Kyrkja, Visbreatinden og ned nordryggen (08.09.2024)

Med en gjeng med støle lår, flere med høydeskrekk og et uvær meldt på ettermiddagen på yr, ble målet Kyrkja med tidlig start. Jeg tok med noe tau, sæler og sikringsutstyr, i tilfelle noen sleit med å komme seg ned på glatt underlag. Tauet ble heldigvis aldri tatt frem. Klyving rett opp ryggen gikk fint for 5 av 7. Klyvepunktet føles ikke særlig luftig, men la det være sagt at rent klatreteknisk så er det et par hakk vanskeligere enn Besseggen (som også er grønn trekant og for mange referansepunkt for klyving, men som er særs enkel klyving).
Det ble stor mestring for Jorid, Stian, Marthe og Espen som kom seg helt opp.

© Mathias Mikkelsen

© Mathias Mikkelsen

© Mathias Mikkelsen

Vi kom ned på 1755-bandet etter 4:10, derfra satt jeg fart for solotur opp til Visbreatind som bada i skydekke. Da jeg ankom toppen med null sikt, så ble det kjapp matbit før jeg prøvde meg bortover den lite begåtte nordryggen. Nordryggens vanskeligste punkt av grad 2/gul trekant skulle iht. Kart komme tidlig. Det ble å klatre ned ca. 20 meter langs en sprekk med gode håndtak. Resten av ryggen var artig med mye småklyving og luftige partiet, spesielt ved N1 og N2. Nede ved stien begynte regnet, akkurat da jeg var ferdig med klyving og ur. Jeg var tilbake på Leirvassbu 3 timer etter at jeg forlot 1755-bandet.

© Mathias Mikkelsen

© Mathias Mikkelsen