Storheia - Jorpetjahke, Osen (29.11.2019)
| Start point | Austvatnet p-plass (155m) |
|---|---|
| Endpoint | Samme (155m) |
| Characteristic | Hillwalk |
| Duration | 4h 44min |
| Distance | 10.4km |
| Vertical meters | 758m |
| GPS |
|
| Ascents | Storheia (600m) | 29.11.2019 15:08 |
|---|---|---|
| Visits of other PBEs | Kvennlandsseterveien (85m) | 29.11.2019 11:50 |
| Austvatnet p-plass (160m) | 29.11.2019 12:33 |
Storheia - høyest i Osen, Trøndelag
Storheia eller Jorpetjahke på sørsamisk i nåværende Osen kommune blir en del av Nye Namsos i 2020. Jorpetjahke betyr den runde fjelltoppen. Navnet kommer i følge Sørsamisk ordbok av adjektivet jorpe som betyr rund og tjahke som betyr fjell eller fjelltopp. Det er mange samiske navn som vitner om gammel sør-samisk bosetning i dette området, både i form av virksomhet knyttet til reindriftsnæringen og fast bosetning. Lokalhistoriker Nils Roger Duna har redegjort for dette, bl. a. i den interessante artikkelen Sørsamiske røtter i Nye Namsos.
Innledning
Jeg hadde bestemt meg for nok en tur til Trøndelag for å sanke noen nye kommunetopper i løpet av høsten 2019, noe også Stig ville være med på. Vi startet planlegging i november, og fikk meget gode råd om forholdene ute ved Namdalskysten av Terje som har vært på alle kommunetoppene i Trøndelag, og som er meget godt kjent i områdene vi ville besøke. Gjennom hele november hadde forholdene sett veldig bra ut for toppturer i Namsos-Steinkjer området med bra vær og lite snø i terrenget. Av forskjellige grunner valgte vi å bestille flybilletter og leiebil til siste helgen i november, noe vi skulle komme til å angre på! I midten av uken endret nemlig værvarselet seg. Plutselig ble det meldt mye snø (gult farevarsel på Yr.no) og kuling 10-12 m/s på toppene som var aktuelle! Vi vurderte lenge om vi skulle droppe hele turen, men bestemte oss for å gjøre et forsøk, vel vitende om at forholdene kunne bli utfordrende.
Full stopp på Kvennlandseterveien
Vi reiste fra Flesland kl 0700 på fredagen og landet på Værnes der leiebilen sto klar en time etter. På veier glatte av nysnø kjørte vi først E6 nordover. Tok så av mot Namsos, og på nytt mot venstre (vestover) like etter Namdalseid inn på vei 715 Osenveien. Her ble det enda glattere føre. Fulgte Osenveien ca. 30 km vestover til Steinsdalen og avkjørselen for bomveien (kr. 25) Kvennlandsseterveien. Vi var usikre på forholdene innover mot Austvatnet p-plass, og tok kontakt med Hans Petter Hestmo som kunne fortelle at veien var åpen. Han sa også at vi bare kunne ringe hvis vi fikk problemer på inn eller tilbaketur, noe vi satte veldig stor pris på! Turen innover gikk for så vidt greit, bortsett fra inne ved Strupen der veien plutselig var sperret av en stor 4WD plassert midt i veien. Ingen sjåfør var å se i nærheten. Eieren hadde tydeligvis ikke regnet med at noen ville innover her på en dag som dette! Men tenningsnøkkelen sto i bilen, så jeg tillot meg å flytte den inn på en P-lomme i veikanten slik at vi fikk passasje. Litt lenger fremme møtte vi ganske riktig eieren av bilen som holdt på med arbeid med gravemaskin i veikanten. Veien videre innover virket åpen, men gravemaskinen hadde laget en liten voll av snø i veien. Denne ville normalt sett være helt grei å passere med bilene Stig og jeg er vant til. Men dette gjaldt ikke for leiebilen vår - en Ford Focus med meget lavt understell. Bilen kjørte seg fast i snøen. Etter å ha gravet vekk snø og dytting med hjelp av den hyggelige gravemaskinføreren, kom vi oss videre. Denne bilen var absolutt ikke noe optimalt kjøretøy for ekspedisjon vi var ute på!
Storheia - isende kaldt på toppen
Endelig klar for å starte turen ca. 1230. Gråvær og snøbyer, men ikke mer enn 10-15 cm snø i terrenget. Vi valgte fjellstøvler, men tok trugene med i sekken. Vi fulgte skogsveien oppover vel 500 m til 220 moh. Det var speilblank is under nysnø oppover her, og brodder kom godt med. Fortsatte langs godt merket sti gjennom skogsområder før stien går ned på myrområdene VSV for Austvatnet. Kort stopp ved den store bygningen Østvassgården før vi fortsatte østover til bekken/utløpet fra Austvatnet 343 som var uproblematisk å krysse.
Det ble etterhvert for kaldt for meg å plundre med eget kamera på denne turen, så vi avtalte at Stig skulle ta bilder for oss begge med sitt gode mobilkamera.
Gikk over myrområdene VNV for Storheia og startet på oppstigningen mot toppen langs NV-ryggen, først gjennom bjørkeskog, senere over avblåste fjellnabber. Snødybden økte på etterhvert som vi vant høyde. Vi forsøkte å gå mest mulig på avblåste områder, men ble likevel tvunget gjennom gjennom terreng der snøen hadde samlet seg i høyde til godt over knærne.
Vinden økte på til kuling etterhvert som vi nærmet oss toppen. Oppe ved varden der trig-merket og turkassen står (GPS 32W 585212 7118341) må det ha vært sterk kuling. Samtidig kom det inn snø- og haglbyer som pisket oss i fjeset og på hendene over området. og gjorde det skikkelig kaldt og utrivelig.
Men høyeste punkt på Storheia i Osen ligger ikke ved varden og trig-punktet, men knappe 60 m SØ for dette på en liten knaus markert av en liten, rund stein på 599-koten, altså 1 m høyere ut fra kart med 1 m koter. GPS 32W 585243 71183293, noen meter forskjellig fra PB-koordinatene (32W 585246 71183294) som er justert.
Kartverket oppgir koordinatene 32W 585218 71183281 "høyeste topp" på Storheia i Osen. Dette stedet ligger ca. 30 m vest for PB-toppen på kote 597 og må helt klart være feil.
I følge kartet ligger nå høyeste punkt i Osen kommune på 599 koten og varden/trig-punktet på 598-koten! Ca. 30 m SØ for Osen HP ligger det to små "øyer" på kote 600 m, men disse høydedragene ligger på SØ-siden av kommunegrensen, altså i Namdalseid kommune der Øyensskavlen er høyeste topp! Pleier alltid å gå innom slike punkter, men denne dagen var det så kaldt og ufyselig på toppen at vi ikke orket å studere detaljene. Vel hjemme var jeg en stund redd for at vi ikke hadde vært på selve topp-punktet i Osen, men ble beroliget etter å ha funnet ut at 600 m-høydene lå i Namdalseid kommune!
Været ble ikke bedre, og det var bare å komme seg ned igjen så fort som mulig. Dette gikk heldigvis adskillig lettere og raskere da vi kunne gå i egne fotspor.
Et stykke lenger ned i skogen måtte hodelyktene på.
Tilbake ved bilen etter knappe 5 timer, begge godt fornøyd etter en noe slitsom tur med dyp snø nær toppen og kuling med haglbyer. Videre til en god middag og overnatting i Namsos. Tusen takk for turen, Stig!
User comments