Folarskaret (01.08.2005)

Mot Folarskarsnuten - men måtte snu

Det hadde vært flere år med sykdom og nå var formen stigende og jeg ville prøve om jeg klarte å gå litt i fjellet.

Jeg startet med å kjøre opp til Raggsteindalen og spiste middag på Raggsteindalen hytta. Det ble overnatting i bilen ved et grusuttak fordi jeg ville starte grytidlig og bruke hele dagen, for da se om jeg kunne nå toppen.

Kl 7 var jeg i gang, parkerte der stien begynte og tuslet oppover. Huske jeg var kommet et stykke opp i lia, så fant jeg ikke kartet mitt og måtte gå ned igjen. Hadde mistet det på tur opp, ikke så langt fra bilen. Så var det på tur opp over igjen. I løvskogen og etterhvert snaufjellet. Det gikk seint og formen var ikke god, men det gikk framover.

Jeg kom opp til tjernet på 1248 og nyter fjellet for første gang på lenge. Tenkte at her var det fin å campe, det får bli en annen gang. Fortsatte videre oppover ei bratt li og kommer opp til Folarskarstjønnane. Det var lagt å passere tjørna, men vill natur og skarven står som en steil vegg jeg må opp. Dette ble tungt.

Det gikk veldig greit opp bakken. Den ene flotte fjellblomsten dukket opp etter den andre og dermed var jeg oppe, en god følelse. 4 timer hadde jeg brukt opp til Lordehytta.

Det ble en liten tur innom, men her var det folksomt. 4 personer hadde overnattet og det var helt stint der inne. Tror jeg skrev meg inn i ei bok og så gikk jeg igjen.

Målet var Folarskarsnuten, høyeste i Buskerud. Siden jeg bodde i Hønefoss, så var dette min fylkestopp. Jeg passerte tjernet der oppe og tok av etter noe gammel rødmaling. Det var fortsatt mye snø her og jeg prøvde meg på å gå ei snøfonn, men det var bratt og det var veldig ubehagelig. Etter å ha kravlet litt rundt denne fonna, snøgleppa og bart glatt fjell, så gav jeg opp. Innså at jeg hadde ikke energi til 300 høydemeter til i steinur, jeg skulle også tilbake til bilene.

Jeg tok meg en god pause der oppe i hyllesystemet og så tuslet jeg ned igjen samme veg jeg gikk opp. Nydelig finvær ble det, men en lang tilbakemarsj. Men var meget fornøyd med meg selv hva jeg hadde klart. Jeg kommer tilbake en gang, for Folarskarsnuten må bestiges en eller annen gang i mitt liv.