Nordisk fjellferd metode med Nortind (12.02.2018)
| Start point | Geiskelid HV-stasjon (750m) |
|---|---|
| Characteristic | Backcountry skiing |
| Map |
|
| Visits of other PBEs | Berdalsbu (1,000m) | 14.02.2018 |
|---|
Den 11.-16. februar var det klart for metodekurs med Nortind i nordisk fjellferd. For oss i kullet er nordisk fjellferd og skiferd i hovedsak det vi kan kalle vårt barndoms friluftsliv. Det er her vi alle begynte, med turski/fjellski i skogen, på fjellet, vidda, snøhule, bålfyring og ikke minst viktigheten av å vite hvor man er og hvor man skal på kartet. Jeg så virkelig fram til noen fine dager i Setesdalsheiene med fjellski og pulk med en fin gjeng.
Mål med kurset:
Kurset skal kvalifisere for vegledning i tråd med norsk friluftslivstradisjon
med særlig betoning av:
Egenferdighet og naturkjennskap.
Skadeforebyggende arbeid, snøkjennskap og kameratredning.
Verdiorientering/naturopplevelse.
Temaliste:
Ferdråd
Skogferd
Stell av ski
Skiferdighet
Bål på snø
Bekledning
Kameratredning-Førstehjelp
Snøkjennskap (Den norske metode)
Mat og drikke
Snø, vær, lende
Norsk friluftslivstradisjon
Snø/Is på vann og vassdrag
Bivuakkering i snøen
Værkjennskap
Vegvalg i lende med skredutsatte områder
Ly og leir
Orientering i høyfjellet
Søndag kveld 11. Februar møtte vi opp på HV-stasjonen ved Geiskelid, like sør for Hovden. Det hadde vært et forrykende uvær fra sørøst, og på grunn av en del omveier rundt diverse fjelloverganger tok det sin tid før hele gjengen var samlet. Etter en god middag som Ørjan Jensen sto for, vår ene vegleder sammen med Jørgen Aamot, var det klart for presentasjonsrunde og ferdråd. Vi diskuterte en god del om det egentlig finnes noen definerte ”metoder” for nordisk fjellferd. Det var et spørsmål som fulgte oss gjennom hele kurset. Det ble også en del prat om lokalhistorie, hvor vi er i været (midt i Langfjella), stedsnavn på kartet (auver = uvær, deild = delt/grense, korp = ravn etc.) og hvordan vi kunne forvente oss at forholdene var etter uværet som har vært (mye løssnø i skogen, vindblåst i fjellet, nysnøflak som etter hvert stabiliserer seg, åpne bekker pga mye nysnø på vannene etc.). Vi diskuterte også om man bør bruke S/M på nordiske skiturer. Det finnes vel ingen regel, men i områder med mye utfordrende mikroterreng der dårlig sikt kan ha stor konsekvens for veivalget er det slettes ikke dumt å ha med S/M, spesielt for oss som har dette som yrke.
Mandag morgen ble det en fortsettelse av ferdrådet siden det ble en såpass sen kveld dagen før. Pulk, sekker og ski var pakket og klart. Dagens ferd skulle gå mot elveleiet mellom Midtre og Nedre Viervadet, den såkalte ”snøhulesvingen”. Som i ordlyden skulle altså første overnatting skje i snøen. Jeg fikk ansvar for å ta gruppa opp til 1100 moh der det flater ut inn mot Nedre Viervadet. Været vekslet mellom sol og overskyet denne dagen. I skog og løssnø med pulk er det nesten håpløst å gå i motbakke uten helfeller. Derfor var det en utfordring å lage et slakt nok spor slik at alle med smurning eller kortfeller klarte å komme seg opp, samtidig holde et så lavt tempo slik at ingen gikk seg for svett. Krysset Geiskeliåni på en bru rundt 830 moh før vi holdt en jevn og slak bue på sørsida av elva. Deilig å være på fjellskitur og ha kartet framme!
Gustav førte oss trygt resten av veien opp til snøhulesvingen. Her la vi fra oss utstyret, snakket litt om generelle regler med bivuakk i snøen (fasthet = 1 finger, taktykkelse = en alen/30 cm, krummet tak osv.). Vi lagde litt ulike bivuakker. Noen klassisk snøhule med hjelpeinngang, to laget kantgrop og jeg og Gustav laget flatmarksgrop, for første gang i mitt liv. Gravde en skulderbrei sjakt (ca. 4 meter lang) der de første par meterne er trapp ned til gulvet i hula. Gravde meg omtrent så djupt ned som min egen kroppslengde. Deretter gravde jeg ut en liggebrisk på hver side av sjakten med krummet tak og litt avstand til gulvet. Taket tettet vi igjen med fingerfaste snøblokker (gravde ut et brudd oppe i skavlen på sida) som fikk så og sintre omtrent en halvtime, eventuelt kan man også tette igjen taket med pulk/sekk/ski. Ble en fin natt, muligens litt kaldere enn klassisk snøhule med varmelås. Erfaringen er i alle fall at det koster en god del energi å grave en slik grop!
Tirsdag var planen å transportere oss videre til nordvestenden av Midtre Gjuvvatn og sette en todagers basecamp med telt der. For å ikke følge de enkleste ledelinjene og for treningens skyld valgte vi å legge ferden via Den lange tjønni. Vegard og Lars Martin tok oss trygt sørover i et utfordrende terreng å navigere i, spesielt med flatt lys. I går fikk vi for øvrig en erfaring med å grave fram vann på snødekte vann. Du finner nesten alltid overvann på steder der vinden har blåst inn en dyne med snø. Det kreves omtrent like mye energi å smelte snø til vann som å få kaldt vann til å koke, så det er ikke dumt å tenke på dette neste gang man planlegger et leirsted.
