Storebottskarvet i sugesnø (05.05.2018)

En strålende fin lørdag i Nesbyen med nesten 20 varmegrader i skyggen. Tross dette så var jeg litt gira på å utnytte siste rest av vinteren, og ville ta en tur til Hemsedal for å se om det fortsatt var brukbar snø å finne. Marie var på helgetur, men Gry med på tur.

Jeg har fått vært på en del topper i Hemsedal denne vinteren, men har fortsatt masse ukjent å velge i, så jeg synes det er kjekkest å prøve nye turer fremfor å repetere turer jeg har vært på. Jeg foreslo derfor Storebottskarvet som ligger rundt 1000 m.o.h. og forholdsvis nordvendt, så der burde det være sjanser for snø. Jeg hadde ikke vært der før - det hadde Gry, men hun hadde ikke noe imot en repetisjon.

Til vår skuffelse - den blå himmelen forsvant idet vi ankom Hemsedal. Her var det temmelig grått, og toppen vår lå innhyllet i tåke... Gry påpekte, ganske riktig, at hjemme i Nes var det jo full sommer, og her var vi. Vel, vel.

Parkerte på siste mulige spot før elva var mellom oss og fjellet. Slak traversering gjennom bjørkeskog før vi kom til et slakere parti ved høyspentmastene. Snøen var temmelig våt, men ikke helt råtten. Når vi nærma oss toppen blei det ganske surt. Kraftig vind fra sørvest slo over toppen. Pakka oss inn og kava oss til topps. Jeg foreslo for Gry å legge sporet ned igjen direkte ned den bratteste sida av fjellet. For min del var dette den kjekkeste delen av turen, med 250 høydemeter jevnt bratt kjøring. Gikk an å svinge ganske normalt her selv om snøen var rimelig sugete. Når det bratte partiet var over var det bom stopp. Skia våre limte seg til snøen, og vi måtte skøyte oss over det slake midtpartiet selv om det gikk slakt nedover.

Resten av turen var snøen like sleip og sugde seg fast i skia. Sikkert vår egen feil som straff for dårlig jobb med glidinga. Får være bedre forberedt neste gang. Men bortsett fra snø-kvaliteten var jo dette en kjekk tur. Fulgte ei skred-renne (eller lignende) direkte ned mot dalen, så fikk åpen skikjøring helt ned igjen.