Langhuso-Grindaflethytta via Undredalen (23.07.1996)  

Artikkel skrevet oktober 2023.
Etter rekognoseringsturen vår 6. juli 1996 var Astrid og jeg nå klar for et seriøst forsøk på tur gjennom den bratte Undredalen til Grindaflethytta.
Grytidlig start fra hytten på Mjølfjell til Ljosandbotn haldeplass der vi tok toget kl 07 til Myrdal og videre ned til Flåm. Fra Flåm ble det - etter forgjeves forsøk på haik - taxi til turstart ved Langhuso kl. 09. Som nevnt i rapporten fra 6. juli 1996 hadde vi ingen andre opplysninger om turen utover en artikkel i årboken for Bergen Turlag 1947 av prof. Niels-Henrik Kolderup. Han hadde igjen fått en beskrivelse av kjentmann Jon Ø. Undredal, ordfører i Aurland. Sitater fra artikkelen er gjengitt i kursiv når det passer for vår tur.

Første etappe av turen gikk nå greit på vestsiden av Undredalselvi til Botn. Passerte Storuri i overkant av uren. Herfra ble terrenget stadig brattere.

Vi ble "tvunget" videre oppover mot et bratt skar og et fjellparti som vi forsøkte oss på. Her ble det etterhvert for vanskelig og risikabelt å fortsette oppover. Vi gikk litt ned igjen i meget løs og bratt ur og fortsatte oppover i underkant av en snøfonn på en våt gressbakke der det vokste bregner og kratt. Det er antagelig dette som kalles Fjellmannaskori.

Her skulle det være en varde oppe på en haug som viste rett vei. Vi fortsatte oppover, men igjen var vi antagelig kommet litt for høyt, for vi så ingen varde før vi var kloss på den. Antar at varden står på ca. 1180 moh ut fra kart (2023).

Fra varden snirklet vi nedover igjen ca. 200 hm langs en bratt men ikke veldig eksponert skråning. Hovedelven fra Undredalsmovatnet gikk stor og vill, og vi måtte langt ned nesten til dalbunnen før vi omsider fant et sted (det eneste?) der det var mulig å komme seg noenlunde tørrskodd over.

Etter dette lettgått terreng videre oppover langs SV-siden av Undredalselvi til vi nærmet oss Grindafletene stølstufter der vi vadet elven som gikk oss til knærne.

Grindafletene stølstufter
Dette var en fjellstøl for gårdene Hjøllo og Undredal i Aurland der det var stølsdrift fra før 1600 til omkring 1870. Det var tre sel og grunnmurene etter disse viser fortsatt. Selene ligger ca. 80 meter sør for Grindafletelvi, 950 moh, og var. Selene var uvanlig store og solid bygget.
Stølsvegen fra Langhuso langs Undredalselvi over Fjellmannaskori var meget bratt og smal og har antagelig vært mest brukt av fotfolk. Det skal finnes oppmuringer langs ruten, og en varde som markerer hvor en skal gå. Kløvvegen gikk antagelig i mer lettgått terreng gjennom Jonadalen og over Skammadalshøgdi. Mer info på kulturminnesok.no: Grindafletene stølstufter

Fra stølsmurene var det ca. 3 km å gå videre vestover mot Grindaflethytta.