Storekvelvi og østre skarvet

Date:

29.04.2026

Distance:

176.8km

© Øyvind Brekke I år som i fjor passet eksamensvakt på Felleskjøpet på Gol med værvarslet. I år til og med mer gavmildt enn i fjor, med flere dager med godvær i vente. Riktignok med et stusselig vindvarsel. Og jeg fikk ikke hundepass denne gangen, så lille søte morsomme Aila Gneldrine måtte bli med. Da måtte det bli pulktur og hundebur. Det skulle nok la seg gjøre, det funka jo i Alvdal Vestfjell i påsken med Endre. Skarvheimen-navnet Det skulle vise seg å bli et veldig spesielt gjensyn med Skarvheimen. Jeg har forøvrig registrert en viss motstand mot Skarvheimen-navnet fra enkelte hold, på en måte som ville vært typisk meg. Men selv om navnet er kun drøyt 30 år gammelt så synes jeg det er veldig dekkende. Om ingen topp i Jotunheimen heter Jotuntinden, Jotunpiggen eller Hellstugujotnen så >>>

En spesiell tur...

Date:

16.05.2022

© Øyvind Brekke Jeg var ikke i spesielt reisemodus i 2022. Men noe måtte jeg foreta meg når været plutselig nok en gang ble meldt helt knall rundt nasjonaldagen vår. Dette var helt uvanlig før i tida, men trenden er tydelig: 17. mai blir ofte en godværsdag de siste 5 åra! Hva med Hallingskarvet? Der var det lenge siden jeg hadde vært. Og selv den ivrigste Skarvet på langs-gåer har vel sjelden brydd seg om for eksempel Storeskuta fordi den er en utstikker mot nord som ikke akkurat ligger i løypa. Her kunne jeg få noen nye "nåler"... Og være meg selv fullt ut og overnatte på enten sjølve stortoppen eller på nest høyeste. Det ble til at jeg etter jobb 16. mai kjørte avgårde med Strandavatnet og Raggsteindalsvegen som mål. Klokka 21 var jeg i gang. Det er litt frustrerende å gå >>>

Isbad på Hallingskarvet

Date:

02.09.2017

Gjensyn med Hallingskarvet

Date:

14.03.2009

Min første alenetur til fjells!

Date:

19.07.1994

Characteristic:

Hillwalk

Jeg var ikke akkurat tidlig ute med å gjennomføre min første fjelltur helt på egenhånd, 18-årsdagen var passert med ca 5 ukers margin. Men det har generelt kosta meg endel tid å bli "verdensvant" her i livet, og denne turen hadde jeg sett fram til med skrekkblanda fryd de siste ukene. Togreisa utvikla seg til å bli noe jævla drit, for jeg trudde vogn 4 betydde den vogna som befant seg som nummer 4 fra lokomotivet. Først noen år seinere skjønte jeg opplegget med vill-vest-nummerering av vogner. Det var iallfall et mas uten like med sure folk som maste om plassen sin enda jeg jo følte at jeg først hadde riktig nummer og seinere ikke kunne noe for at jeg ble flytta rundt på måfå. Så vanvittig herlig å komme seg ut av toget ved Haugastøl!! Brenn i helvete ditt jævla dritt-tog >>>