Hadde egentlig ikke tenkt topptur denne dagen, men med blåkopi av de to foregående dagenes drømmevær ble dragningen for sterk og meliskledde Gilafjellet klarte nok en dag å få på meg toppturskiene med retning Gilafjellets nord(vest)flanke. Line var heller ikke sen om å be. Etter passering av skoggrensen nesten ulidelig varmt, og en liten halvtime med D-vitaminproduksjon på vinterblek torso-hud var nesten en dyd av nødvendighet; inntil trekk fra oven plutselig minnet oss om årstiden og ullskjorte og skalljakke måtte på igjen.
]Laber til frisk bris da vi nærmet oss topplatået rundt Geiteknappen, og tendens til igjenføyking av skispor. "Stående buffet" av niste(første måltid etter frokost) før det bar videre mot hovedtoppen.
Siste bratte kneiken før Geiteknappen m/satellitter
Før vi startet nedkjøring mot bandet mellom Geiteknappen og Gilafjellstoppen måte vi skrape Lines feller rene for veritable isklumper. Kjølig i vinden og vi måtte holde oss i bevegelse. Kortvarig ny matbit og ditto fjellprat med to par som ankom toppen fra Syndissiden like etter oss. En av dem knipset bilde av far og datter på toppen.
Ikke ytterligere økende vind og med denne netto bakfra kom varmen litt tilbake i kroppen før turens høydepunkt; nedkjøringen fra Geiteknappen (vest). Nedturen var like morsom som de tre foregående turene denne fantastiske påsken, og Line hadde "stålkontroll" med sine fjellski.
Dette var min 4. og Lines 2. gang til denne for anledningen(og i dobbel forstand) kortreiste kremtoppen denne påsken, med snøforhold jeg kanskje aldri mer får oppleve(i overkant pessimistisk kanskje, håper for all del jeg tar feil..) Terningkast seks igjen!
User comments