Åkreheia & Bjørndalsfjellet - Drangedal (29.04.2020)


Start point Åkreheia parkering (94m)
Endpoint Åkreheia parkering (94m)
Characteristic Hike
Duration 4h 35min
Distance 7.2km
Vertical meters 718m
GPS
Ascents Åkreheia (446m) 29.04.2020 10:20
Sør for Svartdalsheia (316m) 29.04.2020 10:58
Svartdalsheia (314m) 29.04.2020 11:38
Bjørndalsfjellet (405m) 29.04.2020 12:41
Visits of other PBEs Åkreheia parkering (94m) 29.04.2020 09:08

Siste fridag som følge av det å være delvis Corona-permittert skulle benyttes til en formiddagstur. Fra mandag av måtte jeg tilbake i full jobb igjen, og slaraffenlivet var over for denne gang. Heldigvis egentlig, spesielt for bankkontoen. Nå som det er så lenge lyst er det uansett fint å gå på kveldstid.

Det ble et stykke å kjøre denne morgenen. Jeg ville nemlig prøve meg i en ny kommune igjen, og denne gangen endte jeg opp i Drangedal.

Etter drøye 2 timer i bilen rullet jeg sørover på fylkesvei 3310. Like nord for Nåsvannet svingte jeg vestover på fylkesvei 3312, men denne veien fulgte jeg bare noen hundre meter før jeg tok av sørover på Glosimotveien. Etter 300 meter delte denne grusveien seg i to, og i dette krysset kjørte jeg vestover igjen, nå på Kåsdalsveien. På disse grusveiene var det ingen bommer av noe slag, så helt greit å kjøre inn i Kåsdalen. Her ble jeg møtt av et skilt hvor det sto "Parkering", så da satte jeg like greit igjen bilen der. Jeg hadde nå uansett tenkt å parkere omtrent på dette stedet.

Parkeringen i Kåsdalen.
Parkeringen i Kåsdalen.

Under kjøreturen fra Lier hadde himmelen vært mest blå. Nå da jeg var klar i turskoene hadde det skyet mer over. Omtrent slik værvarslet hadde antydet. Halvskyet vær, men noe nedbør skulle det ikke bli.

Fra bilen gikk jeg først videre på grusveien til den sluttet litt oppe i Grasdalen. Der fortsatte jeg videre på blåmerket sti opp på Åkreheia. Veldig fint å følge denne stien, som gjør adkomsten til Åkreheia lett. Underveis, og særlig litt høyere oppe, får man gløtt av utsikt nordover.

Blåmerket sti overtar der grusveien slutter i Grasdalen.
Blåmerket sti overtar der grusveien slutter i Grasdalen.
På rundt 380 meters høyde kommer stiens bratteste parti.
På rundt 380 meters høyde kommer stiens bratteste parti.
Fra oppstigningen til Åkreheia, med utsikt mot nord. I nedre del av bildet ses Åkrevatnet bak trærne.
Fra oppstigningen til Åkreheia, med utsikt mot nord. I nedre del av bildet ses Åkrevatnet bak trærne.
Fra oppstigningen til Åkreheia. Her med utsikt i retning nordøst.
Fra oppstigningen til Åkreheia. Her med utsikt i retning nordøst.

Stien jeg hadde fulgt opp så ikke ut til å gå bort til selve toppunktet. Etter hva jeg kunne se endte den ved en postkasse litt nord for toppen. Så siste meterne gikk jeg ut i terrenget.

Toppområdet er todelt, hvor høyeste punkt befinner seg på søndre del. Imellom disse er det en bratt kløft, men denne kommer man greit forbi ved å gå litt mot sørvest.

På toppen av Åkreheia (446) var det noe utsikt, men furutrærne hindret en del av utsynet. Det var allikevel en ganske fin topp. Jeg trives på sånne koller med spredte furutrær, og lyng innimellom de nakne bergknausene.

Toppunktet på Åkreheia (446). Utsikt vestover.
Toppunktet på Åkreheia (446). Utsikt vestover.
Østover, sett fra toppen av Åkreheia (446).
Østover, sett fra toppen av Åkreheia (446).

Den videre ferden skulle bli langt mer kronglete. Østover mot Bjørndalsfjellet (405) er terrenget ganske så ulendt, med skrenter og stup av diverse høyder flere steder. Stupene er for det meste vendt østover eller vestover her, og jeg skulle altså på tvers av denne retningen.

Ned fra Åkreheia (446) gikk det fint. Her fulgte jeg et bekkedrag, eller ryggen ved siden av dette bekkedraget. Da jeg var kommet litt nedenfor 300-meters koten svingte jeg mot sørøst og gikk oppover igjen i et lite dalsøkk. Så opp på en rygg og bort til toppunktet på Sør for Svartdalsheia (316).

