Vestfjellet

Date:

29.06.2019

© Erlend Råheim Et ærend brakte meg til Larvik, og mystisismen rundt Vestfolds høgeste tind brakte meg hit. Opp via gjenstridig bom med dyr passering (måtte ringe en vennligsinna bomvakt for å få den opp) og til et kryss oppunder 400 m-kota. Jeg vurderte å ta hele vegstrekningen til beins, men med tett oppunder 30 grader og utsikt til ekstrem stølhet på veg ned, valgte jeg å motarbeide det grønne skiftet enda litt mer på en bilbefengt dag. Korteste veg til topps på Skibergfjellet via stien merka rødt på herværende kart. Den er definitivt et raskere valg enn den mer tradisjonelle som går lenger nord. Den forhenværende stolte tind er redusert til topografisk insignifikans etter nymåling av området, men det lønner seg å ta med seg utsikta østover herfra før en går over på vesttoppen, for >>>

Grensetinder Eidsvoll - Stange

Date:

10.06.2019

© Erlend Råheim Strandlykkja inntas. Fra parkering litt oppover på veg. Da Mohue er definert som bonustopp, gitt at Brennhaugen er hovedmålet, tar jeg av vestover på en nesten usynlig sti. Jeg er vel mest heldig i det jeg greier å følge denne de første hundremetrene oppover, men etter hvert blir den en godt definert drifts- og turveg. Den går ikke til topps, så de siste metrene går via ei tilgroingsflate og opp. Litt under toppen er det fin utsikt over Mjøsa. Så kutter jeg over dalen med skogsbilvegen og tar meg opp på Brennhaugen, som er 100m+-sjølstendig og har frista gjennom fine turbilder her. Ned på støle bein. Ved hjemkomst blir det klart at tap av sportsbrille og drikkeflaske må føres på kontoen for surrehue-ved-for-myeåhuskepå.

Stange Allmenningtinder

Date:

10.06.2019

© Erlend Råheim Mildt sagt krevende terreng - o-løp i beina, "bare for å ha gjort det", og så ut på et litt lite vedlikeholdt merka stinett, fra Bergsjøen og vestover. Der stien til disse toppene tar av fra runde om Tempelvangen er det vanskelig å få øye på stien. Over ei tilgroende hogstflate rett etter krysset forsvinner den helt. Her er printa kartutsnitt til hjelp, og oppe i skaret mellom tindene er det igjen et skilt. Dette markerer stien opp til Grasberget og den herfra et stykke ikke-eksisterende stien til Romsæterberget. Grasberget er en fin skogstopp, med utsikt over Mjøsa og også en viss sikt innover skogsviddene mot øst. Samme sti ned til krysset, men i mangel på synlig sti videre går det på lykke og fromme. Toppryggen er lett å finne, og litt åpning i landskapet gir en >>>

Fallhaugen

Date:

25.05.2019

Tid for Skruklia igjen. Finske navn på kartet, og i følge informant, fortsatt en del etniske trekk hos de lokale. Planen er å starte med Fallhaugen etter en så lang motbakke som praktisk mulig og deretter se hva det blir til. Lett på vei opp til tårnpunktet på Fallhaugen. Ingen utsikt, lite attraktivt toppunkt med tungt inngrep. Så skeina jeg ut av kurs og havna rett innafor Røsåsen i et kaos av vindfall, før jeg tok med meg den usjølstendige Runehaugen for å holde et intervallpreg på turen. Fra markert sti videre til Haketjennberget, dagens høydepunkt og langt opp på lista over Akershustinder uten krav til 100 m PF. Videre til Damhaugen i ganske rett linje. Her er det for en gangs skyld et luftig, fint skogbilde på toppen. Så siger erkjennelsen inn: Jeg har hoppa over det faktiske >>>

Sørgardhaugen

Date:

