Hurumhei

Date:

11.10.2020

© Erlend Råheim Gradvis bedre vær etter høljregn i to dager. På tide å dukke ned i Oslofjordtunellen før det blir for seint. Start med løping/skigang på dagens høgeste topp. Her var stien ei elv i lange perioder, og granitt var ikke nok til å gi skoa friksjon i dag. Toppunktet har vel både fin og mindre fin utsikt. Du ser rett inn i forsyningsbua til tårnet og har det på en meters avstand, så fotogent er det ikke. Men interessant å merke seg at nedbøren har gjort det hvitt på de synlige toppene over mot Telematk og Hardangervidda. Ned, og overgang til sykkel. Nakamura i dag, da den lå i bilen fra før og Scott'ens spisskompetanser var antatt irrelevante. Ut i det paradisiske åpne landskapet rundt Klokkerstua. Det er dette jeg husker og som har bitt seg fast siden forrige besøk her nede. Kona >>>

3 topper i Storhøliseterland.

Date:

03.10.2020

© Erlend Råheim Støttebil for @amfer og et par andre karer som skulle springe Jotunheimvegen Ultra / 57 km. Planen var 5 topper, hvorav 3 100-metersjølstendige, i Storhøliseterområdet mens gutta var undervegs. Litt lat, og betaler bomavgift for å kappe noen få kilometer. Vegen er uhyre bånnpannehissig, og etter en stygg smell blir det krabbetempo. Stien mot Vollsetra er tydelig. Etter setra forsvinner den helt, men på sjølve ryggen kommer det en ny sti inn. Dystopisk stemning, tåkelokk og brune lier etter at høstfargene har gjort sitt. Ned ryggen og over myra. Her er terrenget diffust, og medbrakt kartkopi gjør lite for å yte forklaringsverdi. Etter hvert blir vier og dvergbjørk til et tett dekke en må skreve over for hvert skritt. Litt telefonnavigering i tåka, noen urpartier, og så er varden >>>

Hugakøllen

Date:

02.10.2020

Naturødeleggelseslaboratorium i Nord-Odal, v 2.0.

Date:

20.09.2020

© Erlend Råheim Sykkelsøndag, og ikke energi til den episke turen som lurer i bakhue. Da blir det å trøkke fotavtrykket i Odalen nordover. Parkering på Eidsvoll - Samdovergangen, skogsbilveger nordover. Etter en bomtur kommer jeg etter hvert inn på et oppsiktsvekkende breidt beist av en skogsbilveg. Etter noen flere kilometer seg jeg årsaken - skilt som forteller at en vinkraftentreprenør krever at alle besøkende registrerer seg hos anleggsledelsen. Jeg gjør en kjent gest og tråkker oppover på lett gir, med kontroll på pulsen. Her er terrenget avskrapa i en bredde på mange titalls meter, og til tross for litt gjenbruk av skogsbilveg i starten, drar anleggsvegen ut i sin egen retning. Liksom for å maksimere naturødeleggelsen. Etter litt sykling i ro-og-fred-terreng, er jeg i toppartiet. Her åpenbarer >>>

3 Hadelandsåser i høstfarger

Date:

19.09.2020

© Erlend Råheim Litt kunstig ærend til Jessheim, men det reduserte ekstravagansefaktoren ved å krysse fylkesgrensa for en treningstur. Grusvegen østover fra Gamle Hadelandsveg utgjorde stammen i opplegget i dag, og kontrollert distansetrening på beina var måten å komme fram på. Til enden av grusvegen, men hvor var slepet som skulle gå videre? Det var nok forhistorisk (klassisk N50-kartfelle), men Hellerhøgda er godt markert, og ved å ca følge lang myr og så ta seg opp der det er taktisk smart, skulle dette gå greit. Toppartiet er diffust , så jeg måtte bite i sureplet og sjekke telefon/norgeskart-app. Her oppe var det fint; granskau, men med treavstand som gjorde det mulig for sola å komme til og for lyngen å komme opp. Evnen til å holde koken i stilaust terreng er borte, så ned til vegen >>>

Storhøe

Date:

