Vinterbål på Storen (16.01.2017)  6


Start point Turtagrø hotell (884m)
Characteristic Alpine climbing
Duration 17h 30min
Distance 18.0km
Vertical meters 1,600m
Map
Ascents Store Skagastølstinden (2,405m) 16.01.2017

De siste årene har jeg gått rundt og ruget på en halvsprø guttedrøm om å reise opp til toppen av Store Skagastølstinden midtvinters for å fyre bål og overnatte i telt i mange minusgrader under stjernehimmelen. Denne vinteren måtte idéen realiseres! Jeg luftet prosjektet for fotograf Øyvind Næss som var enormt giret på å bidra til å dokumentere turen gjennom sitt fotoapparat. Min sogndalskompis Gustav ble også med som en uvurderlig moralsk støtte og sherpa. Dermed var det bare å vente i spenning med tanke på når yr.no spådde neste klarværsdøgn.

Storen i blåtimen.
Storen i blåtimen.

Mandag 16. januar ble dagen det hele skulle skje. Midt på natta, kl. 02.00 reiste vi i bil fra Sogndal og opp til Turtagrø hotell. Veiene var glatte, men Jeepen til Øyvind leverte varene, og kl. 04.00 stevnet vi skituppene i retning Storen fra parkeringsplassen med nydelig måneskinn og silkeføre. Landskapet var så vakkert at det var til å få tårer i øyekroken av. Alt blir så fredelig og harmløst på natten, som om til og med fjellene sover. Sekkene var godt lesset med varme klær og klatreutstyr i tillegg til en sekk med furuved og ekspedisjonstelt fra Salewa (Epic II). Allerede fra start var dette dømt til å bli en real slitetur.

I den første bakken oppover Skagadalen mot Bandet fikk Øyvind problemer med limet på fjellskifellene sine. Vi brukte en god del tid på å prøve å fikse og trikse med sportsteip, men til slutt måtte vi gi opp og heller ta til takke med grønnswix. På grunn av dette var vi nødt til å legge et slakt spor videre oppover. Det tok tid, men det gikk nå i alle fall fremover. Unnet oss en pit-stop innom Tindeklubhytta der det faktisk lå folk og sov. Godt å komme inn og få igjen varmen for en liten stund. Jeg hadde allerede mistet følelsen i tærne i de trange randoskoene mine, men jeg gledet meg til å skifte til noen romsligere isklatresko oppe på Bandet.

Morgenstund har gull i munn. Her ved hytta på Bandet. I bakgrunnen ses Stølsnostinden, Falketind, Hjelledalstinden og Midtmaradalen.
Morgenstund har gull i munn. Her ved hytta på Bandet. I bakgrunnen ses Stølsnostinden, Falketind, Hjelledalstinden og Midtmaradalen.

Etter å ha fått varmen i oss, samt en god dose historisk sus på hytta fra 1933 fortsatte ferden videre oppover dalen. Snøen var fortsatt laus og lite vindpåvirket. Ikke akkurat raske forhold, men med tanke på kjøringa ned igjen ville det i det minste kunne bli noen fine puddersvinger. Begynte så smått å kjenne at det ikke hadde blitt så altfor mye søvn før denne turen, men oppe på Skagastølsbreen ante vi konturene av blåtimens fargespill over tinderekkene, og en ny vinterdag var nå i anmarsj. Da vi omsider ankom hytta på Bandet fikk vi morgensola skutt i fleisen. Nå var det slutt på å klage over lite søvn, for denne dagen var rett og slett for vakker til å sove bort!

Store Skagastølstinden i vinterprakt.
Store Skagastølstinden i vinterprakt.
Søre Dyrhaugstinden hvisker god morgen til oss..
Søre Dyrhaugstinden hvisker god morgen til oss..

