Ingen toppjeger med respekt for seg selv kan besøkte Tenerife uten å bestige Teide. Vi hadde imidlertid reist nedover på kort varsel, og det var ikke mulig å få noen tillatelse til å besøke toppen på så kort tid. Det måtte derfor bli en tur utenom "åpningstiden". Jeg hadde tidligere i uken passert tur start flere ganger, og mente at det måtte være perfekt å gå opp om natten, så kunne jeg også få med meg soloppgangen fra toppen.
.
Jeg reiste fra hotellet kl 02.00, og startet å gå klokka 03.15, i kun 3 varmegrader. Jeg regnet med at det ville gå litt saktere enn vanlig pga av høyden, og håpet på å være oppe på hytta til felles start kl 06.00 som jeg hadde lest om på nett.
.
Det gikk imidlertid mye lettere enn hva jeg hadde trodd, og jeg var på hytta etter 2 timer. Der var det låst og helt dødt, men det ble et kvarters matpause i le av vinden før jeg startet toppstøtet.
.
Da det ikke var tegn til liv i hytta, tenkte jeg at jeg fikk gå avgårde på egen hånd. Litt lengre opp fikk jeg se ormer av lykter høyere opp, og forstod da at starten fra hytta hadde gått tidligere enn hva jeg trodde.
Etterhvert passerte jeg de fleste, og etter en liten pause på gondoltoppen, var jeg på toppen av Teide etter 3,5 timer. Det strømmet på med folk, og ved soloppgang var vi nok 40-50 personer på toppen.
Jeg hadde tenkt å ta gondolen ned igjen, men lå så langt foran skjema at jeg fant ut at jeg ville få en raskere retur ved å gå ned igjen. Veldig spesielt å gå ned i soloppgangen og se terrenget jeg hadde gått opp i stupende mørke, uten å se annet enn stien.
Da var jeg kommet til sti start, og jeg var spent på om stien var mulig å følge i mørket. Jeg så også et par lys høyere opp, og det viste seg å være et ungt spansk par, som hadde startet en stund før meg
På tur ned fikk jeg se toppen av gondolen, som jeg kun hadde sett på nært hold på tur opp. Bakken var hvit av rim, og det var godt at sola var på tur opp, da det var friskt på fjellet om natta.
Jeg møtte en del folk som var på tur oppover, og alle var svært godt kledd for å gå bratt motbakke med sola i ryggen. Her i det jeg kom ned på veien igjen.
Ved parkeringsplassen hadde asfaltgjengen kommet akkurat bort til der bilen min stod, Fikk lirket den frem foran den grønne lastbilen, før den ble sperret inne av asfaltmaskineriet, som nok hadde brukt en del tid på å passere.
Vær klar over at det er ytterst få parkeringsplasser der stien starter, og det er langt bort til parkeringsplassen ved gondolen
User comments