13.09.2020

© Erlend Råheim Liv og røre på PBE 'P-punktet sør for Fokstugu i dag: Da jeg ikke hørte til noen av de distinkte gruppene 'sauebonde', 'reinsjeger', var jeg ikke helt sikker på hvordan nærværet mitt kom til å falle ut. Det endte med en suboptinmal start med bue østover for ikke å forstyrre saueflokkens bytte av beiteflekk, som måtte finne sted akkurat da jeg hadde tenkt meg ut. Uansett ville det ha blitt feil ut fra start, gitt min plan A uten forhåndsundersøkelser. Slakt og behagelig over Gråhøi 1299 - ikke-signifikant topografi som det lønner seg å ta med vegvalgsmessig. På sørsida av toppen ser en stein besyndelig ut. Jeg går nærmere; Reinsjeger i fjellduk!!! Jeg står hardt på allemannsretten i slike situasjoner, men håper sjølsagt at jeg ikke ødelegger jakta for noen, så jeg >>>

Bruri

Date:

12.09.2020

© Erlend Råheim Lett jogg ut fra Snøheim, sterk vind og mye skyer og tåke. Målet - Bruri er min siste 2000 med relevant primærfaktor. Forbi Svånåkollan, over bekk i utløpet av det litt større tjernet, så inn i moreneterrenget. Nå titter toppen fram, og det indikerer at det ikke nødvendigvis blir rein tåkepakke. Botnen under Storstygge er mektig, så da dagen ikke er fotogen, er det et godt alternativ å legge seg denne stemningen av høgfjellsgryte på minnet. Det ser ut som det er mange framkommelige seksjoner av den store ura som utgjør det meste av sørflanken. Jeg går til langt øst og sikter på et lite parti fast fjell litt skrått til venstre. Det viser seg bratt, og ura har mer isglasur jo høgere jeg stiger, så det blir litt reversering og re-planlegging underveis. Etter et betydelig tidsforbruk >>>

Porthøgda

Date:

06.09.2020

Skyssoppdrag, og alibi for å forlenge litt og ta en sykkelstøtta tindetur i Nordmarka. Unngikk tidligere bommerter fra Hakadal Verk og innover, men falt for fristelsen til å sykle litt sti i starten. Egentlig bare dumt, da den stien burde vært forbeholdt de unge parene med tunge sekker som kom sigende ut av marka denne søndagsettermiddagen, og da jeg personlig ikke tilordner stisykling på tindetur noen egenverdi. Kartsjekk ved Fyllingen, litt tilbake, og der var det en blåsti. Sykkel kamuflert, og i det fjerne høres det ut som noen har svært støyende unger med på sykkeltur i marka. Imidlertid høres stemmen mer voksen og krakilsk ut etter hvert som ting nærmer seg. Jeg blir stående - dette må jeg se hva er. OK, norskutseende eldre mann på sykkel med konstant skjellende noe yngre >>>

Et lite stykke Nord-Odal

Date:

05.09.2020

Duration:

1:22h

Distance:

9.8km

© Erlend Råheim Spent på å se hvor godt stinettet var rundt den andre odalsmetropolen (Sand - tidligere turer etablerte at det var over all forventning ved Skarnes), sto jeg ved en skogsbilveg med litt hybrid utrustning. Hadde tatt høyde for en sykkeltopp på andre sida av dalføret, men fant etter hvert ut at det var viktigere å få tid til litt hjemlig vedlikehold. Stien mot Lønnsåsen, først vest - øst med mye kriker og kroker, holdt det den lovte, så bortsett fra en legg som igjen stivna som lava i det intensitet og stigning satte inn, var dette en fin furutopptur. Her skulle stien stoppe ihht forhåndsstudier, men i stedet hang det blå fliser i trea videre. En åpenbart nyetablert sti gikk i gunstig retning mot Knappåsen. Intuisjon tilsa at den tapte for mye høyde, men etter hvert dukka det opp >>>

Liabrekulen

Date:

30.08.2020

© Erlend Råheim "Aktuelt å bli en dag til for å ta Liabrekulen"? Antok at Amund ikke hadde noe nært forhold til den, men jeg registrerte ingen protest, så da var planen for søndagen lang treningstur og sein hjemkomst. Verst for katta. Jeg har aldri flagga noen fascinasjon for anleggsveger i fjellheimen. Denne dagen framsto jeg imidlertid ikke heller som noen sterk motstander av dem .. Fakta var at den nyskrapa vegen fra Sognefjellet til Skålavatnet tok ut en del av turen som hadde kosta beina dyrt. Parkering i svingen der merka rute til Stølsdalen starter. Langs vatnet, men så tok stien en merkelig sving opp i fjellet og rundt en knaus. Dette så vi årsaken til, men vi bestemte oss for å unngå denne svingen på returen. Over betongdammen, stygg som juling, men definitivt noe vi skal leve >>>