Seiland; fra «jungel» til landets nordligste isbre (04.08.2025)

Tilbake på Seiland et drøyt år etter første besøk. Til stor beklagelse var Knut Sverre ikke i strøk denne dagen og meldte om morgenen at han ikke følte seg i stand til å bli med på turen! Desidert mest trasig var dette for Knut som jeg vet lenge hadde sett fram til å bestige de siste kommunetoppene han manglet i Finnmark, og som i tilleg hadde lagt ned et stort logistisk arbeide i forkant av denne reisen.; veldig synd! Jeg ble derfor kjørt alene av alltid serviceinnstilte Stig på Seiland House inn til startpunktet de fleste har benyttet til Seilandsjøkelen nesten helt inne i Store Kufjorden med avtale om henting etter 8 timer men med mulighet for forskyvning av hentetidspunkt. Brutal start bokstavlig talt fra tangkvasene med opptil vel meterhøy vegetasjon som skjult steiner, avsatser og hull i terrenget. Svært bratte første 300 høydemeter, så horisontaltvoksende bjørketrær var like mye til hjelp som traksjpnsremedier som de var til irritasjon som fremkomsthindringer. Åpnere og mindre bratt terreng over 300m oppover Elvenesdalen, men bare for en stakket stund.Fra ca 500 moh mer og mer ur, mest av det grove slaget, men med super friksjon på olivinsteinblokkene.

Jeg hadde planlagt å gå rundt breen på vestsiden og kløyv derfor opp på nordsiden(venstre) av Elvenesdalen før denne naturlig går over i platået i sørøstlig retning. Uryddig steinete terreng med småkløfter og bergrygger på kryss og tvers oppe på platået.

Heldigvis varte det ikke lenge før jeg var oppe i mer eller mindre sammenhengende snødekke, og dette av den faste lettgåtte sommersnøkvaliteten. Ikke lenge etter fikk jeg øye på dagens mål Nord for Seilandsjøkelen; ikke veldig langt i luftlinje, men jeg skulle rundt på vestsiden(og de fleste husker en halv pi..)Været hadde bedret seg fra drivende tåkeskyer om morgenen til mer lettskyet vær. Kraftig vind fra sør, som jeg nå hadde i ryggen.
Jeg holdt meg i kanten an breen, i partier som jeg vurderte til å være sprekkfrie, flate/konkave som snøflatene var hvor jeg gikk. Var helt uaktuelt å krysse tvers over breen som alene

Måtte en god del høydemeter for å komme rundt breen i nord/nordvest, og selvsagt var det en bekk som måtte krysses på laveste punkt her. Vadet resolutt over de to metrene med stegjernene på, til vel knes i vann.
Videre fortsatt i kant av breen og etter hvert opp vestflanken av Nord for Seilandsjøkelen i stort sett lettgått småsteinete terreng. Det blåste avsindig på toppen, minst de 14 meldte m/s med 18 m/s i kastene. Formidabel utsikt, til bl.a Øksfjordjøkelen, Kjerringa, Seilandstuva og Hammerfest og Melkøya.
Hadde gått i ett uten spisepause til toppen, fant meg et skjermet parti i le for vinden hvor niste ble inntatt.Tilbake omtrent samme vei som jeg hadde gått opp inkl breelvkryssingen. Kraftig motvind over breen, fordelen var at buksebeina var tørre etter under en halvtime. Vel ferdig med snøtråkkingen tørkeseanse av sokker og sko på varmt tørt berg; hjalp litt..
Gikk litt feil ned øverste del av Elvenesdalen, med et noe brattere parti enn nødvendig, men med forsiktighet gikk også dette greit. Enda mer forsiktighet måtte til i jungelpassasjen siste 300 høydemeter før ankomst fjæresteinene, dette partiet var utvilsomt turens mest risikable del. Kom meg dog ned med kun et par småskrammer, med tidsramme som traff perfekt. Hyggelig prat med Stig utover Store Kufjorden som gikk hvit i liten kuling rett i mot. Flott tur oppe på breplatået, knotete og noe krevende opp -og nedstigning. Av denne grunn og det faktum at min gode turvenn gjennom mange år Knut Sverre ikke kunne være med gjør at det ikke blir høyeste terningkast. Håper virkelig på New Energy og flere flotte turer for Knut Sverrre!