Bukkehøe via Nordøstveggen (07.05.2026)

© Christian Nesset

© Christian Nesset

Har i flere år sett på å vurdert det tydelige hyllesystemet i nordøstveggen på Bukkehøe. Hyllesystemet tenker jeg er en svakhetssone i skyvedekke (Jotundekket), altså et resultat av forskyvningen av Jotunheimen da Grønland kolliderte med Norge for rundt 400 millioner år siden. Alt av høyere fjell i Jotunheimen er en tung og motstandsdyktig bergart som opprinnelig var plassert 300km vest/nordvest. Under kollisjonen ble bergarten forskyvet østover. Selve hyllesystemet (svakhetssonen) kan være ett direkte resultat av et kraftig jordskjelv dypt nede i jordskorpa den gang. Man ser trolig det samme svakhetssonen i form av tilsvarende i hyllesystem i nabofjellet Skardstinden.

Ettersom hyllesystemet skjærer helt gjennom stupet kunne det se ut som et mulig prosjekt for meg alene. Jeg ser for meg at dette hyllesystemet er relativt kjipt med mye løsmasser og lite sikringsmuligheter på sommeren så det beste er kanskje å gå den under gode snøforhold.

Hovedproblemet med vinter/vår er at det alltid henger til dels enorme skavler i stupet ovenfor. I og med at hyllesystemet går på langs blir det til at jeg må oppholde meg i nedfallsområdet veldig lenge og er hovedgrunnen til at jeg ikke vurderte det som trygt nok i fjor og forfjor.

Da jeg gikk opp til breen tidligere i år var skavlene mye mindre enn i de forrige årene, samt at nesten alle skavlene falt ned for tre-fire uker siden. Det var også tydelig å se hvilke deler av hyllesystemet som er utsatt for skavlfall. Mye av stupet ovenfor henger utover som gjør at mange av skavlene faller utenfor selve hyllesystemet. Den siste tiden hadde skavler bygd seg noe opp igjen under varierende vær og temperaturer. Det har vært flere runder med varmegrader nesten helt til topps. Den siste uka har det vært veldig kaldt slik at snøen har fått stabilisert seg ordentlig og faren for skavelbrudd er minimal.

© Christian Nesset

Under rekognosering av ruta tidligere har jeg lagt merke til flere mulige crux på ruta. Mest spent var jeg på om det i det heletatt gikk ann å komme seg opp på hyllene da breen ligger 30-40m under med glatte sva mellom seg. Jeg hadde sett for meg 3-4 mulige løsninger på avstand, men måtte selvsagt vente til jeg kom mye nærmere for å se om det er løsbart.

Med meg hadde jeg tatt med et 20m tau, 10-15 nøtter og kamkiler, samt øvrig sikringsutstyr. Hadde også tatt med snøsaga for å sage meg gjennom skavel på toppen om nødvendig.

I bildet over vises ruta jeg gikk med fargeinndeling.
Grønn = enkel snøvassing uten eksponering
Gul = Medium eksponering samt forsiktig sikringsrutine
Rød = Svært høy eksponering samt tekniske partier (miksklatring eller klyving og klatring over grad 2)

© Christian Nesset

© Christian Nesset

Jeg startet turen fra Geitsætre og brukte litt over 2 timer opp til innsteget øverst på breen. Her la jeg igjen skiene da jeg helst ikke ville drasse på de oppover her. Etter litt observasjoner fra siden var jeg ganske trygg på at de enkleste variantene for å komme seg opp på hyllesystemet måtte være inne i renna eller pilaren utenfor så jeg gikk inn dit for å se nærmere.

På dette tidspunktet var jeg i stor tvil på om dette ville la seg løse. Løsningene så bratte og eksponerte ut. Mye av fjellet så enten glatt ut eller porøst og dårlig, utsprengt av stadige steinsprang ovenfra. Jeg nølet litt med å gå inn under veggen, da starten av ruta var ganske eksponert i forhold til skavlfall ovenfra. Dette var et sted jeg ville helst tilbringe minst mulig tid, men grunnet vanskelighetene i starten ville det fort gå litt tid.

© Christian Nesset

Jeg prøvde meg først rett på renna/diederet. Klatret noen meter opp, og ruta videre så forsåvidt ikke skrekkelig ut, med mange gode tak, men dog vertikal i 12-15 meter. Ønsket mitt var å bruke minst mulig tid her grunnet skavlfall-eksponeringen så jeg håpet å unngå bruk av tau opp hvis mulig. Altså en spennende håndtering av risikovillighet mellom det å frisolere eksponert klatring mot tidsbruk i eksponering.

