Oksla (Vennesla) (15.08.2025)  

PS. Dårlig rutevalg opp fra sykkeldel til sti, ikke følg dette. Bedre valg på returen.

Planla dagen slik at jeg skulle legge bak meg det jeg oppfattet som den kjedeligste kommunetoppen så fort som mulig. Dette var også dessverre den lengste... Hadde sykkel bak i bilen, så besluttet å gå for den lengste ruten, men hvor 1/3 kunne gjøres unna på sykkel. Her var det kjerrevei som bare ble mer og mer gjengrodd av det lange karakteristiske gresset som preger hele Sørlandet. Umulig å se om det var store dumper og hull underveis, måtte bare gøtse på. Veien endte ved et vann og et naust. Herfra var det ikke annet enn å gi på opp knausen og inn i skogen. Visste at man her måtte bushe et betydelig stykke tvers over for å møte stien som man kunne følge til toppen. Det jeg ikke visste var at terrenget skulle være så kupert (..) med lange tverrgående kløfter hvor det var tidkrevende å finne en farbar rute ned og opp igjen. I tillegg var vegetasjonen så høy at jeg måtte gå med konstant høye kneløft. Kjente nok at jeg hadde gått noen topper før i uka, for kjente det etter hvert i beina. Flatt er slitsomt (for meg?) har erfart det før� Jeg burde ha holdt en mer vestlig linje og siktet mellom vannene. Valgte dette på returen og det var betydelig raskere.
Kom etter hvert ut på stien. Letter å gå, og kortvarig flott tørt furuterrreng, så mer tett granskog og høyt gress. Siste biten opp mot toppen ble det endelig bittelitt stigning og furuterreng. Selv om totalen ble neste 400 høydemeter, så er jeg sikker på at det meste av dette var opp igjen fra kløften. Herregud så flatt og langstrakt. Ganske så kjedelig tur, synes jeg da�
Returen var som sagt raskere, men kjedelig den også. Høye kneløft og en million fluer på sykkelturen tilbake til bilen. Denne turen kommer jeg definitivt ikke til å gå igjen�

© Elisabeth Sørvoll

© Elisabeth Sørvoll

© Elisabeth Sørvoll

© Elisabeth Sørvoll

© Elisabeth Sørvoll

© Elisabeth Sørvoll