Isfjellet - større enn det ser ut.. (21.07.2024)  

Etter flott tur til Store Kågtinden dagen før var vi, dvs Knut Sverre og jeg; på plass i p-lomme langs E6 ved Skardalen vest for Kåfjord/Birtavarre, med siktemål å bestige Isfjellet som er kommunetopp i Kåfjord kommune. Været var meldt enda bedre enn foregående dag. Astrid ville gå en rolig tur et stykke opp i Skardalen. Vi la i vei først et kort stykke gjennom fint kulturlandskap, på høyre siden av elven, som ganske tidlig ble krysset på bro over på venstre side. Bra tydelig sti, som snart gikk gjennom frodig høgstaudeskog med arter som ballblom(avblomstret) turt, mjødurt, vendelrot, skogstorkenebb, rød jonsokblom og mange flere. Godt og varmt og det var ikke lenge før svetten silte, heldigvis flere steder vi kunne drikke av elven.

Skoggrensen går ikke høyt så langt nord og snart åpnet vakre Skardalen seg opp i all sin prakt. Passerte nokså stor slagghaug etter gruvedrift fra Brattfjell gruve(kobberkis formentlig) hvis gruveuttak lå høyt oppe i den bratte fjellsiden på vestsiden av dalen.

Traff et par som hadde vært oppe til Gammen, et turmål vi passerte på høyre side uten å stikke oppom. Mistet stien et par steder for så å finne den igjen.
Etter ca seks relativt lettgått kilometer svingte vi så til venstre(øst) opp elveravine dannet av Øvre Tverrelva. Holdt oss på venstre side av denne oppover det bratte terrenget her på delvis åpne morenerygger, delvis vegetasjonsdekke, med bra tydelig sti. Like før broen ved det nordvestlige utløpet av vannet Bievlajavri 697m holdt vi litt for nærme elven med passering av et kort noe eksponert parti. (På tilbaketuren holdt vi over høyde 716, hvor også merkingen går; anbefales)
Lettgått langs sørsiden av Bievlajavri, flere rein som beitet i området her. Fant en kilde/oppkomme nær sørøstenden av vannet som vi ment var bankers ift frihet for coliforme bakterier, hvor vi fylte vannflasker både på oppturen og nedturen. Enkel kryssing av to elver på sørøstsiden av Bievlajavri før stigningen begynte oppover i nordøstlig retning i et etter hvert bratt dalsøkk. God merking. Vi holdt oss først på venstre side av elven i dalsøkket, inkl passering av småeksponert hylleparti.
Like etter dette ville merkingen ha oss over elven, som ble enkelt krysset. Grei stigning oppover flere store "terrasser" til siste botn før selve toppmassivet av Isfjellet, hvor til dels storsteinet ur måtte forseres.
Vel oppe av storsteinsura mere småsteinet og litt mer lettgått bort til den store flotte varden på Kåfjords høyste punkt. Flott utsikt, men litt disig i vestlig retning, slik at f.eks Jiehkkevarri, med solen rett over seg; ikke kom helt til sin rett.
<gallery>
Ned igjen samme vei uten uhell av noe slag. Været var fortsatt helt fantastisk selv om tiden hadde gått og solen sakte kom lavere og lavere på vesthorisonten.
En litt greiere nedgang i brattpartiet på nordsiden av Øvre Tverrelva enn vi hadde hatt på veien opp, og ned Skardalen hadde vi en frisk og mild bris i ryggen. Nede ved bilen godt etter midnatt, og var fremme ved hotellet i Skibotn nærmere 0130.

Retrospektivt hadde kanskje et par timer tidligere turstart vært enda bedre, men slik ble nå logistikken denne dagen. Tusen takk til Knut Sverre for en lang men flott tur i et fantastisk landskap og i et helt uovertruffent vær; det skal godt gjøres å ha bedre forhold enn vi hadde!