Asgjerdstigfjellet, Rundkoll ... - Drangedal (08.04.2026)

I dag sto det mellom 4 planlagte turer, og jeg bestemte meg mens jeg kjørte gjennom Skien sentrum. Jeg endte opp med den turen jeg sist hadde valgt ut, og som egentlig var nederst på lista over alternativ.

På denne turen kunne jeg sette igjen bilen på en tilrettelagt parkeringsplass merket "Parkering Rundkoll". Der var også veien stengt med bom, og fotturen kunne starte.

© Nils Haugene

Rundkoll (426) kan nås ved å følge grusvei og traktorvei, og til slutt sti siste biten til topps. Å gå samme rute frem og tilbake hele veien ville jeg helst unngå, og fant ut at jeg ville rusle over noen grønne nåler den ene veien. Denne gangen tenkte jeg å ta den tyngste delen av turen først, som ville være å gå i terrenget over de lavere toppene. Og så avslutte med stier og veier fra Rundkoll og tilbake til bilen.

Behagelig start, med vandring på grusvei i sola. Nesten litt varmt, men det ville nok endre seg da det skulle skye over mot kvelden.

© Nils Haugene

Denne grusveien skulle jeg også gå tilbake, men der veien passerer Eikliåsen (264) ville jeg bare følge veien på returen siden denne toppen ble turens første bestigning. Den siden av Eikliåsen som vender mot grusveien er ganske bratt, så jeg valgte å gå opp mer fra sør, og ned igjen på nordsiden. Så noen stor omvei ble ikke denne toppen.

© Nils Haugene

Ved Lille Øygardstjenn var det skiltet mot Rundkoll opp til venstre, på en temmelig steinete traktorvei. Denne traktorveien fulgte jeg opp til Per Kittilsens stue, hvor jeg tok en liten pause.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Veien videre mot Rundkoll fortsetter her rundt stua, mot nord/nordvest. Der hadde jeg planer om å komme gående på returen, men nå gikk jeg motsatt vei, opp mot Tjuvhellerknatten (332).

© Nils Haugene

Mesteparten av vestsiden på Tjuvhellerknatten (332) er en langsgående skrent med små stup flere steder. Under oppstigningen av denne toppen hadde jeg sett en mulig vei ned skrenten, så jeg eventuelt kunne slippe å gå nesten helt ned til Per Kittilsens stue igjen. Neste turmål var jo Asgjerdstigfjellet (417), og da ville jeg helst miste så få høydemeter som mulig. Stedet hvor det så ut til å være mulig å gå ned skrenten, viste seg å være helt kurant. Ingen klyving eller klatring her, bare litt bratt.

Oppover mot Asgjerdstigfjellet (417) fulgte jeg en traktorvei som ble mer gjengrodd etter Diplemyr, der traktorveien svinger mot sørøst. Jeg klarte å følge veien så langt den er stiplet inn på kartet, men helt på slutten var den bare så vidt synlig i lyngen.

Siste biten til topps gikk jeg fritt i terrenget. Lett skog å ta seg fram i her.

© Nils Haugene

Fra Asgjerdstigfjellet (417) satte jeg kursen mot nordvest, og senere vestover. Stort sett greit å gå i skogen her, men noen få plasser ble det litt mer kronglete. På skyggefulle steder og gjerne der det var myrete, kunne det ligge igjen snøflekker. Men store mengdene lå det ikke igjen nå.

Jeg gikk mellom kollene på Lille Maurkollen, men på Store Maurkollen (410) tok jeg en liten pause på toppunktet. Av dagens toppbesøk var det denne som hadde best utsikt fra selve toppen, fra bakkenivå.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Vestover fra Store Maurkollen (410) kom jeg inn på en liten sti et kort stykke. Hvor den kom fra og hvor den førte vet jeg ikke. Den dukket opp i det første skaret like sørvest for Store Maurkollen. I dette området fikk jeg også av og til gløtt av utsikt mot Rundkoll (426), hvor branntårnet stakk en del høyere opp enn skogen.

© Nils Haugene

Etter hvert nådde jeg stien som går til Rundkoll (426), og da gjensto rundt 450 meter til toppen. Tydelig og god sti, som krymper i bredden siste biten fra den store svingen mot sør.

© Nils Haugene

Det ble en lang og god pause på toppen av Rundkoll (426). Her var det laget enkle benker å sitte på, og i tillegg gikk det fint å slå seg ned på det nakne berget under branntårnet. Selve tårnet gikk jeg aldri opp i. Det var blitt litt grått og disig i været, og når det i tillegg sto advarsel om at enkelte trinn i stigen kunne være løse, så droppet jeg turen opp.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Returen ble veldig enkel og behagelig siden jeg nå bare kunne rusle avgårde på stier og veier helt tilbake til bilen fra toppen av Rundkoll. En liten bonus for meg som synes samme vei frem og tilbake er litt kjedelig, var at nesten halvparten av returen hadde jeg ikke gått tidligere. Så da ble det noe nytt på tilbakeveien også.

Fremdeles noe vått og sølete enkelte steder der stien passerer Høymyr, nord for Store Maurkollen. Noen plasser lå det igjen snø også her. De våte partiene var imidlertid greie å passere ved å gå i kanten av stien/traktorveien.

© Nils Haugene

© Nils Haugene