Vi lå et stykke bak skjema etter å ha brukt hele fem timer opp til Bandet. Gravde oss ned til hyttedøra og fikk se hvor fint det hadde blitt inne på Skagastølsbu. Nye vegger og gulv i tre, benker, bord og ny ovn. Dette trengtes, men heldigvis er ikke standarden bedre enn at det kun kvalifiserer til nødbu. Tok oss en matpause før vi skiftet til klatrestøvler og stegjern. Ski og skisko ble lagt igjen. Nå begynte nok en sliteretappe oppover sørflanken mot Storen, og det i knedyp puddersnø!

Brøytejobben har begynt opp mot toppen.
Brøytejobben har begynt opp mot toppen.

Brøyteforholdene gjorde turen opp fra Bandet mot Svaene til en strabasiøs affære. Dette sugde krefter ut av samtlige i laget, og det gikk til tider nesten ikke framover. Jeg så på klokken. Bekymret var jeg for at vi ikke skulle kunne rekke toppen før solnedgang kl 15.51. Ville så gjerne nyte kveldssola på Norges tak.. Hele denne sørsida har nok ligget i le for nordvesten, så snømengdene som kom forrige uke har blitt liggende så og si urørt. Dette resulterte i at hele fjellet nå var dynket i dyp og nærmest uframkommelig snø.

So close, but so far away..
So close, but so far away..
Det er jamna som dreg, sier dem i Romsdalen.
Det er jamna som dreg, sier dem i Romsdalen.

Etter å ha telt til hundre skritt sikkert over hundre ganger ankom vi innsteget til Svaene på omtrent 2200 moh. Her var det på med klatresele og isøkser. Staver og skredutstyr lot vi ligge igjen. Selv om det var deilig å sitte her i solsteiken kun i ulltrøya måtte vi bare komme oss videre hvis vi skulle ha tidsmarginene på vår side. Opp Svaene lå det bra med snø, men denne hadde ikke klistret seg til fjellet over alt, så flere steder skrapte stegjernene rett inn på blankt berg. Andre steder, slik som i sprekker og forsenkninger lå det is og brukbar snø til å hakke i. Rett og slett meget varierende forhold.

Oppunder Svaene. Påsketendenser!
Oppunder Svaene. Påsketendenser!
Helt ok lunsjutsikt!
Helt ok lunsjutsikt!
Videre opp mot toppen fra Svaene.
Videre opp mot toppen fra Svaene.
What a feeling!
What a feeling!

Av hensyn til forholdene valgte jeg å sikre Gustav og Øyvind hele veien opp de øvre delene av Svaene og opp til innsteget på Andrews renne, som er en de av mange klatrevarianter til topps. Ved innsteget var klokken 12.50, og det var nå tre timer til solnedgang. Ville vi rekke det? Forholdene i renna bestod av mye snø og is. Fordelen var at man ofte fikk gode økseplasseringer, men ulempen var at det ikke alltid var lett å se hvor god plasseringen var og ikke minst var det tidkrevende å grave fram sikringsplasseringer. Mange av sprekkene var allerede tettet med is og snø. Å klatre med en overlesset 35-liters sekk med blant annet et telt gjorde ikke akkurat oppgaven lettere. Alt føltes brattere ut i dag enn det jeg synes huske var sånn passe bratt forrige gang jeg klatret her.

Inn i første taulengde på Andrews renne.
Inn i første taulengde på Andrews renne.
Gustav skuer oppover i Andrews renne.
Gustav skuer oppover i Andrews renne.
Gustav følger på i første taulengde av Andrews renne.
Gustav følger på i første taulengde av Andrews renne.

Måtte bruke en del tid, men presterte å lede renna i kun to lange taulengder. Gustav og Øyvind fulgte overraskende bra, selv om det ble et og annet fall på de mest utfordrende partiene. Vi nådde toppen like før solnedgang, og jubelropet runget over hele Jotunheimen på samme måte som unge William Cecil Slingsby gjorde under førstebestigningen i 1876. Spesielt for Øyvind var dette et sterkt øyeblikk. Jeg så det på hele kroppsspråket hans. Skjelvende lepper, blanke øyne og med en saftig blåveis på sitt venstre øye etter å ha vært i nærkontakt med fallende is. Merket at det også smittet over på meg. Husker hvor stort det var å komme opp hit første gang jeg klatret Storen vinterstid i februar 2011. Jeg var fullstendig nedbrutt fysisk og psykisk, men følelsesladet til tusen.

