Archive - Date
Archive - Activity
-
Bike trip (60)
- Bike trip - mixed (59)
- Bike trip - off-road (1)
-
Climbing (14)
- Alpine climbing (4)
- Sport climbing (1)
- Via ferrata (9)
-
Drive (2)
- Car drive (2)
-
Other trip (1)
- Kayaking (1)
-
Other winter trip (1)
- Snowshoe trip (1)
-
Ski trip (384)
- Backcountry skiing (317)
- Cross-country skiing (45)
-
Trip by foot (599)
- Alpine trip (14)
- Hike (425)
- Hillwalk (93)
- Jogging (12)
- Walk (50)
-
Workout (44)
- Treadmill (44)
Peakbook-Friends
Collected lists

Favourite trips
Favourite peaks
Kort sti opp fra øst!
- Date:
- 27.03.2012
- Distance:
- 1.0km
Parkerte omtrent 600m rett øst for toppen i et lite kryss med god plass (gps 32 V 286688 6728378 på ca 30 moh.), og hadde tenkt å følge en traktorvei mot vest/nordvest på kartet, og så skjene opp på gps der det var hogd. Heldigvis var det merket helt grei sti opp her, altså fra øst! Når jeg nærmet meg toppen fulgte stien et gammelt steingjerde et stykke. Det er en ganske bratt sti, og gapahuk, varde, skilt, kasse og bok på toppen. Dessverre var det svært disig, og begrenset utsikt. Lite vind. Nede igjen etter ca 1 time på tur.
Fin sti fra øst
- Date:
- 27.03.2012
- Distance:
- 1.1km
Stien starter rundt 800 m i luftlinje omtrent øst for toppen, og det er skiltet her. Det er en liten p-plass for biler noe sør for stiens startpunkt. Dette er nok raskeste veien opp, og stien er bratt omtrent hele tida. Skvatt litt da jeg var oppe på rundt 25 min, da jeg trodde det skulle tatt litt lenger tid. Varde, kasse, bok, men hvor ble det av det fine været som jeg startet i? Litt vind og skyer som stjal all utsikt. Nede ved bilen igjen etter en time på tur.
Tur til Norges vestligste fastlandspunkt
- Date:
- 27.03.2012
Ikke langt fra kommunetoppen i Austrheim, nær Mongstad, lå Vardetangen, Norges vestligste punkt på fastlandet. ( http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_norske_geografiske_ytterpunkter ) Når jeg var i området, var det naturlig å stikke ut til dette punktet. Er man sær samler, så er man sær samler!
Det hjalp litt på motivasjonen å finne en merka og tydelig tursti ut hit, som attpåtil var kåret til Nordhordalands beste tursti i 2011 av avisa Strilens lesere.
Parkerte på en liten p-lomme ved skiltet. Jeg vet ikke om jeg er enig i utmerkelsen for flott sti, for det ble veldig vått til tider, og en utsikt med tankbåter i det fjerne er heller ikke ting som drar opp, synes jeg.
Vel, en kort, våt og lett tur er det, og sjelden at turmålet ligger på 0 meter over havet! Kan vel ikke kalle det en bestigning da? Heller en nedstigning?
Til lyden av brennende gass
- Date:
- 27.03.2012
Fant grei stor plass å parkere, med god utsikt over industriområdet Mongstad, om det interesserer noen. Jeg tok et bilde av gassflammen, hvis brennende hvesende lyd skulle følge meg under omtrent hele denne vesle fotturen.
Fra bilen var det nå 700 m mot SØ i luftlinje til toppen. Fulgte skogsvei/hogstmaskinspor et stykke til endes, før jeg fortsatte på sti, som snart var rødmerket.
Det var hogd en del rundt toppen, men ikke PÅ toppen, og følgelig ingen utsikt. Stusselig topp og tur, dette! Rota på veien tilbake, og mistet stien. Etter litt bushfighting hjalp gps-en meg på rett spor. En snau times tur. (Lukk gjerdene her, da det er islandshester på beite!)
Jubileumstopp
- Date:
- 27.03.2012
Fulgte stien som starter ved veien nord for toppen. Parkerte på p-lomma her.
Tydelig skilt og sti her. Herfra er det ca 1,2 km tydelig sti opp, noe vått. Det finnes åpenbart flere veier, for på slutten var det riktig folksomt, med turgåere, joggere og et helikopter som surret rundt i åsene.
