På dag tre slo endelig det meldte finværet til for fullt. Planen var i dag nokså ambisiøs, med en del usikkehetsmomenter underveis knyttet til rutevalg. Vi var enige om å gå samlet til Bjørnabottinden og vurdere underveis hvor mange topper og nedkjøringer folk ville være med på.
Kristian legger sporet godt oppunder den enorme skavlen i toppen av flanken. Med dagens stabile snø og kalde vær i høyden ble det vurdert som trygt, selv om den ser truende ut på bildet.
...selv om det kan se ut som om Kristian syntes det var slitsomt nok. Han valgte å hoppe av samletoget her, og returnere til hytta sammen med de tre damene.
Nedkjøringa nordover fra topp 1625 var en av de jeg hadde vært mest i tvil om ville la seg gjøre på forhånd da jeg studerte kartet, og for så vidt også etter å ha sett på den fra Sylkoppegga. Her var det noen nokså utsatte parti og tidvis litt avblåst og hardt, men det løste seg greit. Artig å få flere såpass bratte og interessante nedkjøringer langt inne i Tafjordfjella, selv om man selvsagt må ta hensyn til at man er langt fra folk og alene, og kjøre kontrollert. På bildet sees for øvrig også et jervespor; passende nok i og med at det gikk rett i retning Jervebua som ligger tre kilometer lengre nede i Litlhånådalen
På vei opp mot punkt 1510 nord for Hånådalstind kunne jeg, med et snev av misunnelse, følge med på pudderskyene fra de fire andre som suste ned til Bjørnebottvatnet (snøføyka og spora sees på bildet).
Utsikta fra Hånådalstinden var storslått, og det var ganske stilig å stå der alene på en sånn dag. Her mot Vermevatnet, hvor jeg kunne skimte de eneste skispora vi så i løpet av de fire dagene på motsatt side av vannet ved Vermevasshytta.
Jeg lekte med tanken om å gå innom Storfjellet 1711 og topp 1665 (midt i bildet) som ligger nord for topp 1741, men slo det fra meg på vei opp til topp 1741. Det hadde blitt lovlig langt, og jeg hadde da også kommet tilbake til hytta veldig lenge etter de andre.
Fra Bjørnabottvatnet gikk jeg opp omtrent der de andre hadde kjørt ned, og fikk dermed 400 nye fine høydemeter skikjøring ned til Sylkoppvatnet, i tillegg til at jeg kunne skli nesten tilbake til hytta. Det burde de andre også ha gjort, men de hadde i stedet valgt å gå via Heimste og Innste Knutkoppsvatnet på returen. Det var såpass mye mer tidkrevende, at vi kom frem til hytta samtidig i dag også.
User comments
Fantastisk
Written by ArntO 10.01.2019 10:08.....flott område og alt mulig anna. I tillegg til at du vurderer enda lettere ski, ser jeg på bildene at andre i turfølget også burde gjøre det!
Sv: Fantastisk
Written by j_snorre 10.01.2019 10:50Det har du helt rett i. Særlig blylodda som Kjersti gikk med er lite egnet for Tafjordfjell...
Sv: Sv: Fantastisk
Written by ArntO 10.01.2019 11:13Spreke folk!