Kveldstur og Solnedgang på Korsika (21.06.2018)
| Start point | Col di Vergio (1,481m) |
|---|---|
| Characteristic | Hillwalk |
| Duration | 2h 26min |
| Distance | 4.8km |
| Vertical meters | 639m |
| GPS |
|
| Ascents | Punta a e Cricche (2,057m) | 21.06.2018 |
|---|---|---|
| Punta a e Cricche Secondary (2,017m) | 21.06.2018 | |
| Visits of other PBEs | Col di Vergio Parking lot (1,476m) | 21.06.2018 |
Dagen etter turen på Monte Cinto. Jeg våknet opp våt av svette i bilen til Christian. Det er begrensede muligheter for lufting, og med den stekende varmen, ble det mildt sagt klamt der inne. En befrielse å åpne bildøren og komme seg ut. Vi hadde etablert en liten camp for natten ved an gammel kjerrevei. Denne morgenen tok vi det veldig rolig og startet med å kjøre opp til innsjøen, Lac de Calacuccia. Her la vi oss ned for å sole oss og bade. Veldig deilig.
Etter å ha latet oss en stund der, kjørte vi opp til Col de Vergio. Dette var utgangspunktet vårt for turen på Punta a e Cricche, hoved og sekundærtoppen. Da vi ankom parkeringsplassen, skyet det skikkelig til og en kraftig regnskur startet. I tillegg begynte det å lyne og tordne kraftig. Det var såpass heftig at vi ikke anså det som forsvarlig å gå ut av bilen. Likevel veldig fascinerende.
Dette satte likevel en stopper for turen vår. Vi valgte å vente i en time for å se om det var forbigående, men da det ikke gav seg, valgte vi å kjøre ned til den koselige landsbyen Paisolu d Aitone. Her spiste vi en feltrasjon til middag og tok en kaffekopp. Solen kom omsider tilbake og vi bestemte oss da for å kjøre opp igjen til Col de Vergio.
Nå var det helt klar himmel der oppe og en nydelig solnedgang på vei. Dette kunne bli bra. Jeg og Christian fant stien som gikk oppover. Hans Kristian valgte å ta det rolig og ble igjen i bilen. Steinene var blitt tørre og fine og terrenget var lett å gå i.
Det tok ikke så lang tid før vi var oppe på sekundærtoppen på 2017 moh. Vi målte primærfaktoren til å være på 68 meter. Denne toppen døpte vi til å hete Punta a e Cricche Seconary. Nydelig utsikt og en flott kveldssol. Her oppe var det også et minnesmerke som omhandlet krigen i Afghanistan. Hvorfor den er plassert her oppe, vet vi ikke.
Vi fortsatte nedover en smal og kul rygg. Artig og lett klyving her og der. Kom etterhvert ned til skaret mot hovedtoppen og fortsatte oppover mot den. Mer artig klyving på knusktørr og god stein. Vi nådde hovedtoppen på Punta a e Cricche i perfekt tid med tanke på solnedgangen.
Begge tok seg god tid til bilder. Utsikten var rå. Her så vi langt ut mot havet i vest. I nord var det enkelt å dra kjensel på Capu Tafunatu, med det store hullet i fjellet. Paglia Orba var også majestetisk. Monte Cinto strakte seg høyt opp lengre bak. Langt nede i dalen på østsiden, skimtet vi hytten, Bergerie de Radule.
Vi stod på toppen en stund før vi omsider tok fatt på returen for å komme ned innen det ble mørkt. Vi fulgte nå en sti som rundet sekundærtoppen på sørsiden og kom deretter inn igjen på stien vi hadde fulgt opp.
Praten hang løst og gikk mye rundt turer og jobbvisum i utlandet. Christian har jo benyttet seg av dette i Canada tidligere. Jeg har fått høre et grundig foredrag fra dette tidligere, men etter denne samtalen på vei ned, ble jeg virkelig inspirert til å gjøre det samme i et annet land.
Vi ankom bilen og Hans Kristian i skumringen. Nå kjørte vi lenger ned i dalen på østsiden og tok inn på en smal sidevei. Her rigget vi en camp der for natten. Etter å ha spist en feltrasjon var det bare å krype ned i soveposen og se på stjernene. Flaggermusene fløy frem og tilbake like over meg. Dette var ganske irriterende, men jeg løste problemet ved å plassere hodelykten rett ved siden av posen, slik at den lyste rett opp mot dem. Dette likte de ikke, og jeg fikk sove i fred.
Tidlig neste dag kjørte vi videre til Bastia. Her tok jeg farvel med Christian og Hans Kristian som skulle ta fergen tilbake til Genova og kjøre videre til Alpene. Jeg tok inn på et billig hotell og brukte resten av dagen på stranden og gå i noen suvenirbutikker før jeg avsluttet med en deilig middag på restaurant. Dagen etter reiste jeg hjem til Bergen. Den turen ble noe "turbulent" da kapteinene bestemte seg for å streike, men det er en annen historie.
Tusen takk til Christian og Hans Kristian for flotte turer og et kanonbra opphold på Korsika. Hit kommer jeg i hvert fall tilbake!
User comments