Varde, kasse og bok. 1 time på tur totalt, og dagens 5.kommunetopp i boks! I følge egen oversikt var dette også min kommunetopp nummer 200! Det burde jeg feiret med mer enn en "Kvikk lunsj", for det er ikke sikkert jeg runder et nytt hundretall (for da må jeg/familien flytte til Nord-Norge, tror jeg.)
Lett fottur som ga utsyn over barndomsbyen
- Date:
- 20.03.2012
Parkerte ved skianlegget i Klokkarstua. Herfra er det 30 min, først på skogsvei, siden på sti til toppen. Ingen utsikt, men en diger gravhaug på høyden like ved. Litt mot vest fikk jeg endelig utsikt over Svelvik, hvor jeg har vokst opp. Dette fjellet hadde jeg sett på i 40 år, og først nå skulle jeg være her - en litt merkelig følelse. Sånn blir en melankolsk av, og gamle minner dukket fram. Tok bilder og zoomet inn mot huset til mor og far, slik at jeg kunne sende det til dem på e-post etterpå.
Hele turen tok en times tid. Snøen var så og si helt forsvunnet nå (20.mars).
Skare hard som asfalt
- Date:
- 19.03.2012
Fulgte samme rute som «500 fjell», (fra øst) men det var stort sett snø (knallhard skare), og ikke så lett å følge noen sti. Rødmerkinga var ikke alltid lett å få øye på, men det spilte mindre rolle, når skaren var som asfalt å gå på. Det blåste MASSE, særlig fra Befjellskardet og opp til toppen. Stativet ved varden var blåst overende, men jeg skrev meg inn i boka i kassa. Plumpa med ene foten i et vannhull på veien tilbake, men ellers en grei tur, som tok et par timer omtrent.
Møte med harepus
- Date:
- 18.03.2012
Parkerte på p-plassen i nordvestenden av Heilandsvatnet. Herfra var det 3km i luftlinje mot NV til toppen, men ved å følge vei og sti blir det fort nærmere 4,5 km å gå. Det lå snø og knallhard skare på skogsveien, som dermed gikk greit å følge (1,2 km i nordøstlig retning). Var mer spent på returen, når sola hadde fått varmet opp snøen – ville det bli gjennomslag på gjennomslag da? Der veien sluttet så jeg ingen sti mot venstre, men etter en kort «bushfight» dukket den opp. Hadde jeg bare fulgt veien 15 meter lenger, ville jeg sett både skilt og sti lett… Det var mye vått i marka nå, og en del råtten snø, men også noen partier med fin skare. En hvit hare skjente over snøen foran meg i imponerende fart! Over Marisheia så jeg tydelig varden oppe i skråningen. Noen >>>
Gnagsår
- Date:
- 18.03.2012
Dette var en enkel topp med vei helt opp, så jeg ville gå inn de nyinnkjøpte fjellstøvlene mine. Det gikk som fryktet; gnagsår, men fordi turen gikk unna på rundt 1,5 t, rakk det ikke å utvikle seg så voldsomt.
Kjørte opp en skogsvei fra nordøst, og holdt på å kjøre meg fast i teleløsninga her, og parkerte derfor i første sving. Tror skogsveien nord for toppen er bedre, og bringer deg til samme punkt; en veibom 1,4 km i luftlinje NNØ for toppen. Denne bommen hadde en «stabel av skilt» med mange gode overbevisende grunner til hvorfor man ikke skulle kjøre her, samt at den var låst… Jeg måtte bare le litt av dette.
Møtte tre ungdommer på vei nedover. Så var det bare å traske veien opp, som ble svært så bratt og svingete etter hvert, samtidig som jeg kjente et gnagsår >>>
For et slit!
- Date:
- 17.03.2012
Hadde egentlig tenkt å besøke disse toppene på sommeren, med sykkeltur inn til Sommerseter. Men nå hadde jeg da engang kjørt den LANGE veien innover i skogene nord for Skien. (Fra Skien er det skiltet til Luksefjell, hvor det er en villmarksleir.) Overnatta i bilen i veikrysset – grei p-plass her; gps 32 V 529539 6588488 på 450 moh. Det var ingen bom videre, men skilt om hvor skrekkelig forbudt det var å kjøre veien som tok av innover mot vest.
Neste dag festet jeg ski og staver til sekken med noen store strikker, og tok kl 9 sykkelen fatt. Det varte ikke lenge; kun 1500 meter omtrent. Så var det knallhard snø videre, oppkjørt med beltebil. Sykkelen ble låst og lagt i grøfta, og skiene ble tatt fram. I motbakkene gikk det raskere til fots, men bortover og i det som var av nedoverbakker >>>