Stemmevatnet rundt fra Sædalen - årets siste! (31.12.2020)
| Start point | Indre Sædal P-plass (165m) |
|---|---|
| Endpoint | Samme (165m) |
| Characteristic | Hillwalk |
| Duration | 4h 32min |
| Distance | 9.9km |
| Vertical meters | 616m |
| GPS |
|
| Ascents | Austefjellet (399m) | 31.12.2020 11:00 |
|---|---|---|
| Storhaugen (419m) | 31.12.2020 11:35 | |
| Visits of other PBEs | Indre Sædal p-plass (165m) | 31.12.2020 10:25 |
| Midt i Bergen (380m) | 31.12.2020 11:50 | |
| Kvarheim (ruin) (401m) | 31.12.2020 12:15 | |
| Ørneredet (ruin) (443m) | 31.12.2020 12:50 | |
| Smaa-Gimle (552m) | 31.12.2020 13:18 | |
| Gimle (597m) | 31.12.2020 13:27 | |
| Solhaug (ruin), Vasslifjellet (602m) | 31.12.2020 13:40 |
På denne dagen i 2019 hadde vi en hyggelig tur til samme området med vår gode og lokalkjente venn Helge. Det var fortsatt noen turmål igjen å besøke her oppe, og Helge sa seg som alltid villig til å være med. Denne gangen parkerte på Indre Sædal p-plass og fulgte utmarksveien opp til nordenden av Søre Gløvrevatnet. Isete vei siste stykket. Dagens første mål var den nylig tillagte toppen:
Dette stedet ligger vest for Søre Gløvrevatnet. På eldre kart bl.a. i Bergensernes fjellverden II (BF II) kalles stedet for Austefjellet. Helge fant frem til nettstedet http://hordanamn.uib.no der en kan søke etter stedsnavn. Da fremkommer det at Leskhaugen ligger lenger vest og adskillig lavere. Korrekt navn på haugen må derfor bli Austefjellet. Navnet korrigeres på PB. Det går sti opp til toppen fra NNØ.
Vi fortsatte langs sti på vestsiden av Nordre Gløvrevatnet og dreide mot vest ved Stemmevatnet. Her ligger en annen småtopp med navn og noenlunde PF:
Storhaugen
Vi fant ingen sti opp hit, men det er relativt lettgått terreng det korte stykket opp til toppen.
Siden vi likevel befant oss i området tok vi en liten avstikker bort til stedet som nylig er markert som Midt i Bergen. Stedet som er beregnet som et såkalt arealtyngdepunkt ligger ute på et myrområde og ganske nær en tursti. Mer informasjon om stedet her!
Tilbake samme vei til Stemmevatnet der vi gikk nordover til enden av vannet. Litt opp fra vannet ligger murene etter
Hytten er omtalt på s. 191-3 i BF II med tekst og bilder. Det er noe usikkert når hytten ble bygget, men den eksisterte i alle fall i 1903. I 1918 kjøpte Martin Eriksen hytten, men i 1950-årene måtte den rives da den lå i nedslagsfeltet for Stemmevatnet som skulle bli drikkevann for byens befolkning. Hytten er synlig på historisk kart 1951 hos Finn.no. Eriksen bygget senere hytten Sigridheim litt lenger vest.
Neste turmål var ruinene etter hytten
Ørneredet
Det går sti opp ryggen på NØ-siden av Stemmevatnet til stedet som ligger helt ute mot den meget bratte skråningen mot vest 440 moh.
Ørneredet er omtalt på s.207-8 i BF II. Hytten ble bygget i 1905-06 av ungdommer fra Landås (?), (Nistad-familien). Når arbeidstiden var slutt kl 17 om lørdagene dro gjengen til fjells og reiste hytten i flere etapper. Materialene ble båret fra Landås via Skiveien og Kronglestien. Hytten ble ekspropriert av Fana Vannverk i 1937 og fremsto bare som ruiner i 1950-årene.
Vi fortsatte opp fjellryggen, og kom etterhvert inn i område med snø. Etter litt baksing i 10 cm nysnø utenom sti fulgte vi vanlig sti til Smaa-Gimle og Gimle som vi også besøkte for nøyaktig et år siden!
Fra Gimle-hytten var det ikke lange stykket til dagens siste mål - stedet der hytten Solhaug en gang lå.
Solhaug på Vasslifjellet
Stedet der Solhaug sto ble gjenfunnet av hbar (Harald Barsnes) på turen 8. mai 2020. Godt gjort, Harald! Det er ikke mye rester etter denne hytten!
Tuften der hytten har stått ligger på en tørr flate like sør for et myrområde. Utenom de to jernboltene og en mulig, liten oppmuring mot nord fant vi ingenting som kunne indikere at det hadde stått en hytte på stedet. Utsikten er begrenset. Hytten ble kanskje bygget på dette stedet for å være noe i ly for været.
Hytten er omtalt på s. 204-5 i BF II. Den har en noe spesiell historie i det den opprinnelig (1904) sto nede på Landåsfjellet. Senere ble den flyttet opp i et dalsøkk rett ovenfor foten av det som senere ble til hoppbakken Gimlebakken. Omkring 1907 ble hytten flyttet for tredje og siste gang gang - nå til platået litt vest for Vasslifjellet ca 200 m SSØ for Gimle. I 1915 ble hytten utvidet med et tilbygg. Under 2VK gikk hytten over ende i en storm. Materialer fra hytten ble senere anvendt til flere andre hytter i området. Hytten var imidlertid fortsatt synlig på flyfoto fra 1951 på kart fra Finn.no. I 1988 var det kun noen få steiner igjen av grunnmuren samt noen boltefester for barduner.
På returen fulgte vi den meget isete stien nedover Soleibakkene der det var mange andre ute på tur både oppover og nedover. Tusen takk for en flott tur på Ulriken på årets siste dag, Helge!
User comments
God rapport!
Written by Gunski 05.01.2021 20:30Godt nytt år ! Kjekt å lese rapporten din. Løper en del i dette området selv, så da blir det ekstra kjekt med litt historie om området.
Sv: God rapport!
Written by knutsverre 06.01.2021 18:11Godt Nyttår, Gunnar og takk for hyggelig kommentar! Kjekt at du leser og har interesse for historien omkring de mange gamle hyttene på Byfjellene.