Strålende ryggtravers blant orkideer og andre vårblomster (11.04.2024)  

Ikke vanskelig for å bestemme seg for en reprisetur til den flotte ryggen med start fra Olivar de Juanar i nordøst til Mirador la Concha i sørvestlige ende av denne flotte fjellryggen, som vi besøkte for mindre enn 6 mnd siden. Gunnstein ble med; damene ville ha litt roligere aktivitet i dag. Litt under 20C i starten fra Olivar de Juanar, og med strålende solskinn og en svalende bris nær toppene kunne ikke turværet vært bedre. Etter å ha gått på bred grusvei gjennom olivenlunden svingte stien 90 gr mot høyre litt ned gjennom høyreist pinjeskog. Her ble vi var en høyreist hvitblomstret plante som viste seg å være identisk med en av våre hjemlige mest staselige orkideer; hvit skogfrue. I Norge finnes denne mest langs kysten i Sør-Norge med et tyngdepunkt i gml Hordaland og i løvskogshabitat(mest eikeskog), mens den her altså vokste i barskog på ca 1000 m høyde; i rikelig antall! Uansett en estetisk åpenbaring hvorenn den opptrer! Stanset opp flere steder for hyggelig prat med nordmenn, svensker og en finne.

En kort avstikker fra nord opp på Salto del Lobo("Ulvespranget" eller noe slikt..) før vi gikk ned i den bratte vestflanken av denne, som for mange; i alle fall dem med velutviklete høydefornemmelser(inkl våre svenske "venner"), representerer et crux som forhindrer videre avansement mot "det forjettede mål"; Mirador la Concha (I all oppriktighet; man skal helt klart ikke falle i denne traversen..). Og vi traff da også bare et fåtall personer forbi dette stiavsnittet, og det var bare en håndfull personer ved den definitive sørvestenden av ryggen; Mirador la Concha. Følgelig god plass for oss for inntak av niste, "småkirurgi" av øm liktorn og selvsagt; beundring av den storslåtte utsikten.
Tilbake over Cerro de Lastonar med super utsikt og høy pf.
Tilbaketuren ble noe oppstykket av mine stadige ønsker om fotostopp for iøynefallende planter; mest spektakulære i så måte to arter av slekten Ophrys (underguppe innenfor orkidefamilien). Medlemmene i Ophrysslekten har blomster som til forveksling ligner sine foretrukne pollinerende insekter, som forveksler blomsten med en artsfrende de kan parre seg med. På denne måten blir pollen spredt fra plante til plante(Vi har en norsk art innenfor slekten Ophrys; flueblom, som finnes på kalkrik grunn spredt i Sør-Norge og opp til Nordland(Gildeskål/Bodø) Utrolig artig å finne disse!
I det hele tatt en på alle måter rik tur, optimalt tidspunkt for å oppleve en utrolig artsrikdom av planter; senere på året er mye visnet og brunsvidd. Tusen takk til Gunnstein for hyggelig turfølge og tålmodig venting ved tallrike fotostopp!