Breivasstinden - høyest i Brønnøy (13.07.2021)  

Lang og flott tur i godt selskap til Breivasstinden

Etter noen dager med øyhopping på Trøndelagskysten reiste vi nordover til Helgeland for å besøke våre gode venner Grete og Alf Håkon med familie på Sømna. Vi hadde tidligere tenkt på en felles tur til Breivasstinden, og nå lå forholdene fint til rette for dette med flott værmelding for planlagt turdag. Ungdommene i huset - Harald og Astrid - ville gjerne være med på turen, og den koselige lundehunden Loke ble og tatt med. Vi kjørte nordover mot Brønnøysund, tok mot høyre i Skillvika og fortsatte sørover mot Tosbotn som var utgangspunktet for turen. Min plan var å følge ruten og den gode turbeskrivelsen til Sola19 (Solveig Føreland) som var der i august 2017. Det er laget ny parkeringsplass - Tosbotn nye P-plass - et stykke NØ for Leiråa parkeringslomme, og vi vurderte litt på om vi skulle starte herfra, men valgte ruten langs Leiråa siden jeg hadde lastet ned GPS-sporet til Solveig. Det viste seg at begge rutene ender opp i samme sti på vestsiden av Bjørnstokkelva. Alf Håkon og Harald tok denne stien ned igjen, og beskrev den som noe brattere, men godt merket og sannsynligvis kortere enn ruten langs Leiråa. Sistnevnte er visstnok mest brukt som vinterrute, mens anbefalt rute ellers går fra Tosbotn nye P-plass.

Vi kjørte ned igjen til Leiråa parkeringslomme og fikk satt fra oss bilene utenfor veikanten like før avkjørselen til kraftstasjonen i Leiråa. Nydelig vær, passe temperatur og moderat med insekter (klegg) som forsvant etterhvert som vi vant høyde. Vi fulgte anleggs- og traktorveg på østsiden av elven oppover i Lissådalen, og nøt smaken av nydelige, store og modne markjordbær underveis. Traktorveien er sterkt overgrodd av gress. Den går over i et svakt firhjulingspor og senere i umerket sti mot Bjørnstokkelva.

Vi forsøkte oss på en snarvei litt opp i høyden da vi nærmet oss Bjørnstokkelven. Dette var ingen fordel, det er bedre å følge stien! Fulgte god sti, delvis over myrområder, langs vestsiden av nedre Bjørnstokkvatn til elvekryssing samme sted som Solveig.

Elven var relativt grei å komme seg over. Noen vadet, mens jeg kom tørrskodd over i fjellstøvler ved å gå på steiner og ved hjelp av støtte fra stavene. Matpause etter elvekryssing. Så fulgte en litt kjedelig oppstigning i småkupert terreng med fjellbjørkvegetasjon opp mot Kaffevatnet 505 moh.

Fra Kaffevatnet fulgte vi den brede ryggen NNØ for vannet ca. 300 hm opp til 820-vatnet. Spredt varding oppover her, og fint, lettgått terreng.

Ved 820-vatnet bestemte Alf Håkon seg for å snu, og tok med seg Loke. Han hadde med fiskestang, og returnerte til Øvre Bjørnstokkvatn. Vi andre fortsatte mot toppen.

Fint terreng nordover og oppover mot det flatere området på vel 1000 moh. Her var det også enkelte rødmerker og småvarder som viste at vi var på rett vei. De neste 100 hm var drøyere i småkupert terreng. Vi gikk ut mot vest for å få oversikt over en mulig retur ned snøflatene på sørøstsiden av Brevasstinden.

Siste stykket mot toppen fra 1100 moh ble drøyere enn forventet. Det ble en god del opp og ned i dette småkuperte terrenget før vi endelig nådde toppen. Det hadde kommet og gått noen lette tåkeskyer mens vi var på vei oppover, men på toppen var det nå helt klart, fint og vindstille. Vi når dagen lenge her oppe, og koste oss virkelig med å ha nådd målet og med den fantastiske utsikten.

Varden på Breivasstinden står på et trig-punkt. Mine GPS koordinater stemte med Kartverkets 33V 4039955 7254331 Fot varde. PB-koordinatene lå noen meter fra dette. Justeres slik at det blir samsvar.

Vi kom oss greit ned fra toppen mot snøfeltene og fant snart kaldt, rennende vann som gjorde godt i kropper med et visst væskeunderskudd. Nede på snøen gikk det raskt og greit nedover. Harald løp av gårde mens Astrid og jeg småskled nedover på støvlene i bra tempo. Gøy! Vi var klar over at vi måtte opp igjen 30-40 hm etter turen på snø. Dette fikk helt greit, og vi sparte nok en god del både tid og avstand med denne snarveien.
Returen ellers gikk omtrent som ruten opp. Vi skremte opp noen fjellryper og så en flokk med reinsdyr på en snøfonn på lang avstand.
Ved Nedste Bjørnstokkvatnet valgte Harald stien mot Tosbotn nye P-plass mens Astrid og jeg gikk den noe lengre ruten vi gikk opp.
Tilbake ved bilen etter en lang (vel 9 timers gangtid og 3 timer pauser), men aldeles nydelig tur til kommunetoppen i Brønnøy i perfekt vær. Tusen takk for turen til Astrid, Harald og Alf Håkon!
Vel tilbake på Sømna disket Grete og Astrid opp med nystekt pizza og ferske jordbær før vi tok kvelden etter en drømmedag i fjellet.