slik fart han holdt ned igjen det klarte ingen andre å følge. Siden vi startet så seint var det midnatt før vi var nede, men det gjør ikke noe på denne årstiden her nord. Lyst hele tiden.