Dyrhaugs- og Midtmaradalsryggen vinterstid (31.01.2017)
Start point | Turtagrø hotell (884m) |
---|---|
Characteristic | Alpine trip |
Duration | 8h 00min |
Distance | 19.0km |
Vertical meters | 1,650m |
Map |
Ascents | Midtre Dyrhaugstinden Nord (2,135m) | 31.01.2017 |
---|---|---|
Midtre Dyrhaugstinden Sør (2,134m) | 31.01.2017 | |
Store Dyrhaugstinden (2,147m) | 31.01.2017 | |
Nestnørdre Midtmaradalstinden (2,062m) | 31.01.2017 | |
Nørdre Midtmaradalstinden (2,025m) | 31.01.2017 | |
Nørdre Dyrhaugstinden (2,121m) | 31.01.2017 |
Med lovende værmelding og inspirasjon fra Sigbjørn og Endre var ikke Kjetil vond å be når jeg spurte om vi skulle slå på stortromma med en tirsdagstur til Hurrungane. Tanken var en fin tinderangelertur over Midtmaradals- og Dyrhaugsryggen fra Lovskar og ut til Nørdre Dyrhaugstinden. Det måtte bare bli steike moro!
Med halvtidlig avreise fra Sogndal var vi i gang fra bilen på Turtagrø litt over kl. 08.00. Jeg stilte med superlett Dynafit PDG setup mens Kjetil på mer gjennomsnittlig toppturutstyr. Godt at Kjetil er seig som en einebærkvist og sterk som en bjønn, så jeg var ikke bekymret for at dette ikke kom til å bli en effektiv tur. Vi håpet jo å rekke tilbake igjen innen mørkets frembrudd.
Været var som forventet svært fint, og temperaturen var heller ikke så ille til å være januar. Kanskje -5 grader, skyfri himmel og flau vind…! Tindevegen var ikke brøytet, så vi måtte gå med ski opp til Ringsdalen. Langs veien tok vi igjen kjentfolk fra Sogndal som hadde tenkt seg på Store Ringstinden. Vi så ikke noe mer til dem den dagen, og tror nok at de revurderte planene av hensyn til mye åpne bresprekker.
Innover Ringsdalen gikk det i radig tempo, samtidig som praten gikk lett og vi tok oss tid til obligatoriske fotostopp. Alltid kjekt å være på tur med Kjetil. Tror aldri jeg har hørt ham syte på tur, om han så har gnagsår til beinet... En evig optimist, og det smitter over på turfølget. Vi spottet mange mulige nedkjøringer på ski, og islinjer som jeg aldri har tenkt over når jeg har gått inn her på våren. Opp brattbakken innerst i Ringsdalen tok vi en matpause før vi skiftet til stegjern og ski på sekk av hensyn til isete underlag.
Litt senere nådde vi Ringsskar, og her fikk vi for første gang i dag se sola, rett i fleisen! Så herlig, og jammen er det fint her oppe på Stølsmaradalsbreplatået. Nesten litt som ”den himmelske freds plass”. Ordentlig påskestemning akkurat nå! Smilet ble ikke akkurat mindre bredt idet vi spente støvler og bindinger i kjøremodus og kunne nyte puddersvinger (!) i 100 høydemeter ned i bollen til innsteget opp mot Lovskar. Pudder i Hurrungane er ikke hverdagskost. Kanskje 10-15 cm løssnø oppå et solid skarelag. Dette kom trolig på søndag.
Vi hadde til nå brukt 3,5 timer fra bilen. Nå var det på tide med en real alpinismusetappe. Ski på sekk og på med hjelm, sele og stegjern. Deretter trasket vi oss opp snøbakken til Lovskar. Med den siste puddersnøen som hadde kommet, i tillegg til at vi brøt gjennom det underliggende skarelaget enkelte steder ble fremdriften noe mer kostbar enn forventet. Heldigvis liker både jeg og Kjetil å slite litt, så her var det bare å glise bredt og gå videre.
Omsider var vi oppe på ryggen i Lovskar. Herfra var det en liten bakke til i retning Nørdre Midtmaradalstindene og Dyrhaugstindene før vi kom til de notoriske pinaklene. Som planlagt bandt vi oss inn i tauet her. Ferden forbi pinaklene begynner med noen luftige partier langs ryggen. Vanskelig å sikre her, så vi opererte stort sett med prinsippet om at dersom en faller utfor stupet til høyre så må en hoppe til motsatt side. Vi beveget oss alltid en av gangen. Spennende!
