Josten på langs (21.04.2022)

Start point	Fåbergstølen (453m)
Characteristic	Backcountry skiing
Duration	52h 23min
Distance	76.7km
Vertical meters	3,638m
GPS

Ascents	Brenibba (2,017m)	21.04.2022 07:46
	Jostedalsbreen 1900 (1,900m)	21.04.2022 07:46
	Kjenndalskruna (1,830m)	22.04.2022 08:31
	Høgste Breakulen (1,956m)	22.04.2022 10:41
	Kvitekoll (1,915m)	22.04.2022 12:50
	Ramnane (1,844m)	22.04.2022 14:11
	Aust for Grensevarden (1,759m)	22.04.2022 18:33
	Grensevarden (1,740m)	22.04.2022 19:08
	Supphellenipa (1,729m)	23.04.2022 08:42
Visits of other PBEs	Flatbrehytta (994m)	21.04.2022 07:46
	Fåbergstølsbreen (800m)	21.04.2022 07:46
	Bings gryte (1,625m)	22.04.2022 19:08

I fjor skulle jeg egentlig være med Alexander og Morten på nettopp Josten på langs. Godværet falt midt i uka og jeg kunne ikke ta meg meg fri flere dager...fri uten lønn. Derfor måtte jeg i fjor bare lese Mortens flotte rapport om en fantastisk tur over Josten. Litt kjiipt...men skulle endelig få sjansen igjen da Alexander gjerne ville ta turen i år også.

Det var satt opp tre alternative perioder da Alexander hadde fri...og jeg ba om fri...koste hva det ville...om godværet kom midt i uka! Endelig etter mye fram og tilbake ble det tur. En del logistikk ogplanlegging osv,- så traff vi hverandre med hver vår bil inne i Fjærland der vi satte igjen Alexander sin bil...og tok turen med bilen min tilbake mot Sogndal og etterhvert laaaangt inn til Fåbergstølen inne i Jostedalen. Puhhh...en lang dag. Rundt kl 22 gikk vi å la oss i bilen klare for en svært tøff tur dagen etter. Sekkene var blytunge,- og jeg var nok litt skeptisk til en så tung sekk over så mange mil og høydemetre. Over 25 kg er mye for en gammel mann. Været var helt fantastisk og værmeldingene var svært god for de neste to dagene.

Klokken 05.00 måtte jeg ut i et "nødvendig ærend", og sto utenfor bilen med ansiktet vendt opp mot fjellsiden. DER....kun ca 20-30 meter kom det en JERV!!!! Jeg har aldri sett et slikt dyr i vill natur...og nesten ingen får ikke det. Fantastisk!! Jeg ropte til Alexander at han måtte komme ut. Dyret vandret raskt forbi oss og opp fjellskråningen rett ved bilen. Rått!! Hvilken start på et virkelig villmarkseventyr...for det ble det!!

Når man er på JOSTEN...ja...da er man virkelig på Norges tak og det forstår man da tydelig. Vi spente på oss skia ca. kl 8 og hadde på helfeller med en gang. Litt trått innover dalen i starten der vi så det var gått mange ras. Vi holdt oss midt i dalen og fulgte andre sine sporvalg innover. Det ble snart brattere,-veldig mye brattere. Sola slo oss som en hammer etterhvert som den kom høyere på himmelen. Vi gikk oppover på høyre side av breen. Varme, sol og tunge sekker var tøft på hele turen vår. Alexander var "fyrbøter" og også en dyktig sådann. Han hadde full kontroll på primusen som ble brukt mye på turen. Smelte snø, smelte snø, smelte snø....drikke...vann til Real turmat var et must.

Jeg hadde med meg noen slike tabletter som jeg hadde kjøpt på XXL uten sukker med nødvendige salt som var helt perfekte. God smak og med alltid kaldt vann i flasker var dette bare toppen. Kald cola og pils tenkte vi nok på, men det gjorde susen dette! Noen ganger drømte jeg om nettopp det og en appelsin. Man må være veldig selektiv når man skal pakke sekken for en slik tur. Vi hadde med masse sikringsutstyr, men brukte ingenting av dette...og det var mange kilo i sekken. Hatet det over 4 kilos tauet jeg hadde i sekken.

Etterhvert nærmet vi oss foten av Brenibba etter en heftig stigning i sterk varme. Vi drøftet litt frem og tilbake om vi skulle prøve oss på Lodalskåpa eller kun Brenibba. Etter å ha fått i oss litt mat og drikke bestemte vi oss for å gjøre et forsøk. Vi tok med oss isøks og stegjern og dro avgårde med fortsatt litt futt i kroppen. Da vi kom til foten av det fjellpartiet vi trodde skulle gå opp,- var stigningen bratt og med svært råtten snø! Da valgte vi å droppe det, og heller gå på Brenibba. Dette kostet oss over 300hm og vi var litt kjeie da vi kom opp til toppen. En rå utsikt, men selvfølgelig litt kjipt å ikke ha fått med seg "Dronninga". MEN,- må ha magamål og Alexander ville heller IKKE campe ved foten av Brenibba. Han ville videre....

