Ny tur til Hatten

Date:

10.07.2019

Riksgrensepoesi i midnattssol

Date:

08.07.2019

© Øyvind Brekke Årets nordnorske høydepunkt for meg ble høyeste fjellet langs riksgrensa. Jeg hadde lenge på forhånd sett meg ut vakre jekselkloss-formete Nuorttasavllo som et ideelt mål for kriteriene (kriteriet?) ensom majestet. Reisen nordover ble utsatt i det lengste på grunn av værvarselet. Men etter litt gode gamle skauen og Valdrestoppnatt og "Drugsheimen" var jeg endelig klar for fjellet jeg hadde sånn i tankene de siste dager og uker. Dette området har jeg tenkt mye på, og jeg drar med én gang fram klisjeen om at hit skal jeg tilbake! Med fiskestang og telt og ellers god gammel topp-feber. Da skal områdene på begge sider av riksgrensa utforskes. Jeg føler at mye av sjela mi hører hjemme her og har godt av den næring en lang vandringstur i disse øde områder kan gi... Nuorttasavllo >>>

Spontan kveldstur til Hatten

Date:

10.07.2018

Beerenbergfølelsen i Sulisfjella!

Date:

09.07.2018

© Øyvind Brekke Jeg hadde selvsagt lyst på Suliskongen, men alene på sommerbre, attpåtil uten ski; det fristet ikke nevneverdig. I bakhodet hadde jeg uansett friskt i minnet fra Svartfjell blant Okstindan i fjor pinse hvor flott det kan være på høye fjell som ikke er fullt så høye som det aller høyeste. Traversen Vardetoppen - Stortoppen fristet overmåte, og Stortoppen (den som peakbooks kanskje beste fotograf mener fortjener et flottere navn) var første Sulistoppen jeg så bilde av. Jeg gledet meg til å se hva dette spennende fjellriket hadde å by på! Det stabile godværet hadde enda ikke kommet til nord. Noe sol var å spore, men det var mest grått og litt regn da jeg kom kjørende mot Sulitjelma. Etter å ha trosset advarsler om dårlig vei og kjøring på eget ansvar kom jeg meg innover mot >>>

Skivebom på Addjektind

Date:

07.07.2018

© Øyvind Brekke Etter Okstindan og masse regn og slit var det godt å komme "hjem" til Kjemåga, den 5 km (på god grusvei etter Nordlandsstandard) bortgjemte nedlagte stasjonen langs Nordlandsbanen jeg trivdes sånn med å overnatte ved i fjor. Men mens jeg satt i bilen og fulgte med på VG-nett på at Belgia var bedre enn Brasil og samtidig ble oppringt av en veldig god venn og ekskollega så kom plutselig to biler kjørende. Hmm, skulle jeg ikke få være i fred her da...? De må ha vært eierne av den nedlagte stasjonen, de virket svært så husvarme og må ha hatt den som feriehus. Følte meg litt påtrengende og kjørte ned til krysset noen hundre meter lenger ned, det må begge parter ha vært fornøyde med. I fjor hadde jeg egentlig Nord-Norgeturens flotteste tur herfra. Ølfjellet var overraskende >>>

Ølfjellet - endelig en smakebit av magi!

Date:

07.07.2017

© Øyvind Brekke Værmessig var ferien min i Nord-Norge tilnærmet komplett skivebom, noe jeg kommer tilbake til i siste avsnitt. Men dette var på mange måter den beste turen jeg fikk nordpå i sommer. Jeg var ikke i slag etter å ha stått opp grytidlig i Mo i Rana etter en altfor kort natt da Oksskolten med Anne og fører Frank var i boks nærmest på overtid kvelden før. Skikkelig hodepine faktisk. Etter et vemodig farvel etter hyggelig samvær med Anne noen dager kjørte jeg alene fra Røssvoll lufthavn nordover mot Saltfjellet og Storjord. Jeg har et forhold til stedet etter Solvågtinden i 2014. Men været var gørrkjedelig, så jeg fikk ta det som det kom, kjøpte kart på nasjonalparksenteret for ordens skyld, og fikk spørsmål om hvor jeg hadde tenkt meg. Ølfjellet kunne jeg bare glemme, der var >>>

Kråktinden - Steigen på sitt beste nok en gang!

Date:

14.04.2017

© Øyvind Brekke Natta i telt ved Brennvika forløp greit, jeg lot meg blant annet imponere av teltet Sondre hadde med seg som opprinnelig var til bruk for «Prosjekt vinterovernatting på Storen». Det var jo omtrent ingen kondens, bare tørr teltduk! Men natta hadde vært vindfull og kald, jeg vet ikke om dette var årsaken, men faktum er iallfall at bilen ikke ville starte denne morgenen. Med Sondre som sjåfør så prøvde jeg og Endre å dytte bilen bakover så langt det lot seg gjøre for å sikre rennafart og forhåpentlig tenning. Men alt vi oppnådde med denne anstrengelsen var et mislykket forsøk som gjorde vondt enda verre, nå sto bilen midt i veien og blokkerte trafikken inn mot og ut fra iallfall én bolig. Hmm, hva nå? Ingen annen råd enn å ringe på hos nærmeste nabo for å spørre om hjelp >>>

Kremtur til topps på Litl Forra

Date:

13.04.2017

© Øyvind Brekke Dette var altså oppvarmingstur del 1 før svenskeeventyret… Og for en start på «opptakten» det skulle bli! I likhet med Sondre og Endre var jeg for lengst betatt og oppslukt av Steigen, men i det vi tok fram utstyr og skulle pakke om og gjøre oss klare for den mektige Forra-toppen jeg faktisk aldri hadde hørt om før fikk jeg meg en solid kalddusj! Jeg hadde i alt utstyrskjøpsstress på forhånd glemt noe vesentlig, å velge rett par ski. Den ene skia var knekt under bindinga… I tillegg hadde jeg på grunn av alle i siste liten-hastekjøp som inkluderte ufrivillige Osloturer pluss slitasje med den sedvanlige vårsjukdommen som alltid prøver seg glemt noe så essensielt som stegjern. Om ikke annet hadde Sondre isøks til låns, men detta var stusselig og pinlig. Plutselig ønsket jeg >>>

Nattbestigning av Solvågtind

Date:

13.07.2014

© Øyvind Brekke Den lange ferden hjemover fra Vesterålen hadde begynt. Mor og far bestilte hotellrom på Rognan, men det gjorde ikke jeg! Nå måtte jeg på en større tur igjen, til tross for at det var hinsides enhver såkalt fornuft. Vi hadde sittet i bil hele dagen bortsett fra den flotte ferjestrekninga mellom Lødingen og Bognes hvor man blant annet ser Stetind, og nå bare måtte jeg bevege meg og få utretta noe. Klokka viste 20.30 da jeg i det flotte været (som hadde vært litt truende i grensetraktene tidligere på dagen) la i vei fra parkeringa ved veien som fører mot Junkerdalsura. Temperaturen var på grunn av tida på døgnet meget passende, og jeg ble tidlig optimist med tanke på å nå toppen i tide. Ideelt ville jeg overnatta der oppe, men da ville det bare bli stress dagen etter. Det er >>>