Norvald og jeg hadde Bukkeholstraversen i bena fra dagen før. Norvald hadde sendt en halvveis provoserende sms til Oskar som var i sønnens bryllup, og hvis svar talte sitt tydelige språk om hvor HAN helst ville ha vært dagen før. Vi ble veldig lett enige om at det i dag passet bra med en rolig tur, og blikket falt snart på Tverrbytthornet, som vi kunne se lett fra Leirvassbu. En artig digresjon om Tverrbytthornet; jeg husker godt jeg og 2 andre turkamerater på hytte-til-hytte tur i Visdalen i 1992 eller der omkring, hvor vi kikket opp nettopp på Tverrbytthornet og uttalte ganske skråsikre; den toppen er ubestigelig! Men, det var en annen æra, nå var det toppturer som gjaldt, og Tverrbytthornet så aldeles ikke ubestigelig ut nå! Vi ruslet meget bedagelig bortover nordbredden av Leirvatnet og nord for Kyrkja og begynte så snart på oppstigningen nordøstover, etter hvert ganske bratt i grovblokket ur, mot den høyeste østtoppen av Tverrbytthornet. I nord lå det en mektig snøfonn mens sørflanken var snøfri.
Etter å ha nådd varden fungte vi eggen sørvestover mot Vestre Tverrbytthornet, på slutten litt kronglete klyving men snart var vi oppe på Vestre og kunne nyte medbrakt mat og drikke med føttene dinglende utforbi eggen i nord.
Været var stille og mildt og vi brukte lang tid med flere gode pauser ned igjen, til vi senere på kvelden kunne nyte nok en treretters gourmetmiddag på trivelige Leirvassbu, etter nok en uforglemmelig midtsommersdag i hjertet av Jotunheimen.
User comments