Et møte med noen av Korsikas mest krevende fjell (19.06.2018)
| Start point | Col di Bavella (1,225m) |
|---|---|
| Characteristic | Hillwalk |
| Duration | 4h 17min |
| Distance | 6.3km |
| Vertical meters | 884m |
| GPS |
|
| Ascents | Punta di a Vacca (1,611m) | 19.06.2018 |
|---|---|---|
| Visits of other PBEs | Col di Bavella Parkinglot (1,218m) | 19.06.2018 |
Vi var nå fornøyd med bylivet, restauranter, strand og bading. Det var på tide å vende nesen mot fjellene. Det store målet og høydepunktet for turen til meg, Christian og Hans Kristian her på Korsika, var selvsagt Monte Cintu, som er den høyeste toppen på hele øyen. I forkant bestemte vi oss for å ta en "oppvarmingsrunde" på noen lavere, men vel så spaktakulære topper. Vi kjørte derfor opp til Village de Bavella hvor vi parkerte ved Col di Bavella.
Planen var i utgangspunktet en tur på Punta di u Pargulu. I tilfelle vi skulle få bruk for det, tok vi med noe lett klatreutstyr. Vi misstenkte at dette var et område med krevende topper, noe vi også kunne betrakte på avstand.
Vi fant stien på andre siden av veien og satte i marsj oppover et bratt og kupert terreng. Allerede fra starten måtte vi la oss fascinere av alle pinaklene og steinformasjonene i området. Utrolig stilig og spesielt. Det var en av dem som skilte seg mye ut, og denne hadde også et veldig trangt skar, som vi måtte utforske nærmere. Klyvde litt opp her og ble stående å skue oppover. Ganske krevende klatring om man skal opp på selve pinakkelen, men da vi fortsatte videre oppover på stien, la vi merke til et rappellfeste helt øverst.
Lenger oppe fikk vi vid panoramautsikt mot andre mektige topper. Jeg lar bildene tale for seg i denne rapporten. Det som fascinerte meg mest, var hvordan toppene hurtig forandret profil når man så dem fra en annen vinkel. Dette er jo selvsagt velkjent om alle topper, men her skulle man ikke langt før man plutselig ikke kjente igjen fjellet. I tillegg visste man aldri hvor tilgjengelig og enkel toppene var. Trange daler og bratte juv skjulte seg over alt, og kom ikke til syne før man kom nærmere, eller så toppene fra en annen vinkel. Dette var altså et kaos av et område. Vi kunne aldri peke på en topp fra der vi stod og konstatere at det var grei skuring. Det man i minst grad kunne stole på, var høydekurvene på kartet vi hadde kjøpt i en sportsbutikk. De er ikke like detaljerte som de norske.
Vi kom omsider opp til en høyde på stien hvor vi så Punta di u Pargulu i helprofil. Herfra så den ut som et av tårnene i Ringenes Herre. Gigantisk og bratt. Vi tok av fra stien og kom etterhvert inn til foten av den. Det første som møtte oss var et krevende klyveparti i delvis vegetasjon. Etter dette kom vi opp i en renne og fulgte denne videre opp til et skar.
Herfra var det enkel men eksponert klyving videre, og vi hadde troen. Den ble likevel kortvarig da vi kom opp til et platå. Herfra ventet hard og bratt klatring. Vi studerte ruten litt. Christian fant etterhvert en nettside med info om klatringen. Den var gradert til fransk 6b. Det var ikke forsvarlig mtp det lille utstyret vi hadde med oss, som vi hadde beregnet for korte og lette punkt. Greit å få det konstatert ganske raskt.
Utsikten herfra var likevel formidabel. Etter en matbit klyvde vi ned igjen. Bestemte oss for å ta returen på andre siden av fjellet, da stien her var nærmere. For ikke å gå tilbake til bilen helt tomhendt for topper, valgte vi å ta turen opp på Punta di a Vacca. Ingen lang oppstigning. Klyvingen var også enkel og gøy. Flott kveldssol. I det fjerne kunne vi faktisk skimte Genova.
Gikk etterhvert ned igjen på stien og tilbake til bilen. En flott tur i et vilt landskap som virkelig beviste hva denne øyen har å by på av fjell og natur. Vi kjørte med det samme videre til en restaurant, hvor vi fikk oss en god middag. Deretter bar det videre opp mot Asco. Vi parkerte i en lomme på ca 1000 moh, altså et stykke nedenfor. Her slo Christian og Hans Kristian opp teltet mens jeg la meg ned under åpen himmel. Nydelig stjernehimmel og deilig å få en god natt søvn i kjølig klima. Neste dag gledet vi oss til turen på Monte Cintu.
Kommentarer