Archive - Date

Archive - Activity

Archive - Geography

Peakbook-Friends

avatar
MariP
Signar
Signar
ChristianTC
ChristianTC
Guro_nervold
Guro_nervold
morsor
morsor
19topper
19topper
oladohl
oladohl
avatar
Robert
500fjell
500fjell
avatar
Anettedal
siroho
siroho
jesperstokke
jesperstokke

Collected lists

Show all collected lists

Facebook

Surtningssue

Date:
16.07.2000

På grunn av mye jobbing og lite ferie ble det ikke så veldig mange fjelltuer denne sommeren (2000), men en julihelg hadde jeg og Julia satt av til fjellet. Vi gikk inn langs Gjende (JS01) fra Gjendesheim fredagskvelden, og slo opp teltet på en hylle med nydelig utsikt, ca. 1 km ovenfor Memurubu. Lørdagen våknet vi til strålende sol, og vi trodde det skulle bli en knalldag. Oppover stien mot Raudhamaren var det kortbukse og topp humør, men gleden ble kortvarig. Trassige skyer seg inn fra sydøst, og ikke stort mer enn en halvtime tok det skyene å dekke til alle toppene i området. Oppe ved Raudhamaren (1893 moh) mistet vi den merkede stien, men tok den igjen litt lenger ned på andre siden. Vest for toppen like under en bratt kneik kom stien fra Memurudalen innpå. Rød maling på en >>>

Map    

Folgefonna bretur

Date:
15.07.2000

Bretur opp Buerbreen med Julia , Tor Erik , Pål Haugerød og Anne Cathrine. Jentene solte seg mens vi gutta gikk siste strekket i tung våt sommersnø til breens toppunkt.

Map    

Storbreatinden

Date:
14.05.2000

Vi hadde vært på en flott maitur til vestlandet, fotografert en begynnende fruktblomstring i gnistrende vær, badet i sognefjorden og mye mer. Den siste natten på turen teltet vi i nærheten av Bøvertun, og stod opp grytidlig neste morgen - Vi hadde nemlig ikke ski med. Fjellvandring var ikke planlagt på denne turen, men vi kunne ikke dy oss når været ble som det ble. For å unngå tung råtten snø startet vi tidlig fra Krossbu. Den harde skaresnøen bar oss ypperlig - det var nesten som å gå på asfalt. Det gikk dermed raskt unna. På bandet mellom Storbreatinden og Store Smørstabbtind tok vi en stopp. Julia ville ikke prøve på Store Smørstabbtind, mens jeg gikk oppover. Ishard skaresnø gjorde imidlertid at jeg stoppet og snudde. Vi bestemte oss i steden for å bestige Storbreatinden >>>

Map    

Mount Kosciuszko

Date:
15.12.1999

Gikk opp slalombakken fra Threadbo village og videre på en vei av stålgittermatter på påler inn mot toppen. Vei / sti siste biten opp til toppen, og forferdelig mye fluer. Var vel noe som tidlig juni når vi var der, og det lå att noen få snøfonner. Fra toppen fortsatte vi, jaget av en horde fluer, videre bort til Mt. Townsend, Australias nest høyeste topp og et mer markert fjell enn Kosciuszko. Litt bortenfor Townsend ligger noen små glacial lakes som de kaller det i australia, eller små fjelltjern som vi ville kalt det her hjemme. Området rundt Townsend var definitivt fineste på turen og jeg anbefaler på det sterkeste å fortsette bort hit om man er på tur til Kosciuszko.

Map    

Freycinet

Date:
25.11.1999

Den påfølgende dagen satt vi nok en gang i en buss, denne gangen i retning nordøst, til kystnasjonalparken på Freycinet halvøya.Med lokal buss kom vi oss det siste stykket forbi den søvnige ferielandsbyen Coles Bay og ut til nasjonalparkgrensen ved Parsons Cove hvor veiene slutter og stiene begynner. Sekkene våre hadde ikke vært så tunge som nå på noe tidspunkt under turen. Freycinet halvøya har et meget tørt klima og det kan tidvis være vanskelig å finne vann, så vi hadde fylt opp sekkene våre med hele 10 liter vann (det virker kanskje mye, men vannet forsvant ganske fort i denne varmen!). Det var to muligheter hva veivalg angår i starten. Hazard Beach Track følger kysten på vestsiden av halvøya over en strekning på ca. 5 km til Hazards Beach, mens Wingelass Bay Track >>>

