Dette ble en tur med ymse variabler. Det begynte å høljregne da jeg parkerte, og jeg labbet i vei oppover en bratt skogsbilvei som nylig var kjørt med en eller annen doning med store dekk. Sjekket kursen etter 300 meter og var på rett vei, men så gikk jeg der og sullet inni hetta mi og fulgte ikke med. Neste sjekk var jeg helt på bærtur. Traktorveien hadde svingt uten at jeg tenkte over det. Heldigvis ga regnet seg, og Nesfjell viste seg tydelig. For å komme dit måtte jeg krysse et juv, og første forsøk endte i stup og atter stup. Kom meg ned en rufsete skråning med løsgods, krysset et blokkfelt og karret meg opp gjennom tett skog til det etter hvert ble åpen furuskog og mye sva. Svaene var selvsagt av typen som ble kjempeglatte ved væte. På toppen kom faktisk sola! Og et helikopter. Klarte ikke se logo, men det fløy lavere enn meg i dalsøkket mellom Nesfjell og Gunhildrudknatten. Skråningen ned her ble et mareritt, og verre jo lengre ned. Fant et søkk jeg fulgte, og det var vått, sleipt, masse blokkstein med mose på og vindfall fra majestetiske trær. Så mange omgåelser... Nesten nede ble skogen kjempetett, og da kom det en mygg opp i øret mitt. Jeg var litt sliten og lei og skulle klaske den vekk. Og vips, jeg endret tyngdepunkt for kjapt, mistet fotfestet og sklei delvis baklengs og ramlet med låret rett ned på kanten av steinen jeg stod på. I tillegg rutsjet jeg ned av den høye steinen. Jeg så mannen veive med ljåen et øyeblikk der. Det var så gyselig vondt at jeg ble bare liggende og stønne. Men heldigvis er jeg ikke benskjør, og jeg kjente med en gang at lårbeinet holdt. Jeg strevde imidlertid en del med å komme meg ned til stien som bare var en skrent nedenfor. Der ble det en ny pause. Heldigvis gikk det seg til, for her var ingen telefondekning og ingen folk. Men en lærepenge som endte i en stor hevelse og misfarging på 10 x 20 cm. Opp til Gunhildrudnatten var terrenget lettere, og derfra fulgte jeg blåmerket sti tilbake til veien. Været ble bedre og bedre, men det tordnet kraftig like ved. Da jeg kjørte videre åpnet himmelen seg og sendte ned så store vannmengder at trafikken gikk i 50 i 90-sona. Ikke så man noe, og det var som å kjøre gjennom en innsjø.
User comments