Etter å ha besteget Kvitskardstind alene (Morten) i tåke og kraftig snøvær, kom vi tilbake en uke senere.
Det begynte bra med knallvær under båtturen på Gjende. Teltet ble slått opp på Gjendedeltaet, før gikk avgårde langs stien mot Torfinnsbu. Det var kraftig vannføring og vann over alt, noe som gjorde det vanskelig å komme tørskodd over alle bekkene mellom Storåe og Vesleåe. Vel over passerte vi en flokk kuer før vi begynte den bratte oppstigningen mot Svartdalen. Ved det første snøflaket gravde vi ned ferskmaten vår, så den skulle holde seg i solsteika. Oppe på munningen av Svartdalen ut mot Gjende begynte det å skye på. Vi bestemte oss først for å holde vestsiden av dalen sydover, men fant raskt ut at det gikk fortere å følge stien. På bandet mellom det andre og tredje vannet Svartdalen tok vi en liten matpause. Vi gikk opp moreneryggen nord for brebekken, og krysset breen nede ved kanten og holdt oss på østsiden videre oppover. Så tidlig på sommeren så var ennå ikke noe is smeltet frem i dagen, og hele breen så ut som en stor snøpølse. (Jeg tenkte forventningsfullt på nedoverturen med akebrettene som hang på sekken.) Vi passerte under toppene på nordryggen til Kvitskardstind før vi skar rett bort mot ryggen nordvest for toppen. Det ble stadig brattere, men den bløte snøen ga godt feste. Et og annet selvutløst overflateskred seg sakte nedover mot breen. På toppen klarnet det opp, skyene nermest fordunstet og vi fikk en herlig utsikt. Nedover gikk det unna i en fart på akebrettene våre helt ned til kanten av breen. Kvitskardstind fra Svartdalen er også en fin skitopp på forsommeren, med herlige utforkjøringer ned breen. (Det virker som om det er lite sprekker på østsiden og i midten av breen, mens det er mer oppsrpukket opp i bratthenget mot østveggen på Mesmogtind.) Nede i Svartdalen, fulgte vi stien ned til teltet, og nøt kvelden sammen med noen håndfull mygg.
User comments