Som sagt så gjort. Da var det på med sekkene igjen. Målet var nå foten av Kjenndalskruna og slå leir der. Det ble noen kjipe kilometer, men vi fikset det greit. En fantastisk beliggenhet for et telt under dette flotte fjellet på breen. Det var nesten vindstille. Skifting av klær, tørking, smelting av snø....og en tidlig kveld i teltet. To poser Real turmat og godt med drikke. Søvn derimot, det sliter jeg med i telt. Et nødvendig ærend midt på natta er heller ikke trivelig. Hjelper ikke da at det er stjerneklart og vindstille...når man ønsker å sove godt og lade batteriet for en ny hard dag.

En flott morgen, men jeg var trøtt og tørst allerede. Vi pakket alt ned og lot sekkene bli igjen og gikk på ski mot Kjenndalskruna. Greit opp med bare skistøvler opp til toppen. Hvilken utsikt!!! Wow!! Dette utsiktspunktet bør flere besøke. Det var stille og allerede varmt. Loenvatnet lå blikkstille langt der nede i vest. Helt rått! Så da var det bare å forberede seg på en laaang dag med tung sekk på ryggen! Den som tror Josten er flat, den tar styggelig feil. Det er ikke veldig bratt, men forferdelig lange slake bakker som aldri tar slutt. Vi trodde vi aldri skulle komme til Høgste Breakulen på 1957 moh. Da var vi virkelig på taket! Det var likevel forferdelig langt igjen til Bings gryte og Grensevarden som var planen for neste overnatting.

Vel, vi kom nå fram til Kvitekoll med sekker og ned til breen igjen....videre over Ramnane...og ned til Bings gryte. Jeg hadde svært lite lyst på den siste bakken opp til Grensevarden, men etter oppmuntring fra Alexander og litt styrkedrikk, så gikk bakken rimelig greit. Nå ventet en kaldere natt...med lite søvn....to nødvendige ærend...og kalde steinharde fjellstøvler dagen etter.

Dette var ingen pingletur altså!! Takker vår Herre for at været var så bra som det var. En ny flott morgen..vindstille ...og klar for sekk og heldigvis færre stigninger igjen nå. En laaang slak bakke mot Supphellenipa som kneiset vakkert over den store hvite breflata. Man MÅTTE jo bare opp på den. Vi satte fra oss sekkene og gikk videre på ski et stykke opp på ryggen. Vi hadde med oss stegjern, men disse var unødvendige. Flotte forhold opp til toppen og en aldeles nydelig utsikt. Helt alene i denne hvite verden.

Vel tilbake til sekkene...de helvetes sekkene...var det på an igjen. Nå begynte utforkjøringene. Det var faktisk rimelig hardt ned breen og med tung sekk var det viktig å holde fokus. Et fall med stor sekk kunne bli katastrofalt. Jeg har opplevd det...og ønsket ikke det en gang til. Ble nok en krøkkete ferd ned breen og lenger nede valgte vi å ta av oss skiene på de heftigste plassene. Da vi nærmet oss Flatbrehytta, ble det bløtere snø og det var godt å komme velberget ned til Flatbrehytta på 994 moh. Herlig å slappe av i solveggen med mat og kaldt drikke.

Nå måtte vi kjempe oss gjennom råtten snø...rasområder med trær i alle vinkler og ski på ryggen. Det ble heftig,men vi kom nå nedover ganske greit likevel. Det hadde gått et stort rast høyt opep fra som bare hadde blitt større og større på vei ned elveleiet og stien som ligger under der et sted. Tror det blir litt av en jobb å rydde til sommeren. De sist 200meterne hadde vi faktisk ski på beina helt til veien og bilen.

Takker Alexander for en aldeles fantastisk tur. Stålkontroll og trivelig på alle måter.

OPPSUMMERING: Dra på denne turen når du er "sikker" på at det blir godt vær og at du er i svært god fysisk form. Det er en svært krevende tur om man skal samle topper i tillegg. Vi hadde sikringsutstyr...og det bør man vel ha, men vi hatet vekten av dette. Ha en god primus...vær forberedt på å smelte MYE snø ved slik varme. DRIKKE er uhyre viktig...ellers mister man overskuddet totalt. Man får ALDRI nok. Følte selv at kaldt drikke med slike tabletter gjorde susen. En fordel er også å ha et litt større telt, om været skulle bli anderledes. Slik været var nå kunne vi strø rundt oss alt pikkpakk uten å være redd for snødrev og det å miste ting. IKKE TRÅKK på solbrillene dine!! Heldigvis fikk jeg fikset de. :) Til slutt...dette var tøffere enn jeg trodde og måtte i kjelleren et par ganger. Mulig jeg kan skylde på forkjølelse og lite drikke...En slik tur er et forferdelig slit samtidig som det er en opplevelse for livet!! Det å tilbringe så mange timer her oppe med det været,- kommer man aldri til å glemme! Klar sikt...oversikt over ALLE fjell føltes det som.

En ting til slutt! Til de som vurderer en slik tur...det er INGEN retrettmulighet om du er midt oppe på breen og det oppstår seriøse problemer. Ingen lett ferd ned til en snill dal.