Map    

Tasmania 1999

Date:
18.11.1999

Rett før vi ankom hadde det snødd slik at i begynnelsen av den uken vi gikk var toppene alle hvite, som f.eks. den fra nasjonalparksenteret i Cynthia Bay, godt synlige Mt. Olympus (1449 moh på bilde til høyre). Omtrent kl. 12 den 18. november forlot vi Cynthia Bay. Vi droppet båten som traffikerer Lake St. Clair for å spare litt penger samtidig som vi ville gå absolutt hele turen. Med tunge sekker (alle våre ting for den hele 5 ukers ferien, mat for 1 uke og vann for 1 dag) og et typisk godt starthumør la vi i vei.. Etter å ha studert kart og rutebeskrivelser i Lonely Planet sin reisehåndbok, bestemte vi oss for å gå en alternativ rute opp Cuvier Valley i steden for den vanlige ruten langs Lake St. Clair. Til å begynne med trodde vi det var et klokt valg. Stien gikk smal, men tydelig >>>

Map    

Monte Emilius

Date:
12.08.1999

Den fjerde dagen i Italia bestemte vi oss for å bestige den karakteristiske Mt. Emilius 3557 moh som rager ca. 3000 meter over Aosta by. Vi kjørte opp til skisenteret og tokk stolheisen opp i drøyt 2000 meters høyde før vi fulgte merket sti innover. Det var en vakker liten dal med noen små tjern og forrevne nakne fjellrygger. Som over alt i dette området var breene langt mindre enn inntegnet på kartene, og de små breene som var tegnet inn her eksisterte knapt lenger. Været som hadde vært fint tidligere på dagen begynte å forandre seg og vi var engstelige for at det kunne bli tordenvær. Noen steder var det litt småklyving, men stort sett var det greit å gå hele veien opp. Det største problemet var været. Luften ble mer og mer elektrisk. Isøksene begynte å knitre, mens >>>

Map    

Gran Paradiso

Date:
10.08.1999

I august 1999 skulle jeg for første gang på fotturferie utenfor Norge og var naturlig nok ganske spent. Alpene var målet, men hvor i alpene hadde jeg ingen anelse om siden jeg ikke var kjent der. Noe tilfeldig falt valget på Aosta regionen i nordvest Italia. Mest fordi jeg hadde et ønske om å bestige en 4000 meters topp og Gran Paradiso (4061 moh) som ligger i området skulle etter sigende være blant de enklere 4000 meters toppene i alpene. Sammen med min bror og en bekjent reiste jeg den lange veien med bil fra Norge. Vi forlot Larvik med ettermiddagsferga en Lørdag i august og ankom Fredrikshavn i Danmark sent om kvelden. Kun avbrutt av korte pauser kjørte vi på skift hele natten. Gjennom Tyskland var det ganske slitsomt – kraftig regn og stor trafikk gjorde kjøringen ytterst >>>

Map    

Kvitskardtur

Date:
10.07.1999

Etter å ha besteget Kvitskardstind alene (Morten) i tåke og kraftig snøvær, kom vi tilbake en uke senere. Det begynte bra med knallvær under båtturen på Gjende. Teltet ble slått opp på Gjendedeltaet, før gikk avgårde langs stien mot Torfinnsbu. Det var kraftig vannføring og vann over alt, noe som gjorde det vanskelig å komme tørskodd over alle bekkene mellom Storåe og Vesleåe. Vel over passerte vi en flokk kuer før vi begynte den bratte oppstigningen mot Svartdalen. Ved det første snøflaket gravde vi ned ferskmaten vår, så den skulle holde seg i solsteika. Oppe på munningen av Svartdalen ut mot Gjende begynte det å skye på. Vi bestemte oss først for å holde vestsiden av dalen sydover, men fant raskt ut at det gikk fortere å følge stien. På bandet mellom det andre >>>

Map    

Bomtur Galdhøpiggen

Date:
08.07.1999

Etter å ha besteget Piggen i godvær sammen med utallige andre fotturister to ganger tidligere ville vi prøve noe nytt, nemlig å oppleve soloppgangen fra toppen, helst helt alene. Vi dro fra Fagernes ved 18 tiden en vanlig ukedag og satte kursen mot Spiterstulen. Vi begynte å gå ved 23 tiden og passerte noen teltere som gjorde seg klare til å ta kvelden. Værmeldingen var ganske lovende, men himmelen over oss så heller truende enn lovende ut. Vi hadde kjørt så langt at vi ville i alle fall ikke snu uten å prøve, så vi la optimistisk i vei.Galdhøpiggen Selv om det var tidlig i Juli, gjorde de tunge skyene det fort ganske mørkt, men en og annen luke med klar himmel gav oss hele tiden et optimistisk puff. Ved ett tiden begynte det å regne lett, og ved halv to tiden møtte (til vår >>>

Map