Tåketur til Båtevassfjellet (25.06.2025)
| Start point | Einestranda (206m) |
|---|---|
| Characteristic | Jogging |
| Duration | 2h 51min |
| Distance | 13.6km |
| Vertical meters | 911m |
| GPS |
|
| Ascents | Båtevassfjellet (784m) | 25.06.2025 |
|---|
Da det åpnet seg et værvindu for onsdag kveld, valgte jeg å ta turen til Masfjorden etter jobb for bestigning av Båtevassfjellet og Melshovden. Kom ut av byen kl 15.20. Facinerende hvor tidlig rushtrafikken starter og hvor fort den kommer igang. Rundt Åsane og videre nordover på E39 er det også vanvittig mye trafikk på en ukedag etter arbeidstid. I tillegg stenges flere tunneler og veier inn mot Bergen etter kl 21 ifm anleggsarbeid, så det spørs hvor mange flere ganger jeg gidder dette. Har fått nok erfaring med det nå. All denne kjøringen ut og inn av kommunen samme dag blir nok forbeholdt helgene.
Kjørte inn til Einestranda og snudde da jeg ble møtt av en gammel dame ved veis ende. Forklarte at jeg kjørte litt for langt og beklaget bryet. Parkerte i en bred lomme ved en vedstabel. Fulgte nå den rødmerkede stien med skilt mot Grønestølane, som ligger like ved toppen av Båtevassfjellet, så det betydde sti hele veien.
Stien snirkler seg oppover i delvis bratt lende. Var greit med stavene i dag etter styrkeøkten for beina i går. Passerte først en hytte. Videre herfra var det såpass mange sva og steiner at det stort sett var varder og rød/hvite pinner som merket ruten.
Været var enda grått og det var tydelig at jeg skulle opp i tåken. Nå skulle jo solen vært her, ifølge værmeldingen. Typisk Masfjorden-terreng dette her. Skikkelig uforutsigbart mikroterreng. Kom omsider opp til Dravlekupa, hvor det står en veldig koselig og godt vedlikeholdt rød hytte. Tenk å sitte her oppe en iskald desemberdag alene. For en drøm!
Videre gikk det opp og ned og videre innover. Skal inrømme at jeg undervurderte denne toppen litt. Trodde det skulle være gjort på kort tid. Glemte at jeg var i Masfjorden. I tåkehavet møtte jeg plutselig på to eldre menn som var på vei ned. Vi avla en hyggelig prat. Han ene var ivrig på fjelltoppjakten og var godt kjent med Peakbook. Han visste til og med hvem jeg var da han hadde lest noen av mine rapporter. Vi ønsket hverandre god tur videre.
Måtte ofte stoppe opp og se etter neste varde, samt ta frem GPSen og sjekke gjenværende distanse og kurs. Knausen med toppvarden dukket plutselig opp i tåkehavet som en stor skikkelse. Omsider!
Var ikke en pøkk å se her oppe, så returnerte ganske raskt. Løp mens jeg kontrollerte kursen med klokken. Da jeg kom under tåken, begynte det selvsagt å lette. Snart var nok alle skyene forduftet. Solen skinte da jeg kom tilbake til bilen. Her traff jeg på nytt på de to eldre mennene. De hadde akkurat ankommet. Vi slo av enda en prat før vi skilte vei. Jeg satte nå kursen mot Melshovden.
User comments