Idet vi kom bort til pinaklene traverserte vi ut i venstre side via noen gallerier. Kjekt å sikre en taulengde her syntes vi. Artig med lett og eksponert klyving som dette. Chamonix-stil! På en trygg måte fikk vi rundet pinaklene. Svapartiet som følger like etterpå var uproblematisk å gå usikret for oss i dag under de forholdene vi hadde. Derfor pakket vi sammen tau og sele like etter dette.
Siden det var såpass tung snø å traske i valgte vi å gå med staver på de partiene av ryggen som ikke var så bratt og utsatt. Det var gull verdt for lårene. Vi fikk også delvis hjelp av de gamle sporene til Sigbjørn og Endre selv om de var føyket igjen flere plasser. Tenk å gå langs en så flott ryggtravers, midt i Hurrungane i sol og nærmest vindstille. Kunne labbe i trøya store deler av turen, fantastisk! :-)
Da vi ankom Nestnørdre Midtmaradalstinden hadde vi vært ute i 5t 40min, og vi visste det ble mørkt om 3,5 timer. Vi hadde dermed et håp om at vi ville rekke å være tilbake igjen før det. Ned i skaret fra Nørdre Midtmaradalstinden mot Søre Dyrhaugstinden var det brattest i nedre del, men heldigvis var det gode stegjernsforhold hele veien.
Forholdene ble bare bedre og bedre jo lenger langsmed ryggen vi kom. Vi droppet å gå oppom Søre Dyrhaugstinden for å spare litt tid. Turen over Dyrhaugstindene var veldig artig under de forholdene vi hadde. Nesten lettere enn på sommeren siden snøen bygger ryggen litt bredere. Både jeg og Kjetil ble gående i hver vår boble for å være mest mulig effektive, og heldigvis gikk det fortere enn vi hadde regnet med. Vi nådde Nørdre Dyrhaugstinden kl 15.30, etter å ha vært på tur i snaut 7,5 timer.
Kveldssola var helt nydelig idet vi spente på oss skiene og kruset nedover nordflanken på Dyrhaugsryggen. God styresnø var det i tillegg det meste av veien der vinden ikke hadde fått så mye tak. Vi merket det hadde vært en god tur, så ingen av oss kunne skryte på oss at det var flust av sprut i lårene på denne nedkjøringa. Tilbake ved bilen var vi like over kl 16.00, etter 8 timer på tur og fortsatt stod sola og skinte på Skagastølstindene... Nå ble det en obligatorisk sjokomelkstopp på lokalbutikken i Fortun før det for min del ventet en lenger kjøretur vekk fra paradis og tilbake mot det flate Østlandet. Dog, med mange fantastiske minner å leve på til neste tur!
Les også Sigbjørn sin rapport: https://heihaaklatring.blogspot.no/2017/01/ringsdaenlovskardyrhaugsryggen.html
NB! Dagen etter dette kom det en generell oppfordring fra nasjonalparkstyret om å unngå ferdsel i Hurrungane og deler av Breheimen fram til våren av hensyn til utfordrende beitetilgang for villreinstammen i området. Håper at denne oppfordringen respekteres i håp om å ivareta det fantastiske naturmangfoldet vi har ( http://www.nasjonalparkstyre.no/Jotunheimen/Nyhende/Pa-pudderjakt--vis-omsyn-til-villreinen/ ).
User comments
bra
Written by kristoffergh88 14.02.2017 21:05veldig bra...du får du formentlig leve videre :)
Missing title
Written by hmsv1 13.02.2017 21:15Her var dere på rett plass til rett tid, for en dag det måtte ha vært! Det er så artig å følge med på dine spennende turprosjekter :)
Sv:
Written by 500fjell 13.02.2017 22:42Takk for det, Hannah! :) Ja, med denne dagen å se tilbake på er det liksom helt greit å vente med turer i Hurrungane fram til våren.
Pass på!
Written by kristoffergh88 12.02.2017 16:41Nå kommer reinsgjeterne å ta deg Sondre �
Sv: Pass på!
Written by 500fjell 12.02.2017 18:07Dette var dagen før offentliggjøringen av den oppfordringen, så har vel mitt på det rene :) Men absolutt, det skal respekteres!