Tilbakeblikk ned renna.
Tilbakeblikk ned renna.
Siste taulengde opp Andrews renne.
Siste taulengde opp Andrews renne.

Dessverre hadde det begynt å skye over den siste timen, men været fikk vi bare ta som det var. Stemningsfullt var det uansett. Det var langt fra sommerlige temperaturer her oppe, så det var bare å kle på seg det man hadde. Alt frøs, og du vet at her er det ingen som redder deg hvis man ikke passer godt på hverandre.

Å nå toppen av Storen satte spor hos Øyvind..
Å nå toppen av Storen satte spor hos Øyvind..
Et bilde som får tale for seg..
Et bilde som får tale for seg..

Så var det duket for turens høydepunkt. Jeg spadde fram en solid plattform på toppen der teltet skulle stå mens Gustav tok på seg oppgaven som bålfyrer. Lars Monsen hadde vært stolt hvis han hadde sett den røde flammen fra hotellvinduet på Turtagrø nå.. Det ble en spesiell stund, og vi hadde faktisk med oss såpass mye ved at vi kunne sitte rundt bålet over en halvtime og varme oss. Helt sprøtt å oppleve dette på 2405 meter over havnivå i Norge!

Hurrungane - tindesportens vugge
Hurrungane - tindesportens vugge

Det ble dessverre ingen overnatting siden yr.no meldte om økning til vestlig kuling og påfyll av snø neste morgen. Å bli sittende fast her oppe i uvær og med økende skredfare på vei ned igjen ville vi ikke risikere. Derfor ble vi nødt til å pakke sammen teltet igjen og begynne å innstille oss på veien tilbake mot sivilisasjonen.

High Camp Hurrungane..
High Camp Hurrungane..

Hodelyktene ble skrudd idet vi klatret ned mot Andrews renne. Vi tok tre rappeller ned renna, inkludert en fra det nedre innsteget i renna pga dårlig stegjernssnø. Viktig å beholde fokuset og ta én etappe av gangen. Lett å miste hodet og la tankene vandre mot middag og dusj hjemme i Sogndal. Det er fortsatt et godt stykke igjen dit. Selv om alle var slitne og kalde var jeg imponert over hvor fokuserte samtlige var på arbeidsoppgavene. Rappellene foregikk uten problemer, og etter en siste rappell fra kjettingen ved Svaene var vi nede ved stavene og skredutstyret.

Vinterbål på toppen av Store Skagastølstinden.
Vinterbål på toppen av Store Skagastølstinden.

Turen ned til Bandet gikk greit for alle, men det var faktisk så mye løssnø at det ikke nyttet å ake. Her var vi nødt til å stampe i snøen hele veien ned som opp. Nå var det ikke like kaldt som tidligere på grunn av at det hadde skyet over. I tillegg kom det faktisk en snøbyge inn fra nordvest like før vi ankom hytta. Inne på Skagastølsbu var det bare å kaste innpå det siste vi hadde av væske og næring. Øyvind delte broderlig sin siste snickersbit og Gustav sin siste kopp med varm saft. Det ga oss superkrefter før den avsluttende etappen ned til Turtagrø.

Skituren ut Skagadalen tok sin tid. Jeg og Gustav hadde fordel av å kjøre med randoski, men Øyvind måtte jobbe med sine tynnere fjellskiplanker. Med tung sekk på ryggen ble det ikke akkurat noen lett oppgave, så han fikk seg både et og annet tryn underveis. Ifølge Øyvind syntes han at snøen smakte bedre nede i Skagadalen enn oppe på Storen. Lurer på hva det kan skyldes.