Dette var en artig og liten topp. Stupbratt mot sør, ned i Lille Kursdalstjern. Føltes som man kunne hoppe ut i tjernet fra toppen.

Toppunktet på Sør for Svartdalsheia (316).
Toppunktet på Sør for Svartdalsheia (316).

Denne lille toppen var også veldig bratt mot nordøst, hvor jeg hadde tenkt. Her var det mange små stup nedover, men med mindre bratte områder innimellom. Jeg brukte kartet med 1-meters høydekoter aktivt her for å finne en farbar vei nedover. Nede i bunnen ved nordenden av Kursdalstjern ble det helt flatt, og litt sumpaktig. Nesten trolsk her nede med de steile sidene rundt meg. Særlig mot Svartdalsheia (314) var det bratt!

Idyllisk og fint her ved nordenden av Kursdalstjern.
Idyllisk og fint her ved nordenden av Kursdalstjern.

Jeg vandret noen meter langs bredden av Kursdalstjern innen jeg svingte 180 grader for å gå oppover sørøstryggen på Svartdalsheia. Gøy med rygger, og denne toppen er egentlig bare en noen hundre meter lang rygg som ikke er så bred før det stuper bratt ned på sidene. Fint toppunkt også, som består av en markert bergknaus hvor det er god utsikt nordover.

Toppen på Svartdalsheia (314) er steinen til venstre. I bakgrunnen ser vi ned mot Åkrevatnet.
Toppen på Svartdalsheia (314) er steinen til venstre. I bakgrunnen ser vi ned mot Åkrevatnet.

Dagens mest uveisomme og kronglete terreng gjensto fremdeles...

Fra toppen av Svartdalsheia (314) fulgte jeg ryggen tilbake der jeg kom opp. Jeg var nesten nede ved Kursdalstjern før jeg så gikk opp oppover igjen. Slak stigning i starten der jeg gikk innunder stupene på Bjørndalsfjellet (405). Etter hvert som jeg kom høyere og lengre sør, ble det mer ulendt med steiner og falne trær. Jeg hadde sett meg ut en renne i vestsiden på Bjørndalsfjellet hvor det så ut til å være farbart opp mot toppen. Her skulle ingen stup hindre veien opp, men det var jevnt bratt et stykke. Da jeg var nederst i denne skråningen jeg skulle gå opp, så det imidlertid litt håpløst ut. En tilsynelatende endeløs ur blandet med kvister og døde trestammer, og noe buskas og levende trær, steg bratt oppover. Puh, her var det bare å ta et skritt av gangen, så kom jeg vel opp til slutt.

I nedre del av ura jeg fulgte opp mot Bjørndalsfjellet (405). Her tok jeg det rolig, naturlig nok. Heldigvis bedret det seg jo høyere jeg kom.
I nedre del av ura jeg fulgte opp mot Bjørndalsfjellet (405). Her tok jeg det rolig, naturlig nok. Heldigvis bedret det seg jo høyere jeg kom.

I øvre del ble det bedre. Steinene i ura ble mindre, og etter hvert fikk jeg mose og lyng under beina igjen. Snart dukket toppen på Bjørndalsfjellet (405) opp. Området rundt toppen var veldig trivelig. Igjen mye nakent berg og lave furutrær. Utsynet var nesten bedre her enn på Åkreheia (446). Særlig sørover var utsikten god.

Toppunktet på Bjørndalsfjellet (405). Utsikt mot N/NØ.
Toppunktet på Bjørndalsfjellet (405). Utsikt mot N/NØ.
På Bjørndalsfjellet (405), med utsikt mot Åkreheia (446), som er i bakgrunnen midt i bildet.
På Bjørndalsfjellet (405), med utsikt mot Åkreheia (446), som er i bakgrunnen midt i bildet.
Fin utsikt sørover fra toppen av Bjørndalsfjellet.
Fin utsikt sørover fra toppen av Bjørndalsfjellet.

På tilbaketuren vandret jeg nordover på Bjørndalsfjellet. Slakt terreng i starten, med mye lyng og ganske åpen skog. Jeg la ruta over det nordlige toppunktet, som er ca 3 meter lavere enn høyeste punkt. Det ble etter hvert noe brattere nedover, og i nedre del ble også skogen til tider mer tett.

Jeg kom inn på Kåsdalsveien ved den sørligste gården i Kåsgrenda. Herfra var det bare å spankulere vestover etter veien til parkeringen hvor bilen sto. Deretter ventet en god kjøretur hjem til Lier.

Start date 29.04.2020 09:08
(UTC+01:00 DST)
End date 29.04.2020 13:41
(UTC+01:00 DST)
Total Time 4h 33min
Moving Time 3h 30min
Stopped Time 1h 03min
Overall Average 1.6km/h
Moving Average 2.0km/h
Distance 7.2km
Vertical meters 652m

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.