Memaurtinden i Gildeskål - retur med SAR Queen helikopter! (12.07.2025)
| Start point | Breivika (14m) |
|---|---|
| Endpoint | Samme (14m) |
| Characteristic | Hillwalk |
| Duration | 10h 58min |
| Distance | 29.5km |
| Vertical meters | 1,660m |
| GPS |
|
| Ascents | Memaurtinden (1,331m) | 12.07.2025 |
|---|---|---|
| Visits of other PBEs | Breivik parkering (10m) | 12.07.2025 |
Etter den flotte turen til Trænstaven 10. juli tok vi hurtigbåten tilbake til Sandnessjøen og overnattet der. Neste dag kjørte vi nordover på E6 til Bodø. Astrid reiste hjem igjen til Bergen herfra. Jeg kjørte tilbake til Saltstraumen der jeg hadde bestilt overnatting på Saltstraumen brygge. Meget enkel innkvartering blant tyske fisketurister som heldigvis var stille og rolige. Planen for neste dag var tur til
Memaurtinden - høyest i Gildeskål
Det var meldt fint, lettskyet vær hele turdagen. Kjøreturen til turstart i Breivika tok ca. 30 min.
Jeg fikk lov til å parkere helt i starten av anleggsveien av en hyggelig kar som bor i Breivika, og er lokalkjent i området. Det er laget en anleggsvei som går oppover langs sørsiden av Breivikelva til et lite kraftverk som ligger ca.200 moh. Kjøring på veien er ikke tillatt.
Jeg brukte 40 min opp til der anleggsveien slutter. Her er det slutt på alt som minner om sti.
Rutevalg fra Breivikdalen opp til Breivikdalsvatnet 387 moh
Det er mulig å gå både på sørsiden og nordsiden av elven. Lokalkjente folk går alltid på nordsiden slik Solveig gjorde og som min gode turvenn Stig anbefalte! Det skal da være mulig å gå over elven som deler seg i to løp ved to kjempestore steiner i eller nær elveløpet. Derfra skal det være rimelig greit terreng opp langs fossen til Breivikdalsvatnet. Her flyter elven meget langsomt, og er lett å vade. Det er også mulig å gå langs østsiden av vannet mot rennen. Jeg lette forgjeves etter steder å komme over elven - som var ganske stor.
Da var det bare å gi seg i kast med den grove steinuren på sørsiden av elven. Denne strekker seg over ca. 500 m og en høydeforskjell på ca. 180 m. Og dette er virkelig grov steinur! Svære steiner, de fleste dekket av tykk mose og mange steder så store som hus, ligger hulter til bulter langs elven. Her må en opp og ned, rundt og frem og tilbake for å finne en noenlunde fornuftig rute gjennom uren. Tidkrevende, men ikke verre enn forventet ut fra andres turrapporter. Terrenget vider seg etterhvert ut opp mot vannet, og ved å gå mot elven gikk siste del av oppstigningen mye lettere. Oppe ved Breivikdalsvatnet etter ca. 2.5 timer på tur.
Langs Breivikdalsvatnet
Herlig å komme opp på flaten ved vannet der det er nydelig terreng med stilleflytende elveløp og ville fjell på alle kanter. Jeg bestemte meg der og da for å gå ned igjen på nordsiden av vannet og elven på returen - et alternativ som ikke ble aktuelt! GPS ved greit vadested 33W 469184 7431006, 393 moh. Matpause på en stein ved elven i nydelig vær!
Så var det bare å "glede" seg til den steinete og delvis snødekte rennen opp mot Hattvatnan - nesten 400 hm i bratt terreng!
Fall i steinuren og valgets kval - returnere eller fortsette?
Det lå fortsatt en god del snø i rennen - mer og mer dess høyere opp jeg kom skulle det vis seg. Nederst der det er minst bratt var det rimelig greit å ta seg frem, delvis i steinur og delvis på fast snø. Enkelte steder nær steiner bar ikke snøen, med fare for gjennomtråkk. Alt gikk rimelig bra til jeg var omtrent halvveis opp i rennen på ca. 540 moh. Her var det veldig løs ur og jeg kom til å tråkke på en ustabil stein som vippet slik at jeg mistet balansen og falt på rygg bakover i steinrøysen. Heldigvis ingen fare for å ramle videre nedover akkurat der det skjedde. Ryggsekken tok antagelig av for en del av støtet, men jeg slo meg godt og fikk lange skrubbsår på begge armer. Verst gikk det utover venstre skulder. Det tok 10 min før jeg fikk summet meg og kommet opp igjen i oppreist stilling og kunne konstatere at armer og bein fungerte som de skulle, og at det heldigvis ikke var tegn til noen alvorlig skade.
Så meldte dilemmaet seg: skulle jeg fortsette turen eller avbryte? Under tvil valgte jeg å fortsette, en avgjørelse som helt klart var feil sett i etterpåklokskapens lys! De påfølgende 200 hm gikk jeg på hard snø med staver nær inntil og mellom store steiner for å minske faren ved et eventuelt fall og utgliding. Tok etterhvert på brodder som var til en viss hjelp. Øverst oppe i rennen var det sammenhengende snø, og ingen "mellomstasjoner". Rennen virket veldig bratt sett ovenfra. På kartet er det 250 hm mellom 500 og 740 koten over en avstand på 350 m, noe som gir et stigningsforhold på mellom 40 og 45 grader. Herlig endelig å komme opp over kulen på rennen og få Hattvatnan i syne! Vannene var dekket av is og snø. Videre mot toppen var det en blanding av barmark og snø.