Pilaren ut til høyre så mindre vertikal ut enn selve diederet, så jeg håpet at den gav noe mindre eksponert/vertikal klatring i hvertfall. Jeg klatret ned 15-20m og gikk ut ett lite hyllesystem på snø til jeg var utpå pilaren. Videre opp over tørt fjell med noe is og snø. Det som var is var hovedsaklig de-laminert så den slo jeg ut og brukte heller fjellet. Eksponeringen økte men jeg kunne sikre meg med kamkiler, nøtter og slynger i gode riss og sprekker samt flere gode nabber.

Rundt 3-4 meter før jeg kom inn på hylla begynte pilaren å runde av. Her ble det dessverre kortere mellom gode tak og jeg fant ingen sikringsmuligheter bortsett fra det jeg hadde av stegjern og hender. Dermed havnet jeg helt på kanten av komforsonen selv om eksponeringa gradvis ble mindre. Føltes veldig godt å få tak i den harde snøen som lå på hylla! Ruta slik jeg gikk den gav klatring opp mot grad 3 flere steder. PS: bildet til venstre ("eksakt rute på pilaren"). Pilaren er mer vertikal enn det ser ut som på bildet.

© Christian Nesset

© Christian Nesset

Kom meg godt inn på hyllesystemet og kunne slappe litt av da det verken var eksponert eller hadde fare for skavelfall inn mot veggen der. Jeg gikk ganske raskt videre oppover til de neste utfordringene som lå på vent etter hverandre. To punkter med eksponert klyving på smale hyllesystemer ble forsert, disse var heldigvis snillere enn det jeg så for meg under rek.

Jeg kom meg opp til rundt 50m fra snøflanken med den store overhengende skavelen. Der ble det raskt svært eksponert med litt tynnere snødekke enkelte steder. Jeg brukte mye tid på denne delen fram til snøflanken. Deler måtte sikres litt med kamkiler og slynger da helningen lå på 60-70 grader. Mye av fjellet var dårlig å måtte kaste ut endel steiner for så å grave meg inn i fjellet for å finne gode tak eller sikringsmuligheter.

© Christian Nesset

© Christian Nesset

© Christian Nesset

© Christian Nesset

© Christian Nesset

Snøflanken med den store skavelen ovenfor ble forsert. Godt å kunne gå i litt tryggere lende enn timen som gikk i konstant eksponering like før. Avslutninga av ruta var jeg veldig spent på. Jeg hadde fire alternativer.
(1) Å fortsette hyllesystemet så mest eksponert ut.
(2) Å klatre opp å på ett eller annet vis grave meg gjennom skavelen på toppen av snøflanken (tidkrevende og høy risiko)
(3) Gikk også ann å klatre ned å ta rappell 10m rundt et hjørne ned til neste snøflanke som ville ha blitt en grei bail out.
(4) Retur samme vei var ganske uaktuelt på dette tidspunktet.

Jeg fortsatte på hyllesystemet og rundet på oversiden av en pilar. Her satte jeg standplass og sikret meg ut på det som var et skråstilt sva meg dårlig snø på. Snøen glei ut så jeg klatret heller opp på noen helt utrolig eksponerte småhyller med minimalt tak til både hender, isøkser og stegjern (grad 3, kanskje grad 4 opptak/nedtak her, svært eksponert). Heldigvis i tau, så jeg kom meg greit over og videre ut. La ut hele 20m tauet, før jeg gikk tilbake og koblet ned fra motsatt side.

© Christian Nesset

© Christian Nesset

© Christian Nesset

Så ble det noen nye 10m med saktegående traversering på 60-70 graders snøflanke inn under skavelen hvor uttoppinga skulle finne sted. Skavelen hadde falt ned for ei stund siden, så det som sto igjen var en 2-3m høy bruddkant med litt overheng. Snøen var knallhard, så ganske god som sikring, men langt utenfor komforsonen å klatre direkte opp da det gikk i overheng. Fikk etter hvert bygd meg en slags standplass under og fann fram både sag og spade. Det hadde gått 5 timer siden jeg startet i veggen nå. Bruddkanten var så hard at jeg brukte 45min på å sage og spade meg opp de siste 2-3 metrene til jeg kom opp på flatmark. Var godt å komme opp på flatmark igjen etter såpass mange timer jobbing.

© Christian Nesset

Denne ruta er nok ikke gått før, iallefall finner jeg ikke noe informasjon om det i verken klatreførere eller andre steder. Får nesten navngi ruta for Bukkeveien, Bukkestigen eller Bukkeruta eller noe sånt. Andre forslag?

To bilder av de overhengende skavlene.

© Christian Nesset

© Christian Nesset