Etter mange fine diskusjoner undervegs og studenttemaer i lunsjen fant vi fram til Midtre Gjuvvatn. Her fant vi både tilgang til vann og et flatt og fint leirsted. Ørjan og bikkja Bjarne møtte oss her etter å ha tatt det med ro et par dager inne pga influensa. Diskuterte en del ifht teltoppsett og vindmur (ta av vindtrykket, 2-4 meter fra teltet og høyde = ½ teltets høyde) før vi falt til ro i teltene og disket opp middag. Delte telt med Vegard og Stian som var veldig kjekt.
Onsdag (min 27-årsdag, hurra!) skulle vi gå en tur i nærområdet i to ulike grupper. Jeg gikk sammen med Ørjan, Gustav og Håkon. Sikten var grei, men det blåste en god del fra sør-sørvest. Vi valgte å ta en rundtur over mot Tverrheiskardet, ned til Berdalsbu og opp igjen til Ytre Gjuvvatn der vi skulle møte den andre gruppa kl. 15. Blåste heftig i skaret før vi rant ned mot Tverrheitjønni. Vinden presses alltid gjennom et skar, og derfor kan det være helt andre vindforhold i et skar i motsetning til nede i skogen. Fjellfolk har tidligere i historien omkommet i skar siden de blir overrasket over vind og prøver å finne ly i snøen, noe som ofte er vanskelig da det gjerne er fullstendig avblåst på slike plasser. I likhet med fart og skredfareskalaen øker vindhastighet eksponentielt i effekt. Det vil si at 20 m/s vind er fire ganger så sterk som vind ved 10 m/s.
Etter en kaffestopp på Berdalsbu og oppdatering på værmeldingen (meldt sterk kuling og snø neste natt) ruslet vi opp til Slækjeskaret via 1246-toppen. Ved helleren (steinbolig) i vestenden av Ytre Gjuvvatn møtte vi den andre gruppa. Ørjan har jobbet for Forsvaret i flere år som tindevegleder og offiser. I 1992 skjedde det en skredulykke med en kadett omkommet like sør for Ytre Gjuvvatn. Vi gikk opp for å se på stedet. Ikke en veldig høy side, kanskje 30 meter i høyde på det meste, men likevel ble kadetten begravet under 1,5 meter med snø. Det var elendig sikt og høy skredfare, og selv om gruppen på tre visste om dette henget klarte de å gå feil og navigere seg rett inn i det livsfarlige området.
Det føltes i grunn veldig nært, og det var sterkt å høre Ørjan fortelle, som selv måtte rykke ut til åstedet. Legen erklærte kadetten død på stedet, etter å ha blitt gravet opp 45 minutter senere. Uvisst om dette ville blitt gjort i dag.. Ruslet tilbake igjen til Ytre Gjuvvatn og vandret deretter tilbake til teltene våre ved Midtre Gjuvvatn. Elva mellom disse to vannene var åpen flere steder. Fort gjort å gå gjennom en snøbru her om det er dårlig sikt. Bardunerte teltene våre ekstra godt, fordi det blåste friskt den kommende natten.
Torsdag våknet vi til elendig sikt, nedbør og kraftig vind. Ikke uventet, men vi ønsket å bruke dette som en god læringssituasjon siden vi er den gruppen vi er. Etter å ha pakket telt og saker ned i pulken var det jeg og Stian som fikk i oppgave om å føre gruppen nordover mot Nedre Viervadet. Vi valgte å følge oversiktlig terreng og åpenbare ledelinjer for å komme oss ned under tregrensa, fremfor en kortere vei med mer mikroterreng og fare for å gå oss inn i et skredutsatt heng. Utfordringen var å kommunisere godt med gruppen, at alle holdt sammen og at ingen fikk noen frostskader. Videre var det å navigere riktig, jeg gikk bak med kompasset med Stian foran i jevn driv. Valgte konservative veivalg samtidig som vi ønsket å se klippen øst for oss som et referansepunkt. Da vi ankom hytten ved Nørdre Gjuvvatn var det Lars Martin og Håkon som overtok, med desto dårligere sikt.
Godt var det å komme seg under tregrensa. Fant en slak vei ned til ei myr sør for Geiskeliåne. Her tok vi en lunsjpause med bålfyring, hadde noen fine diskusjoner og studenttema. Fortsatte videre ned til brua på 830 moh ved Geiskeliåne og fant omsider et egnet område med enda mer le til å slå leir for natten. Planen var at hver og en skulle ordne seg alternativ ly og leir for natten. De fleste gravde seg boliger i snøen, for eksempel ulike typer snøklokke der man spar opp mye snø i en haug, lar det sintre en halvtime og deretter graver seg en bolig. Pulk og ski kan brukes for å støtte takkonstruksjonen. Jeg fant en tett skjørtegran som jeg la meg under. På kvelden ble det leirbål, studenttema og mye fin prat om blant annet verdiene knyttet til det nordiske friluftslivet (sporløs ferdsel, naturvennskap etc.) og vegledning (menneskeverd, ferd etter evne, deltakelse og medansvar etc.). Håkon V stilte med nydelig fellesmiddag. Natten ble den kaldeste så langt på turen, men klarte akkurat å holde varmen.
Fredag ble i korte trekk felles reise tilbake igjen til HV-stasjonen på Geiskelid. Der møtte vi en gjeng fra det norske og danske forsvaret som skulle ut på marsj. Resten av dagen ble det individuelle tilbakemeldinger før vendereis mot Sogndal.
Takk for ferden, kull 17! :)
User comments