Jeg hadde brukt 2.5 timer opp rennen og klokken var nå blitt 1615. Nå var det lettgått terreng opp til 1000m-koten og videre mot 1100 m. De fleste andre har gått ryggen sør for Memaurtinden videre mot toppen. Denne var fri for snø, men steinete. Jeg valgte isteden å følge dalen på østsiden av ryggen - delvis på godt snøføre og delvis på lettgått bar mark. Etterhvert ble det såpass bratt snøbakke at jeg tok på igjen brodder.
Utgliding på snø under toppen
Da jeg befant meg på ca. 1170 moh med rimelig godt støvelfeste må jeg ha vært uoppmerksom et øyeblikk. Fotfestet glapp, og jeg raste ca. 20 høydemeter nedover snøflaten i hastighet opp til 22 km/t ut fra GPS tracket. Utglidningen endte med noen rundkast før alt falt til ro. Utglidingen var ubehagelig, men ikke farlig da brattheten var moderat og det ikke fantes oppstikkende steiner. Noe fortumlet kom jeg meg til hektene igjen og fortsatte med stor forsiktighet mot toppen ved å sparke gode fester for støvleltuppene i snøen. Endelig ferdig med snøfeltet var det bar mark og lettgått opp til vardene på topp-platået.
Memaurtinden
Det er to store varder på toppen. Den østligste er den høyeste. GPS 33W 470600 7431480 oppgitt fra Kartverket passet med mine målinger. Fantastisk panoramautsikt. Oppe ved varden kl. 2010.
Endelig på toppen - men hva gjør jeg nå?
Jeg var lykkelig over å ha nådd toppen, men var blitt mer og mer usikker på om jeg ville klare turen tilbake på egen hånd på en sikker måte. Hovedbekymringen min var å komme meg trygt ned den stupbratte og steinete snørennen ned mot Breivikdalsvatnet.
Jeg kjente at jeg var gått fullstendig tom for krefter. De to uhellene på vei opp må ha kostet mer enn jeg trodde. Det hadde blitt mer og mer vondt i venstre skulder, og jeg hadde nok fått en brist i et ribben på høyre side etter sklituren på snø under toppen. Utglidningen hadde med all tydelighet demonstrert hvor farlig og potensialt fatalt det ville være å få en ny utgliding i den bratte og steinete rennen ned mot Breivikdalsvatnet. En slik sjanse var jeg ikke villig til å ta.
Redningstjenesten varsles
Etter disse overveielsene, bestemte jeg meg for å ringe 113 kl 2040 og be om uthenting.
Etter litt diskusjon om andre alternativer, bestemte de seg for å sende SAR Queen Redningshelikopter som var stasjonert i Bodø. Helikopteret ankom etter 40 min. En redningsmann ble heist ned til min posisjon. Så ble jeg festet inn i en solid ring under armene og sammen med redningsmannen heist greit opp i helikopteret. Fantastisk godt drillet og hyggelig mannskap og avansert utstyr i SAR Queen helikopterne!
Etter å rekognosert nede i Breivika fant de heldigvis en landingsplass ganske nær der jeg hadde parkert. Der ble jeg hentet av karen i Breivika som jeg hadde snakket med før turen, og invitert traktert med saft, kaffe og vafler! Herlig!
Alt i alt en meget begivenhetsrik dag for en stakkars kommunetoppsamler.
Utrolig godt å ha en velfungerende redningstjeneste når en er i nød, og takk for hjelpen! Du har vel betalt skatt, sa redningsmannen Lars Oven da vi tok farvel!
User comments
Missing title
Written by risvollhilde 18.07.2025 15:19Håper det går bra med deg nå!
Det går bra!
Written by knutsverre 18.07.2025 15:24Takk for omtanken, Hilde! Vel hjemme igjen nå! Sårene gror og smertene er nesten borte. Håper på snart å være klar for nye turer i nord!
Litt av en tur
Written by peera 17.07.2025 22:36Ja det var litt av en tur. Det virker som en klok beslutning å droppe tilbaketuren og ringe etter hjelp. SAR queen er et fantastisk helikopter til redningsaksjoner. Jeg fulgte den på flightradar24. En ting som du kanskje ikke er klar over som kan være nyttig å vite for flere er at SAR Queen kan settes opp som basestasjon for mobiltelefon. Er man en plass uten dekning så ha for all del telefonen på. Er SAR Queen ute og leter etter savne personer så kan de ringe til den savnede når de er sånn noenlunde i nærheten.
Sv: Litt av en tur
Written by knutsverre 18.07.2025 15:09Takk for hyggelig og informativ kommentar, Peer!
Kjekt å kjenne til mulighetene med egen basestasjon på SAR Queen helikopterne!