Saksa (07.09.2025)

Vi skulle egentlig på Skeie, men et vondt kne (Anne) og litt kyllingtendenser (fortsatt Anne) satte en stopper for det. Bestemte oss for å ta en bjørneunge om ikke annet, og det var ganske kjedelig å karre seg opp i den glatte nordvendte ura med et vondt og stivt kne - fin utsikt fra toppen som et plaster på såret.

Nede ved sekkene tok jeg en pause, mens Morten tok en kikk oppover mot Saksa. Det var nydelig vær, og vi visste at det var en av de siste godværsdagene på litt lengre sikt.

Morten kom ned igjen, og siden han hadde bært på alt mulig av tau, slynger, karabinere og kamkiler - uten å ha fått brukt noe som helst siden det ikke ble Skeie - så tullet han med at vi måtte i hvert fall få satt en kamkile. Det ble selvsagt den store blå som ble satt ned mellom noen steiner der jeg lå og hvilte kneet.
Etter å ha hvilt kneet sa jeg til Morten at vi kan jo kanskje prøve oss mot Saksa? Og han var ikke vond å be, dog litt bekymret for kneet til honeybunny. Uansett ble han i så pass fyr og flamme at vi raskt samlet sammen sekkene og bega oss mot Saksas nordrygg.

Det ble en fin klyvetur opp på overraskende tørt fjell til Nordkloa og Saksa, og ned gikk også noenlunde greit til tross for stivt/vondt kne.

Etter påfyll med paracet og ibux (og Morten hentet den blå kamkila han hadde glemt i oppstandelsen over at jeg likevel foreslo å prøve Saksa) så labbet vi rolig nedover Leirbreen. Det gikk sakte med meg, men jeg nøt den fine kveldsstemninga på breen. Vi så også et flott fenomen med en stein som lå i vannbanen og ble som en fontene! Det ble en lang retur da vi foretok et ikke helt gjennomtenkt veivalg for siste del av returen, men pyttsann - dette ble uansett en flott tur.

Et annet fenomen vi så den kvelden var solformøkelse, men det tok sin tid før vi forstod at det var nettopp det vi hadde sett ;-)