På stier som ikke er stier i kuperte Vaksdalsfjell (06.06.2021)
| Start point | Helle (67m) |
|---|---|
| Characteristic | Jogging |
| Duration | 5h 53min |
| Distance | 27.1km |
| Vertical meters | 1,574m |
| GPS |
|
| Ascents | Flatafjellet (784m) | 06.06.2021 |
|---|---|---|
| Flatavasshaugen (782m) | 06.06.2021 | |
| Gløvret (947m) | 06.06.2021 | |
| Storafjellet (950m) | 06.06.2021 | |
| Visits of other PBEs | Vatnastølen (514m) | 06.06.2021 |
Etter en lengre periode med med fokus på lokale løpeturer i byfjellene rundt Bergen, samt kommunetoppsamling, var det på høy tid å utvide horisonten på listen over topper i gamle Hordaland.
Denne dagen valgte jeg å dra til Vaksdal for å ta turen over Flatafjellet, Storafjellet og Gløvret. Kjørte til Helle og forsøkte å kjøre så langt opp anleggsveien som jeg kom. Denne er egentlig privateid, så hadde egentlig ikke lov til det. Måtte gi opp da den plutselig bratnet voldsomt til. Valgte da å stå parkert i en lomme på siden av veien på en flate.
Fulgte veien oppover til fots og deretter inn på stien mot Vatnastølen. Det er gjort en solid jobb med å lage steinheller og trapper her. Været var ikke mye å skryte av i starten. Yr lovet godvær utover dagen så jeg var optimistisk til tross for at det var litt tungt å se toppene ligge i tåken. Været har vært strålende den siste tiden og tempen ganske så høy. I dag var det fuktig og lummert. Svetten silte i de bratte bakkene og det var ikke et vindpust. Gledet meg til å komme høyere opp. Hadde kun en lett løpesekk, løpesko og staver, så satset på å holde et høyt tempo og godt driv hele turen.
Ved Hellesætra tok jeg av på stien som går oppover Tjørnhaugane og videre mot Flatavasshaugen. Dette er i grunn samme sti som går til Fossmark nede ved E16. I høyden kom endelig vinden. Jammen var det herlig. Passerte fire personer som var på vei mot Flatavasshaugen. På platået oppe på Flatafjellet er det rødmerking som viser ruten. Det er ingen sti her da det stort sett er stein og svaberg.
Nord for Botnavatnet var det en rekke små juv jeg måtte ned og opp fra. Alltid like morsomt hvor enkelt man på forhånd ser for seg et terreng når man kun ser på kartet. I virkeligheten er det noe helt annet. Dette er nok en fascinasjon jeg alltid kommer til å ha.
Omsider tok jeg av fra rødmerkingen og fant en liten og enkel klyverute opp til toppen av Flatavasshaugen. Tok en rask energibit ved varden og fortsatte videre bort til toppunktet på Flatafjellet, som ligger på 785 moh, litt lenger sør.
Nå var planen å skrå nedover mot nordøst og komme inn på stien som går ned til Vatnastølen. Denne greide jeg selvsagt å krysse uten å merke det. Da jeg stoppet opp for å sjekke kursen, var jeg allerede kommet bort til Bergsmota. Her var det stup på sidene, så jeg måtte derfor gå langs med disse før jeg fant en brukbar vei ned. Det ble en lang U-sving, men fant omsider en grei rute og kom omsider inn på stien.
Å kalle dette for en sti er kanskje å ta noe i. Merkingen er god her, men det kan i beste fall kalles et tråkk. Et lite stykke før Vatnastølen fulgte jeg stien som er skiltet "Blåfjellkupa". På kartet er alle disse stiene tykt stiplet, så det er mulig jeg satte litt vel høye forventninger til kvalitet på dem. Samme med denne også. Et merket tråkk. Enkelte steder måtte jeg også stoppe opp for å se hvor den gikk videre. Men nå skal jeg ikke klage mer på disse stiene. Jeg digger jo å utforske nye ruter og trives best der ingen andre er. Naturen og terrenget her inne er nydelig.
Solen kom med jevne mellomrom, men det var tydelig at den skyfrie himmelen som var lovet, lot vente på seg. Ved Gråsidkupa gadd jeg ikke å følge merkingen som går i en lang og kvass bue rundt en bratt fjellside. Valgte å heller klyve rett opp. Artig.
Kom omsider opp til en koselig hytte i idylliske omgivelser ved Blåfjellvatnet. Elven bruste og jeg hørte suset fra de bratte fjellsidene ved Blåfjellkupa med Storafjellet like bak. Snøfonner lå så fint oppover fjellsidene. Vakkert landskap.
Jeg fulgte merkingen videre mot nord. Like sør for Blåfjellet kommer man til et stikryss. Jeg hadde fundert på om jeg skulle fortsette nordover for å ta turen opp på Øyanovi, men kom frem til at jeg valgte å ta denne en annen gang. Fortsatte nå på stien mot Høgabu. Tok omsider av fra denne og gikk det siste lille stykket opp til Storafjellet. Her står to varder på to forskjellige punkt, men ingen av dem er satt opp på trigpunktet, som er markert som toppunkt. Var bortom begge de to vardene i tillegg til trigpunktet. Hadde lovet Fredrik å vinke bort til ham på Fuglafjellet. Akkurat nå hadde han ganske så mye tåke og i ettertid fikk jeg høre at han knapt hadde sett sin egen hånd da han vinket i min retning.
Jeg fortsatte nå nedover ryggen mot sørvest, over punkt 908 og videre opp på Gløvret. Jeg skuet bort på Knuskedalsfjellet og mimret tilbake til skituren min til denne for noen år siden. Da skulle jeg forsøke å gå opp på Gløvret også fra den siden, men måtte gi opp da jeg kom til et avlangt stup jeg ikke kom meg ned. Denne borgen av et stup så jeg rett bort på nå.
Jeg kom omsider opp på trygpunktet på Gløvret og fortsatte videre opp til toppunktet, som ligger noe lenger mot sørvest. Etter et par bilder og littpåfyll av smeltevann fra de delvis islagte tjernene her oppe løp jeg tilbake og litt forbi trigpunktet før jeg fortsatte nedover mot nord. Med en god miks av snøfonner, elver og svaberg, var dette rene lekeland for løping. Storkoste meg nedover her.
Holdt kursen mot hytten ved Blåfjellvatnet og kom omsider ned igjen her. Veldig lettgått og fint terreng. Så var det å fortsette langs rødmerkingen tilbake samme vei jeg kom opp. Fortsatte til Vatnastølen og videre til Hellesætra på meget god sti. Her var det lagt ut blanker over myrene. Artig å løpe nedover partiene med steinrøys. Først nå var himmelen blitt skyfri. Det gjorde ikke så mye at godværet kom såpass sent.
Jeg fortsatte forbi Hellesætra og videre ned til anleggsveien i godt driv. Ankom bilen etter 5 timer og 53 minutter fra start. En ny opplevelse i Vaksdalsfjellene og en nydelig tur i praktfullt vestlandsterreng. Takk for en flott tur!
User comments