Mollejus - nå er det punktum finale (15.05.2011)


Start point 4,5 km S for Bidjovagge gruber (485m)
Characteristic Backcountry skiing
Duration 7h 45min
Distance 40.0km
Vertical meters 950m
Map
Ascents Mollejus (973m) 15.05.2011

Map

Rute til Mollejus
Rute til Mollejus

Turdata
7t 45min
950 hm
40 km


Turdeltakere
Sondre Kvambekk
Ånund S. Kvambekk

Hasardiøse avstander på vidda! Her ved Bidjovagge gruber med utsikt nordvestover. Beahcegealháldi ses langt bak sentralt i bildet.
Hasardiøse avstander på vidda! Her ved Bidjovagge gruber med utsikt nordvestover. Beahcegealháldi ses langt bak sentralt i bildet.

Så var dagen kommet, med vemod og glede innså vi at denne turen ville bli den siste på meg og pappa sitt Finnmarksraid denne våren. I tillegg ble nok dette den siste skituren på oss for i år. Kvelden før kjørte vi innover veien mot Bidjovagge gruber fra Kautokeino. Fikk oss en liten overraskelse da veien ikke var brøytet lenger enn til der bakkene starter øst for Joalotoaivi. Jaja, turen blir jo bare litt lenger. Våknet til en grytidlig revelje fra morgenfuglen pappa. Han ville våkne i 5-tida, men jeg insisterte på å sove minst en time til. Litt over kl. 06.00 stod vi opp og vi var i gang fra bilen 07.30. Fulgte scooterløypa som gikk oppover og svingte til venstre på toppen like før Bidjovagge. Morraskaren holdt fortsatt selv om sola steikte som en bakerovn på himmelen, derfor fikk vi god glid i utforbakken ned mot Leamšejávrrit der vi tok dagens første rast. Smurte skiene med klister før vi fortsatte. Forlot scooterløypa ved Čiekŋaljávrrit og siktet oss til høyre for Mollejusoalgi. Plutselig fant vi ut at det vi trodde var Mollejus egentlig var Unna Mollejusaš. Men det var ikke verre enn at vi bare holdt til venstre for Mollejusoalgi. Før vi satte inn toppstøtet tok vi oss en lang rast, såpass lang at da vi skulle fortsette var snøen begynt å bli råtten. Tror det har begynt å smelte underfra. Kanskje det er all lemenaktiviteten under snøen som gjør den råtten? Med en del slitsomme gjennomtråkk kom vi fram til den siste kneika. Pappa satset på en rute lenger vest enn min direktevariant. Da vi kom til toppen så vi skispor etter noen som hadde vært her før oss, kan det være Anneli og «mob»? Dette er en av få skispor vi har sett på dette raidet, det går nok mest i scooterkjøring her oppe. Utsikten var i alle fall fin i de fleste retninger. Kunne se over mot Finland sitt høyeste fjell – Halti. Men mest iøynefallende var nok Nordreisa sin kommunetopp – Beahcegealháldi. See you later...

Latmannsliv på Finnmarksvidda
Latmannsliv på Finnmarksvidda

Returen bærte preg av en del tryn i første bakken og mye gjennomslag ellers. Det hjalp å følge sporene våre en god stund, men da vi kom tilbake mot scooterløypa må jeg si det var en velsignelse å følge disse sporene. Noe nyttig får man jo ut av denne kjøringa. :-) Møtte på noen samer på scooter som spurte oss; «er det ikke tungt å gå på ski?». Da svarte vi at det hadde nok vært enda tyngre nå om vi ikke hadde hatt scooterspor å følge. På siste del av turen kom det noen skyer sigende fra sørøst og skyet noe til. Det gjorde snøen tråere i siste bakken ned mot bilen, men med tiden til hjelp kom vi oss fram til slutt. Vi gratulerte hverandre med et særdeles vellykket Finnmarksraid. Er imponert over min 50 år gamle fars seighet når han vanligvis ikke er i så mye aktivitet i hverdagen!

Feiret det hele med en deilig pizza i Kautokeino før en drøyt 2000 km lang kjøretur hjem til Asker gjennom Finland og Sverige ventet... Byttet på å kjøre og sove, så vi brukte omtrent et døgn med noen stopp her og der. Mye skog i Øst-Sverige, men gode veier har de.

Tusen takk for en uforglemmelig måned i Nord-Norge! :-)

Flere bilder

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.