Superflatt lys (11.02.2013)

Egentlig var planen Gilafjellet i dag, men været ble ikke som jeg hadde trodd. (Jeg hadde gjort den klassiske feilen; legge vekt på symbolvarselet på yr.no - og glemme/fortrenge tekstvarselet for området. Igjen!) Derfor tok jeg en kortere tur lenger mot vest, siden det var størst sannsynlighet for bra vær der. Det sannsynet slo aldri til...

Parkerte ved rv 53 nordøst for toppen, og la i vei på skifeller opp bratta i vest. Allerede etter 15 sek skjønte jeg at dette kom til å bli en utfordring med tanke på det flate lyset; det var helt umulig å se detaljer i terrenget og å vurdere brattheten. En viss skredfare kunne det kanskje også være her? Æsj, hva var det jeg hadde rota meg ut på nå?

Over den bratteste kneika følte jeg meg tryggere, bare for å skli av en snøfonn, som jeg ikke hadde sett i det hele tatt - utrolig! Ned mot Galdestjernet trasket jeg med fellene på, for det var umulig å se hvor bratt det var. (Det var ikke bratt, men...)

Holdt på å gå rett i et par snøfonner til, og nesten utfor en skrent på 4-5 meter på min vei opp til toppen. Jammen skulle jeg følge nøyaktig mine egne spor ned igjen!

Sola dukket aldri opp, og toppbesøket ble kort. -10 og svak vind merkes når det ikke er sol. Fulgte forsiktig ganske nøyaktig samme vei ned igjen, og en ide om å gå oppom Vesle Galden ble forkastet. Det var i grunnen slitsomt å fokusere så voldsomt på å ta seg fram i det dårlige lyset. Selv mine egne skispor var i blant så vidt mulig å se rett foran skituppene. Utrolig - igjen!

Gikk på føttene ned siste bratta til bilen. 2 t på tur, men ikke noe jeg ønsker å gjenta under slike lysforhold.