Sykkylven: Urfjellet, Tretindane og Dravlausnyken (02.07.2016)
| Start point | Hjorthol (110m) |
|---|---|
| Endpoint | Langenessætra (380m) |
| Characteristic | Hillwalk |
| Duration | 6h 00min |
| Distance | 17.0km |
| Vertical meters | 1,980m |
| Map |
|
| Ascents | Dravlausnyken (980m) | 02.07.2016 |
|---|---|---|
| Nord for Dravlausnyken (1,056m) | 02.07.2016 | |
| Koppen (522m) | 02.07.2016 | |
| Svadfjellet (754m) | 02.07.2016 | |
| Tretindane (922m) | 02.07.2016 | |
| Urfjellet (1,267m) | 02.07.2016 |
Bilder kommer snart!
Lå litt frampå på morgenen på min lite koselige men nokså fredelige campingplass i Myrdalen fra fredag kveld. Siden værmeldingene egentlig hadde vært litt skiftende, ventet jeg meg en litt grå morgen, men da jeg søvnig tittet ut gjennom gluggene i bobilen kl 0830 kunne jeg konstatere at været var bare eksellent! Det var bare å nyte en god frokost og kaffe før nistesmøring og deretter kjørte jeg noen få km ned til parkeringen ved stistart mot Koppen. Dette lå ca 500 meter etter avkjøringen mot Brunstad. Jeg fulgte grusveien en knapp km før stien er merket videre bratt oppover skogen mot Koppen. Tørr og fin sti opp til skaret, deretter god og tydelig sti opp over Svadfjellet og videre opp ryggen mot toppen av Urfjellet. Jeg hadde forventet meg mye mer ur av det trøblete slaget grunnet navnet, men det var det ikke. Det er tydelig tråkk hele veien og der det litt småurete er det vardet og enkelt å finne veien oppover.
Da jeg nærmet meg toppunktet ble jeg helt lamslått av den utrolig flotte utsikten. Dette resulterte i at ene skoen sugde seg fast i underlaget og jeg landet brutalt på nesa en knapp meter fra stupkanten... Det endte ikke opp med verre enn neseblod og en hoven og forslått nese med gode skrubbsår, bagateller i den store sammenheng. Måtte allikevel summe meg et par minutter før jeg vågde meg bort på høgste punktet i og med at jeg fikk et snev av kvalme etter dette mindre elegante stuntet :-)
Tok meg en god matøkt og hvil i sola før jeg returnerte ned i skaret. På vei ned klarte jeg kunsstykket å legge fra meg kameraet på en av klesskiftestoppene og måtte derfor traske oppover ca 110 ekstra høydemeter..... jaja, dette er ikke første og heller ikke siste gang! I skaret skiftet jeg over til lave terrengsko i og med at terrenget var såpass tørt og fint og fortsatte opp mot Dravlausegga. Egga var fantastisk flott å gå. Ved Svadfjellet hadde jeg sett folk som var på vei bortover egga i retning Dravlausnyken og jeg var spent på om jeg kom til å nå dem igjen. Jeg var også spent på hva egga hadde å by på av utfordringer men det var faktisk meget grei skure. Det er et par punkt som man må være litt varsom, men ikke noe vanskelig. Denne egga anbefalest på det varmeste! Det er utrolig flott utsikt bratt ned mot Velledalen og Straumgjerde og tidvis går man langsmed et gjerde som tidligere var ment å holde sauene fra å hoppe ned på ei hylle på vestsida av egga. Dette er visstnok ikke et problem lenger.
Da jeg endelig kom på høgste punktet på Dravlausnyken så jeg igjen denne gjengen med turgåere som jeg hadde sett på egga. De var på siste punktet på egga mot Straumshornet og jeg småløp derfor bort dit for å nå dem igjen før de evt retunerte ned i dalen. Jeg hadde lekt litt med tanken om at jeg evt kunne treffe noen som hadde bil på Langenessætra og jeg kunne få skyss med. Alterrnativet var ellers å gå egga tilbake igjen eller å følge en sti på østsida av Langenesvatnet tilbake mot Koppen.
Turgjengen var nesten litt forskrekket over å se dette blodige ansiktet men jeg ble raskt inkludert i turfølget og fikk, uten å ha bedt om det, tilbud om å slå følge med ned til Langenessætra og bilskyss tilbake til Hjorthol. Jeg var ikke sen om å ta imot dette! Gjengen var en gruppe glade turgåere fra turgruppa Fjellhug tilhørende Sykkylven. Humøret var på topp og stemninga var upåklagelig! Utsikten videre mot kvasse Straumshornet er fantastisk og denne toppen ønsker jeg å besøke en gang. Ifølge de lokale er denne toppen blitt veldig poppis etter hvert og stien er preget av dette i form av laus torv og stein... Ene medlemmet i turfølget hadde hatt et dramatisk fall derfra i 2010 noe som resulterte i 2,5 mnd på sjukehus men utrolig nok uten varig men!!! Han hadde engkevakt vil jeg tro.. Turen skal allikevel ikke være noe problem men en bør kanskje være tidlig ute eller velge en dag det ikke er altfor trafikkert der..
Nede ved Langenessætra ventet nystekte vafler og kaffe på hytta til en av turgruppas medlemmer som ikke var med i dag, og kona. Kjempetrivelig stund ble det i hytteveggen og vaflene gjorde godt siden jeg ikke hadde spist og drukket noe særlig siden toppstunden på Urfjellet.
Dette ble en fantastisk flott dag med et fantastisk vær. Regnet kom skikkelig da jeg var kommet tilbake til bilen igjen ved Hjorthol, helt etter beregningen - en høydare av en dag!"
User comments