Oksskolten (20.07.2024)  

Oksskolten har vært et mål for oss i mange år, men det har aldri klaffet med både anledning og vær – før nå. I anledning våre 60 år bestemte kona Jorun og jeg oss for at dette skulle være turen som markerte jubileet vårt. Værutsiktene gjorde oss litt usikre på om det var mulig, men plutselig åpnet det seg et perfekt værvindu, og vi bestemte oss på kort varsel for å dra av gårde.
Opprinnelig planla vi turen på søndag, men etter en grundig sjekk av værmeldingen på Yr, skjønte vi at lørdag var det beste valget – og det viste seg å være helt riktig. Vi fikk en fantastisk dag med strålende sol, nesten skyfri himmel og minimalt med vind. Kun på isbreen blåste det litt, men ellers var været nærmest perfekt.

Starten på turen

Turen startet fra en parkeringsplass der det, av en eller annen grunn, var et lite basseng med vann i midten. Det var restene etter en gammel hall som var tatt bort og dreneringshullet i midten var fylt igjen med stein. Antar at det med årene har gått tett med jord og sand.
Vi campet på parkeringsplassen fredag kveld for å få en tidlig start lørdag morgen. Da vi satte i gang, hadde allerede organisert turgruppe fra den lokale turistforeningen lagt ut foran oss. De var spreke ungdommer og mente det var greit at de gikk først. Det syns vi var en god ide og antok vi ikke så noe mere til dem før vi traff dem på tur tilbake..
Stien var tydelig og merket i starten, med jevn stigning oppover. Ved det lille tjernet på første platået delte stien seg. Her går stien mot Oksskolten på høyre side av tjernet. Denne delen av stien er ikke merket, men fortsatt lett å følge.

Kryssing av breen – en påminnelse om sikkerhet

For å komme videre måtte vi krysse bretungen, som har sunket omtrent 50 høydemeter de siste årene ifølge en lokal kjentmann. Det gjorde ilandstigning på motsatt side litt mer utfordrende. Vi tok på oss stegjern og brukte både staver og isøks under kryssingen. På grunn av mange sprekker måtte vi gå langt oppover breen før vi kunne krysse trygt over.
Da vi nærmet oss land på andre siden, ville vi finne et sted med slakere fjell for ilandstigning. Under dette forsøket skled turkameraten vår og falt 1,5 meter ned en kant. Selv om det ikke var veldig høyt, fikk han et kutt i panna og en skikkelig forstuing av en hånd. Med Donald kul i panna og en skikkelig hoven hånd, var håndkleet på vei til å bli kastet. Det var en laang og krevende tur foran oss og jeg hadde definitivt krøket rumpa her. Men etter å ha vurdert situasjonen under en god pause med litt førstehjelp og smertestillende, konkluderte vi med at det ikke var tegn til hjernerystelse. Og vår turkamerat ville derfor fortsette turen. Som sagt, jeg hadde vel sannsynligvis ikke klart og gått rett ned igjen engang. Tror muligens at helikopter ville vært returvalget mitt.

Utfordringer og magisk utsikt

Etter breen kom et område med svaberg og mye vann. Dette var det mest krevende partiet av turen, og vi måtte lete oss fram i sikksakk for å finne riktig vei. Det krevde årvåkenhet både på vei opp og ned for å unngå å gå seg fast.
Resten av turen gikk i steinete terreng, slik det ofte er på høye fjell. Bratt, men overkommelig, og til tider kunne vi følge antydninger til stier eller varder som markerte leia.
På toppen ble vi belønnet med en helt fantastisk utsikt og en opplevelse som gjorde all svetten verdt det. Til tross for fallet og litt ekstra slitasje, var turen en av de beste vi har hatt.

Anbefalinger for fremtidige turer

Denne turen anbefales varmt, men det er viktig å være forberedt. Tau bør være med, og man bør ha erfaring med fjellturer og isbrekryssing før man legger ut på en slik rute. Går man som gruppe, er det også en fordel å være flere for å kunne bistå hverandre ved behov.
For oss var dette den perfekte måten å markere 60 år på, og det er en opplevelse vi vil huske resten av livet.
Og til sist var det morsomt for oss gamlingan at turistforeningsgruppa kom leenge etter oss tilbake til start...

© Vidar Gangstad

© Vidar Gangstad

© Vidar Gangstad

© Vidar Gangstad

© Vidar Gangstad

© Vidar Gangstad

© Vidar Gangstad

© Vidar Gangstad