Romsdalshorn ad Nordveggen (01.08.2014)

TTF hadde samling i Vengedalen denne helga og pga Besseggen-tur onsdag/tordag fikk jeg en "ledig" dag i Romsdalen fredag. Ved litt tilfeldigheter var jeg så heldig å komme i kontakt med Jan Petter (JPV100 (Jan Petter Vad)) som kunne tenke seg å bli med opp på Romsdalshorn via det som vel kan kalles normalvegen snart, nemlig Nordveggen!

Det var regnvær da jeg slo opp teltet innerst i Vengedalen torsdag kveld, og utover natten og morgenen ble det bare mer og mer regn. Men Jan Petter møtte opp som avtalt og vi ble raskt enige om å gjøre et forsøk. Jeg har snudd halvvegs opp i Nordveggen tidligere så det skulle nok la seg gjøre en gang til..

© Sturla Sandvei

Vi gikk fra parkeringen rett nedenfor Hornvatnet kl 08:10 og fulgte tydelig sti omtrent rett oppover lia. Lenger oppe er det en del varder som viser vegen videre. Oppe ved Gapet kjente jeg meg godt igjen og jeg så innsteget tydelig et godt stykke oppe i siden (sist koblet vi inn tauet allerede fra Gapet pga snø/is-forhold). Men vi bommet litt på vegvalget oppover, trolig grunnet kraftig sti/tråkk fra enden av rappellen og ned. Dette førte oss litt for lang mot høyre og vi klatret derfor en enkel taulengde på skrå mot venstre for å komme til starten av ruta. Nå hadde regnet gitt seg, men tåka lå fortsatt tykt så utsikten var dårlig. Jeg tror vi brukte ca 2 timer opp til innsteget.

© Sturla Sandvei

De to første taulengdene er de hardeste (grad 4) med et markert crux på slutten av første taulengde rundt/forbi et takoverheng. Dette punktet mener jeg er rutas hardeste/tyngste. Da jeg var her sist hadde jeg et opptak midt i andre taulengde som etter min mening var oppe på 5-6-tallet. Nå så jeg imidlertid en veldig enkel omgåelse av dette punktet et par meter til venstre. Jeg antar den løsningen var pakket med snø/is forrige gang.

Fjellet var bløtt og glatt etter regnet, men vi kom oss oppover i god stil; Jan Petter i fjellsko (!) og jeg i anmarsjsko. Selv om vi aldri har møttes før gikk det radig unna og etter 3 lettere taulengder i toppen (grad 3) var vi oppe på toppen kl. 14:10. Selv manglende mulighet for kommunikasjon mellom standplassene ble greit løst med enkle avtaler på forhånd. Artig!

© Sturla Sandvei

På toppen var det mange store varder og ikke minst den kjente hytta til Arne Randers Heen. Inni hytta ligger det toppbok, som var helt fersk. Flere kjente fjellnavn var allerede notert ned der!
Været var nå på topp i løpet av hele dagen, og sola truet med å bryte gjennom skylaget. Tåka kom og gikk, og plutselig kunne vi se ned til Åndalsnes i et kort øyeblikk før det igjen pakket seg tett sammen. Etter 1,5 time med mat, prat, inspeksjon av normalvegen, fotografering og telefonaktiviteter (4G-dekning med NetCom på toppen) kom det litt regn og vi fant rappell-festene for rask retur.

Jeg synes flere av rappell-ankerene så veldig godt brukte ut og vi kjørte derfor på med en egen sikring som backup for førstemann ned på alle rappeller. Stor var overraskelsen da jeg på veg ned andre eller tredje rappell så at det hang et tau på ankeret under meg, som attpåtil var stramt. Det viste seg at et lag på to andre hadde snudd etter noen taulengder. Dette var de eneste folkene vi så oppe i fjellet denne dagen. Vi møtte et lite "lag" med karer lenger nede men de skulle bare en en tur opp til Gapet. Det er kanskje lurt å klatre en slik rute på en dag med litt ruskevær. Jeg ville nødig vært sammen med mange andre taulag på denne ruta.

Vi var nede ved parkeringen igjen kl 18:10, det vil si 10 timer på tur med en god og lang pause på toppen.

Takk for en flott tur Jan Petter! På neste klatretur tar du kanskje skarpenden av tauet på en taulengde eller to? Og takk til Peakbook som gjør det mulig å komme i kontakt med likesinnede som vil være med på tur. Kanskje det kunne vært laget en slags kalenderfunksjon el.l. som gjorde det enda enklere å "spleiset" PB-medlemmer med felles turmål?

Link til Jan Petter sin rapport: http://peakbook.org/tour/96480/Romsdalshornet.html