Vardø

Date:

30.04.2025

Midthaugen

Date:

29.04.2025

© Hilde Risvoll Med på turen Helge og Hauru. Hadde for en gang skyld fått litt lengre friperiode som kunne benyttes til tur et stykke hjemmefra. Det er imidlertid andre forhold her i Finnmark enn hjemme i Nordland, Østlandet og Trøndelag hvor jeg har tatt vinterturer før. Her er det direkte øde på en del av turene. Man må langt fra folk, ly finnes ikke, det er ikke engang en stein å gjemme seg bak. Og været er skiftene og lokalt. Det er vanskelig å forutsi om man får en trygg tur. Dette ble en 33-km tur og kun 2 av disse km var i skog. Resten er disse viddene avbrutt av dype elvedaler. Man må navigere via GPS da man ikke kan se hvor man skal, og dermed ofte ta av seg votten på ene hånden med den kulden det gir. Så dette er en tur hvor man går og går over hvite vidder uten å se noe markert >>>

Gáranasčohkka

Date:

28.04.2025

© Hilde Risvoll Med på turen Helge og Hauru. Jeg hadde endelig fått så mye fri at en slik tur kunne være mulig. Det har tatt oss to hele dager å kjøre hit. Vi kunne ikke kjøre gjennom Finland fordi Hauru ikke har de riktige vaksiner. Vi har valgt Varangertun som base for denne turen. Man kan nå 5 kommunetopper innen 1 ½ time, og hadde gratis lading av elbilen, greit kjøkken og mulighet for å vaske klær. Dagens tur var flott, men litt kald. Det var 5 minus, effektive minus 12-14. Men det var sol stort sett hele tiden og blå himmel. Det var greit føre, kun helt nederst var det antydning til smelting over steiner, ellers fokksnø og kun små partier med is helt øverst. Hjemme er det ikke snø lenger og har ikke vært det på en stund. Tenkte nok det ville være snø her oppe, men det var mer enn >>>

Øst for Storsandvatn

Date:

28.04.2025

Hestkjøltoppen

Date:

22.03.2025

© Hilde Risvoll Med på turen Helge og Hauru. Kom til en ny kommune. Vi overnattet på Lierne gjestegård. Det var greit, og vi fikk ladet elbilen. Campingplassen hadde et preg av at her sitter vi ute og båler og pilser. Det var servering der og vi fikk viltkjøtt, skutt lokalt, går vi ut fra. Selve turen gikk stort sett veldig greit. Vi brukte 8 timer og 10 minutter. Første del av turen går på skogsvei/scooterspor. Det er tett skog inntil først, etter hvert myrland med spredt furu. Da vi kom til hyttene/gamle setrer/smågårder (Vestgårdseteren) gikk vi av sporet og laget egen vei til toppen. Det gikk helt fint, vi gikk ikke gjennom. Først et godt stykke over svakt hellende myr, som brattere fra massivet som Hestkjølen er en del av. Vi så et stort spor av et rovdyr, som jeg ville tippet var gaupe, >>>

Kråkfjellet

Date:

02.03.2025

© Hilde Risvoll Med på turen Helge og Magne. Vi var i Trondheim på grunn av revyen Emil og smørekoppen hvor datteren var med som skuespiller, sanger og danser. Det ble ganske bra vær tross alt 2 plussgrader på startpunktet. Kunne gå på ski hele veien selv om det ikke var noe snø i byen. Føret var bra. Vi gikk litt feil og brukte lenger tid enn nødvendig. Det blåste reelt på toppen. Vi så noen ryper. Det var for ubehagelig for å stoppe. Så plaketten om at Kong Olav hadde vært her sammen med daværende statsminister Per Borten i 1969. Av en eller annen grunn gjorde det inntrykk, selv om gamlekongen nok ikke var så gammel da. Vi så noen ryper og noen skiløpere. Her var gamle setre/eller gårder og hytter av det riktige slaget. Tømmerhytter i sæterstil. Furuskog. Utsikt i alle retninger. >>>

