En sommerdag i Leirungsdalen ble jeg fristet av nordøstryggen på Munken, og tenkte at jeg kunne i alle fall prøve selv om jeg regnet med å måtte snu. Jeg hadde gått fra Valdresflya og inn i Leirungsdalen. Til å begynne med bar det opp blant kampesteiner, hamre og ur før det etterhvert blir en mer markant rygg med fast fjell. Ryggen er bred og fin, men et par steder måtte jeg ta hendene litt til hjelp for å komme opp noen litt brattere passasjer. Nedenfra ser det ut som om det er litt ekkelt i skaret hvor snøen ligger helt opp, men da jeg kom opp viste det seg at det var god bredde og ikke noe problem. Nå var den morsomst biten unnagjort. Fortsettelsen innover platået mot Mugna ble slitsom på grunn av råtten snø som gav etter sliik at jeg sank omtrent en halv meter nedi for hvert skritt på det verste. Etter å ha tatt meg hele veien rundt, og over Rasletind stort sett på råtten snø, var jeg dødsliten da jeg nærmet meg Valdresflya igjen. Men det er en fin rundtur, spesielt senere på sommeren når snøen har blitt litt fastere.
User comments