På grunn av all løssnøen var det ikke bare å kruse ut de flate partiene av dalen uten et stavtak. Her fikk vi ingenting gratis. Den siste bakken ned mot flaten før Turtagrø sluttet det heldigvis å snø slik at det var lettere å se framover uten å føle seg som halvt blind. Her fikk samtlige en fin skiopplevelse, spesielt i de partiene det ikke var så bratt.

Det var med et stort smil om munnen at vi ankom bilen på Turtagrø. 17,5 time hadde vi vært på tur, og vi hadde opplevd så mye de siste timene at det føltes som en evighet siden vi startet. Nå var det bare å komme seg hjem, spise en bedre wokmiddag hos dama til Gustav, dusje og la inntrykkene synke inn idet vi alle tre sluknet som et lys i hver vår lune seng, vel vitende om at nok en drøm hadde blitt til virkelighet.

Takk for en uforglemmelig tur, Gustav og Øyvind!

Kart

Kart med inntegnet rute.
Kart med inntegnet rute.

User comments

  • -
    avatar

    Bilder

    Written by geirmy 20.01.2017 00:13

    Takk for fine bilder! Kan du si hva slags kamera dere har brukt?

    • -
      avatar

      Sv: Bilder

      Written by 500fjell 22.01.2017 19:57

      Mine bilder er tatt med mobilkamera Samsung S5. Øyvind sine bilder er tatt med Canon 5D med 24-70mm linse. :)

  • -
    avatar

    De gærne har det godt !

    Written by Snilen 19.01.2017 21:54

    Hva blir det neste ? Nyttårsnatta der oppe ?

  • -
    avatar

    Halvsprø guttedrøm!!

    Written by Eikås 19.01.2017 15:49

    Nydelige bilder og virkelig sansen for eit "halvsprøtt" friluftsliv/alpinliv :) Dette må no nesten bli litt historisk!Tipper William C. Slingsby ikkje hadde med bål på toppen i 1876 :)

  • -
    avatar

    For et påfunn!

    Written by Olepetter 19.01.2017 14:11

    ...og fantastiske bilder. Ypperlig lesning på en influensasjuk dag - blir nesten frisk igjen. Andrews renne i is og snø og med stor sekk, du verden: Hvordan opphever du tyngdekraften?

  • -
    avatar

    Hva skal en si...

    Written by Øyvindbr 19.01.2017 12:34

    De fleste kommentarer er brukt opp i de siste åras løp...:)

    Jeg har jo visst om denne drømmen din lenge og skjønt at nå var det like før, du satt på gjerdet og venta rastløst på det rette været. Jeg klarte aldri å finne værvindu for deres del da jeg kikka på yr, men jaggu fant dere det. Gratulerer sjøl om overnattinga uteble!!

    Inspirerende rapport, dette kan jo jeg gjøre på en del enklere stortopper! Fyre toppbål altså. :)

  • -
    avatar

    Elefantastisk!!

    Written by 19topper 19.01.2017 12:16

    Makalaus flotte bilder! Og selv foran Pc her blir en blank i øyekroken av turopplevelsen du beskriver !

  • -
    avatar

    Et eventyr !

    Written by Gunski 19.01.2017 08:44

    Et skikkelig eventyr � Utrolig god rapport og noen fantastiske bilder ���

  • -
    avatar

    tøft!

    Written by Þróndeimr 19.01.2017 00:47

    For bildet sin del må det bli en tur opp, med bålbrenning under klar himmel, helst med nordlys på! ;)

    • -
      avatar

      Sv: tøft!

      Written by 500fjell 19.01.2017 00:52

      Gjentar gjerne turen en gang til hvis du er gira! :)

  • -
    avatar

    #guttedrømmen

    Written by haugert 19.01.2017 00:11

    Gratulerer med inspirerende prosjekt - igjen! :-)

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.