Mweka gate

Date:

03.12.2024

Siste dagen. Gikk ned fra 3100 til 1500 meter. Følte meg bedre enn i går, men ennå vondt i føttene. Gikk gjennom regnskog 10 km før vi kom til porten at av nasjonalparken. Snakket litt med et ungt baskisk par på veien. Det var himmelsk å komme ned. Vi fikk vasket skoene (mot betaling), fikk kjøpt en brus. Vi stoppet innom et sted som solgte nokså ordentlige suvenirer. Det hadde vært fint og kjøpt mer av dette, det lå blant annet ekte masai kniver der (og de kunne vi vel ikke fått gjennom tollen), men vi hadde ikke mulighet for å dra på mer. Vi hadde med alt utstyr selv for å være sikker på at vi hadde noe som passet og som vi trivdes med. Senere, på hotellet, så vi at de kinesiske gjestene, ikke hadde det, og ikke følte seg så komfortable med det de fikk mulighet til å >>>

Lower Mweka hut

Date:

02.12.2024

Det var ikke mulig å hvile på sine laurbær. Vi måtte raskt begynne å gå ned igjen. Først ned til Barafu leiren. Vi kom først til Uhuru Peak og kunne oppmuntre alle på vei opp. Så at det kom noen litt eldre folk etter hvert. Det var selvsagt lettere å gå ned, men ikke så lett heller. Fikk blånegel på 3 tær selv om skoene passer ganske bra på grunn av den repetitive belastningen. Vi gikk 2795 høydemeter ned til sammen den dagen, først de 1295 høydemetrene til leiren. Det var heldigvis blitt varmt igjen og litt sol, og kulde var ikke et problem lenger på denne ekspedisjonen. Police og et par av de andre fra gruppa var sto og tok imot oss et stykke før leieren. Vi fikk juice. Det var himmelsk. Så fikk vi en liten time hvile (hvor det ikke gikk å sove) før vi gikk til neste >>>

Karibu Uhuru Peak

Date:

02.12.2024

Fra Stellar Point tok det noe under en time til Uhuru Peak. Vi tok ikke tiden. Jeg var ganske sliten på dette tidspunktet og lengtet etter å få sette meg ned på toppen. Det var nå så lyst at vi kunne se hva som var rundt oss. Det var krateret under opp til høyre og på andre siden den snødekkede siden av Kilimanjaro. På denne siden kunne det se litt ut som et fjell i Norge og man kunne definitivt brukt ski ned fjellsiden her. Ikke alle går opp helt for egen maskin. En god del blir dratt av guiden, men noen blir både dyttet og dratt. Vi klarte å gå selv, men guidene insisterte på å ta sekken min selv om den ikke var tung. En mann som hadde blitt dratt og dyttet i flere km, kledde av seg på overkroppen og flekset veldig solo på toppen uten kjæresten, som faktisk hadde gått >>>

Stella point

Date:

02.12.2024

Sto opp og startet nattens ferd mot toppen. Det var mørkt, men vi kunne se stjerner og lysene fra Moshi langt der nede. Nå gikk vi 1200 høydemeter nokså rett opp og uten å kunne se hvor langt det var igjen på grunn av mørket. Men rett fram og rett opp sto en stjerne. Jeg spurte er det dit vi skal, guidene sa nei, men det var nok ja. Det var Stellar Point, og helt åpenbart når man er der at navnet er riktig. Særlig på slutten er det veldig bratt. Det var kaldt, ordentlig kalt. Vi hadde nå fått en ekstra guide for å kunne hjelpe å ta hånd om oss hvis vi fikk problemer. Resten av mannskapet ventet i leiren. Det var en mann rett bak meg til enhver tid. Fikk jeg et lite feilskjær med føttene så var hendene hans forsiktig på ryggen min for å støtte. På et tidspunkt ble jeg >>>