Bildrama og pudder på Blåfjellet i Jølster (18.03.2017)

Så var det endelig duket for en frihelg i Sogndal igjen. Gårsdagens Kvelertak-konsert kjentes langt utpå denne lørdagen, men jeg vet godt at det eneste som hjelper mot slikt er å komme seg ut på tur. Hans var gira på planen min om å prøve ut Jølster som jeg forventet hadde fått mer påfyll av snø enn Sogn-regionen etter flere dager med vær fra nordvest. Henning og Gustav ble også med, og vips så satt alle fire i den nye Pajeroen til Hans på vei mot Jølsterfjella.

© Henning Wang

Planen var en rolig tur til Blåfjellet (1086) fra Jølstervatnet. Håpet at den vestvendte bollen kunne by på god snø på grunn av sin konkave form som er vendt i retning der vinden har kommet de siste dagene. Vinden får ofte ikke like stor mulighet til å transportere vekk snø i konkave terrengformasjoner som ligger rett mot vindretningen, og pudder er jo som vi vet snø som ikke har vært i kontakt med verken vind eller mildvær. Den teorien viste seg å være riktig!

© Henning Wang

Idet vi ankommer avkjørselen mot Husstøylen, like ved Runnheim var planen vår i utgangspunket å parkere bilen og gå videre mot toppen. Men Hans var kry som en hane etter å nylig å ha skaffet seg en sterk firehjulstrekker, og ville derfor teste ut hva en slik bil var god for. Ingen vits i å ha en firehjulstrekker hvis man kun skal holde seg på riksveiene, mente Hans. Dermed kjørte vi gjennom bommen og duret på oppover i retning Husstøylen. Høydemeterne gikk fort, men fra og med 300 moh begynte snømengden å øke på samtidig som veiens bratthet også eskalerte. Jeg foreslo at vi kanskje skulle avslutte mens leken var god, for den neste bakken så faretruende bratt ut. Men Hans var blitt varm i trøya og gasset målrettet på videre..

© Sondre Kvambekk

Som jeg fryktet begynte bilen å spinne like før bakketoppen, og ned igjen var det så bratt og glatt at Hans ikke klarte å bremse opp. Plutselig havnet høyre bakhjul nedi grøfta, og bilen fortsatte å jobbe seg ned i denne grøfta som etter hvert ble dypere og med store steiner nedi. Ferden stoppet idet bilen stod tiltet nærmest 45 grader ned i grøfta og med hjulene godt plantet i gjørma mellom to store steiner. Krise!

© Henning Wang

Vi forsøkte febrilsk med dytting, samt å stripse på noen hurtigkjettinger i plast som Hans hadde fått tak i på biltema eller lignende. Men det var til liten nytte. Bilen fortsatte bare å grave seg ned i den dype gjørma. Det er lett å være etterpåklok, men dette ble i alle fall en real lærepenge for oss alle, og sikkert spesielt Hans som står for bilens regning. Kjipt også at klokka begynte å bli langt på dag, så med mindre vi fikk fikset biltrøbbelet kjapt så det mørkt ut for toppturprosjektet. Vi begynte å løpe nedover langs veien mot Hus, og heldigvis fikk vi etter hvert øye på en bonde som var ute og traktorerte. ”HJELP!!”, utbrøt Hans med et nødskrik. Heldigvis var bonden av den svært hyggelige og avslappede typen som bare syntes det var festlig å bli med på redningsoppdrag. Hadde i utgangspunktet forventet både kjeft og moralpreken. Vi fikk sitte på med traktoren opp til skadestedet, og kort tid etterpå var vi i gang med å trekke opp bilen ved hjelp av vinsj bak traktoren.

© Henning Wang

© Sondre Kvambekk

© Sondre Kvambekk

Det så ut til å gå smertefritt, og etter hvert kom ei dame forbi og fikk være tilskuer til underholdningen. Hans fikk i oppdrag i å styre spaken på vinsjen og "holde han beint", og ved et tidspunkt måtte traktoren flytte seg litt lenger fram for å få bilen helt opp. Da vi skulle trekke bilen opp de siste meterne tok vi av brekket og bonden kommanderte at Hans skulle trekke spaken ned på vinsjen. Idet han gjorde det begynte bilen å trille bakover i grøfta igjen. Hans så døden i hvitøyet, eller i alle fall 70 000,- som flagret ut av vinduet. Heldigvis tok vinsjen tak igjen etter kun et par meter, men dette stresset Hans noe vanvittig. ”Herregud, hva skjer?? Jeg har ikke fått tilstrekkelig opplæring i å bruke dette verktøyet, hva er beint??”, utbrøt en særdeles stresset Hans. Jeg følte både med ham, samtidig som jeg ikke kunne unngå å trekke på smilebåndet. Kort tid senere var bilen kommet seg tilbake på veien, og det så ut til at ingen skade var skjedd utenom en og annen bulk. Fantastisk!

© Sondre Kvambekk

Etter å ha parkert litt lenger nede på en stor og åpen tømmerplass på omtrent 340 moh var vi omsider i gang med selve skituren. Turen opp skogsbilveien til Husstøylen bød på mengder med pudder, så vi var glad for at vi ikke tok sjansen på å kjøre lenger. Fulgte noen ferdigtråkkede spor opp til stølen, men herfra var det ukjørt snø så langt øyet kunne se. Hans begynte så smått å komme seg etter den dramatiske hendelsen, og kunne etter hvert senke skuldrene og nyte den flotte naturen rundt seg.

© Sondre Kvambekk

Fra Husstøylen vandret vi opp i bollen mot Blåfjellet og trakk ut på sørryggen like før det bratnet til. Klarte å holde oss under 30 grader hele turen. Sikten varierte, men vi håpet på oppklarning ut mot kvelden. Flatt og fint på selve toppen, og utsikten fikk vi nyte i noen få sekunder før det plutselig tetnet til for godt. Steike, så irriterende! Vi ventet en god stundt til, men det ble aldri noe bedre.

© Henning Wang

Turen ned igjen kan beskrives som fantastisk med hensyn til føret, men dessverre så vi nesten ingenting. Sikten ble bedre de siste hundre høydemeterne før stølen, og her var det nydelig kruseterreng hele veien. Artig ned den bratte veien til bilen også.

Tross en dramatisk start og litt dårlig sikt er dette absolutt en tur vi kan anbefale! :)

Kart

Start date	18.03.2017 16:07 (UTC+01:00)
End date	18.03.2017 18:41 (UTC+01:00)
Total Time	2h 34min
Moving Time	1h 41min
Stopped Time	0h 52min
Overall Average	2.9km/h
Moving Average	4.4km/h
Distance	7.4km
Vertical meters	739m