Rasletinden med Cuba Explore (11.04.2012)

Det har blitt april, men minusgradene og snøen er fremdeles på plass på Valdresflye. Vi ankom ca klokken 16.00. Tåken var tykk og det var ikke mye vi kunne se. Planen denne gangen var å bestige Øystre Rasletinden på 2010 moh og Rasletinden på 2105 moh. Vi skulle dele denne turen med linjen Cuba Explore. Jeg trenger vel ikke å si at denne linjen ikke akkurat er den som trekker flest tinderanglere. Linjenavnet sier sitt. Men noen noen friluftsglade folk er det så det finnes unntak. Vi blandet linjene i teltlagene så jeg havnet på teltlag med to søte og greie jenter fra Cubalinjen og ting gikk som smurt. Vi begynte på maten snakket og koste oss masse. Plassen utenfor ved Valdresflye vandrehjem var nå overfyllt med telt. Resten av kvelden gikk med til teltbesøk og lek i snøen.

© Endre Myrdal Olsen

Neste morgen gledet jeg meg til å stikke hodet ut av teltetduken for å se på det fine været som værmeldingen hadde lovet oss. Skuffelsen ble da stor da jeg nesten ikke kunne se bort til teltet ved siden av. Rasletind virket nå veldig langt unna. Hannes, læreren vår hadde GPS og var heldigvis optimistisk til å prøve. Han snakket om hvor kult det hadde vært om vi plutselig kom over all tåken og fikk strålende sol. Vi himlet med øynene. Det trodde vi ikke kom til å skje. Tåken så meget tykk ut. Vi la avgårde med en gjeng på 20 elever. Jeg fikk gå i front og lede. Noe jeg ikke er så flink til. Jeg liker å holde høyt tempo og går jeg inn i mine egne tanker setter jeg opp farten automatisk, Jeg vet ikke hvor mange ganger Hannes ropte: Endre, ro ned!!

© Endre Myrdal Olsen

Da vi kom et stykke opp måtte jeg snu meg å se på sporet. Det var morsomt å se hvordan sporet gikk sikksakk bortover. Slik blir det vel når man blir manøvrert av en bak. Da vi var kommet et lite stykke lenger opp skjedde akkurat det som Hannes hadde håpet på. Tåken ble tynnere og solen viste seg sakte men sikkert fram. Jeg kunne ikke tro det. Og et kult syn ventet meg da jeg snudde meg og så at halve rekken stod under tåkegrensen mens den andre havlparten over. Her måtte bilder tas.

Solen ble sterkere og sterkere og plutselig var det klar himmel. Vi nøt det flotte synet av tåken som hang der nede. Jeg tenkte på noen som hadde valgt å gå langs løypene nede ved Valdresflye. De hadde nok hikket hadde de funnet ut at vi svetter i solen nå.

© Endre Myrdal Olsen

Pauser måtte tas oppover og en nydelig utsikt mot fjellene forran oss kunne nytes. Tjørnholsoksle, Tjørnholstind og Høgdebråtet viste seg fra sin beste side. Det gikk sakte, men sikkert framover og omsider stod vi på dagens første topp, Øystre Rasletinden på 2010 moh. Vi stod ikke her lenge før vi satte avgårde mot hovedtoppen. Vi måtte nå ned en liten bakke før vi tok fatt på den siste oppstigningen. Da vi var meget nærme gav Hannes grønt lys til oss som ville løpe siste bit til toppen. Det er en ting jeg liker å gjøre. Å være først på toppen. De andre kom omsider og det var en stor glad gjeng som stod på toppen av Rasletinden 2105 moh. Min trang til å fortsette bortover var sterk, men Hannes mente at vi måtte avslutte her da klokken var blitt 15.00.

© Endre Myrdal Olsen

Nedrennet mot Valdresflye stod nå for tur. Det var flere som hadde valgt telemark og randoneski på denne turen. Jeg mente det var bortkastede krefter når Rasletind ikke har det alle beste nedrennet. Den er i grunn veldig slak og innsteget er langt. Turopplevelsen blir forsterket når man da kan gå lett og greit oppover og gli bortover flatene. I tillegg ville jeg terpe ferdighetene mine på fjellski nedover. Jeg synes og det er vanvittig gøy å få en ekstra utfordring nedover. Randoneski skal brukes på de toppene der nedrennet er målet og nedrennet er langt. Det er min mening. Nedover gikk det som en drøm. Mange på Cubalinjen hadde ikke stått mye på fjellski før og skiferdighetene var derfor ikke helt på plass. Noen hadde også problemer med skiene sine. Her gav jeg en hjelpende hånd.

Det var noe jeg ikke hadde tenkt på denne turen. Ja nettop, solkrem. Hvem trenger vel solkrem? Det tenker man før en tur. Solkrem hadde vel kanskje ikke vært så dumt, tenker man etter turen. Jeg fikk sjokk da jeg tok av med solbrillene og så speilbildet mitt i ruten på minibussen. Er det en pandabjørn eller meg det der? Snøen ble trykket inn mot fjeset på bilturen tilbake til skolen. Jeg fikk låne litt aftersun av en veninne. Men jeg var ikke den eneste som var brent. Da jeg kom inn i kantinen satt en gjeng rødtrynede som hadde deltatt på turen, og spiste middag. Men det var verre ting og se. Noen jenter hadde prestert å droppe solbrillene for å ikke få brilleskille. Disse fikk snøblindhet som straff og ble sett gående med solbriller inne etter turen. De var illrød på øynene og fikk ondt i øynene da de var i rom med lys. Solbrenthet hører da med på en tur mener jeg. Og det hadde vært en fantastisk tur.

© Endre Myrdal Olsen

Evaluering av turen

Denne turen ble meget vellykket. Mye av grunnen til det er vår flinke lærer Hannes. Han har en rolig personlighet og elevene føler seg dermed trygg på ham. Hans kunnskap og kjennskap til fjellene og GPSen gjorde at denne turen ble an avslappet tur tross til all tåken i begynnelsen. Å lede 20 elever trygt opp på en topp i høyfjellet er ingen lett oppgave. Mye kan skje og det er mye som skal tas hensyn til. Han fortjener derfor en stor takk.

Været var som sagt perfekt. I begynnelsen var det mye tåke, men etter å ha kommet over denne grensen ble været så bra som det kunne ha blitt. Føret var perfekt. Det var kaldt og 20 cm med pakket nysnø gjorde skiopplevelsen fin og lett både opp og ned.

En takk må også gis til elevene på Cuba Explore. Hadde det ikke vært for dem ville vi ikke fått en så fin turopplevelse. Disse har fått et intrykk av de andre på skolen til å være den slappeste linjen, men på denne turen beviste de noe helt annet. Skjønt mange av dem ikke har toppturer som en særlig stor interesse på fritiden, men dette kunne ikke synes da de aldri klaget på noe som helst og hadde humøret på topp på lik linje som oss på Bratt Friluftsliv Himalaya. De mestret toppene på beste måte. Nå refererer jeg selvfølgelig ikke til alle. Noen av dem har sovet ute en vinternatt før og kan fint bli med på en topptur på fritiden. Jeg foreslo at vi kunne slå linjene sammen. Da utbrøt det latter i minibussen.

Alt i alt var det en fantastisk tur som absolutt av vellykket og perfekt.
Takk for turen!!

Endre Myrdal Olsen