05.05.2019

© Erlend Råheim Etter å ha overbevist meg sjøl om å ikke ta den avsindig lange sykkelturen som var planlagt, valgte jeg 5 kvarter i bil til Skruklia for å sanke meg ett hakk nærmere tilstanden ferdig i Hurdalstindene. Forbi Grasbakken, avsides men med sterke tegn på fast bosetting og velstand, blei stinettet noe mer komplekst enn det som kom fram på kart. Feiga ut, telefon og Norgeskart fram, fant sti og tok meg stort sett på den opp. Nå ramla jeg ut av stien umiddelbart, men det gikk rimelig greit ned til tversgående stier. Videre til Skauenghøgda tok jeg meg nesten helt ned til Grasbakken, da det så ut vil å være god sammenheng i stinettet. Men stor sti fra jordekant og nordover fantes ikke, så det blei mye skreving i dritterreng før ei myr hvor det fortsatt var mye snø, og så rett opp >>>

Hvalebykampen

Date:

21.04.2019

© Erlend Råheim Aller siste påsketurdag, og som dagen før, ambisjoner i foskyving underveis. Denne gangen på grunn av en stengt veg på Lenningen. Vi gikk for en vulkankjerne på Hadeland og tok dette som en treningstur i framkommelig, men ikke spesielt raskt snøsmelteterreng. Som for Brandbukampen var det lite å se fra toppen. Hadelendinger - hvor blir det av utsiktstårna?

Gilafjellet

Date:

20.04.2019

© Erlend Råheim Dagen for forskjøvede ambisjoner, som så ofte når en skal fra a til b og plukke topp underveis. med start i Sunnfjord/Viksdalen var Grovabreen egentlig dagens mål, men det blei konstatert at skydekket ville gi dårlige orienteringsmuligheter på breen, så vi fortsatte mot øst. Berdalseken virka som en liten ekspedisjon, så vi valgte Gilafjellet, ubesteget for egen del. Etter å ha betalt uhorvelig mange kroner for få meter, labba vi i vei i oppkjørt løype fra ei parkering. Det så ut til å være samlingspunkt for et lokalt scooteranarki, med mange mer eller mindre nyttekjøringsberegna kjøretøy parkert. Vi gikk om nordenden av Helin, opp i løypeløst terreng, inn på toppryggen vest for Geiteknappen, som jeg var oppom og unga ignorerte. Kartet hjelper oss til å bestemme den rette >>>

Geitebotsfjellet på vårsnø

Date:

19.04.2019

© Erlend Råheim Turen starta med ugunstig parkering ved Likholefossen. Det resulterte i en del ekstra gåing i myr før vi var der vi skulle vært - på stølsveien fra brua over osen til Myravatnet. Rett over veien finner vi sammenhengende snø. Først lar vi en fin flanke med en søkkformasjon lede oss opp mot Knausen. Der kommer vi borti et begrensa område med rasmasser. Her er jeg litt foran unga, og jeg tar med meg Knausen, som har trimbok rett under toppen. Vi slipper oss ned i skaret mellom toppene og starter på oppstigning mot dagens hovedmål. På ca 1000 m o h ser vi ut linja for utfordelen. Toppartiet har litt is, og vi unngår den brattere østflanken. Fra toppen er Viksdalen og Blægja, gårsdagens mål, hovedattraksjonene. Jeg er ikke så stødig på vestlandsfjell, men det er vel en Fresvikbre >>>

Blægja

Date:

18.04.2019

© Erlend Råheim Denne toppen har jeg sett - og tenkt på i 45 år. Ikke kontinuerlig, men jeg var ikke store kreket da jeg så den fra passasjersida i lastebilhytta til søskenbarnet. Hele framtoninga, med nordveggen og Heilevongstaurer gjorde et massivt inntrykk. Påsken 2019 var det endelig på tide å gjøre et besøk. Anledningen var slektsbesøk med unga. Kort oppsummert: Snø fra 700 m, ispansra topparti med toppskavl og enorme utforkjøringskvaliteter. Blægja fra Rørvika blir en av årets fineste fjellturer, uansett.

Trøgstad varde

Date:

14.04.2019